EPN-V2

MAEMP4200 Helsepedagogikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Health Pedagogy
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet belyser og problematiserer sentrale begreper i helsepedagogikk og sammenhengen mellom begrepene. Helsepedagogiske metoder belyses og operasjonaliseres og digitale løsninger for helseutfordringer belyses og problematiseres. Gjennom egentrening og refleksjon oppnår studenten kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsepedagogiske tilbud til personer med helseutfordringer og deres pårørende, og å trekke brukerkunnskap inn i pasient/bruker- og pårørendeopplæring. Tverrprofesjonelt samarbeid og organisering av helsepedagogiske tiltak, samt betydningen av å være endringsagent på ulike arenaer når det gjelder helsefremming vektlegges.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kan kritisk vurdere begreper og metoder innenfor helsepedagogikk

Ferdigheter

Studenten:

  • studenten kan planlegge, gjennomføre, kritisk vurdere og dokumentere et helsepedagogisk opplegg til pasient(er)/bruker eller pårørende
  • kan i en øvingssituasjon eller på eget arbeidssted anvende kunnskaper og ferdigheter innen helsepedagogikk i et tverrprofesjonelt samarbeid og i samhandling med pasient/bruker og pårørende
  • kan drøfte planlegging og gjennomføring av ulike helsepedagogiske metoder, eventuelt i samhandling med pasient/bruker og pårørende

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan kritisk analysere og trekke inn brukerkunnskap i pasient- og pårørendeopplæring individuelt og i gruppe

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, praktiske øvelser i helsepedagogiske metoder individuelt og i gruppe, gruppearbeid og selvstudier.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • minst 80 % deltakelse i praktiske øvelser innen helsepedagogikk
  • godkjent problemstilling for hjemmeeksamen innen fastsatt tidspunkt

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Vurderingsuttrykk

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens. Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

Sensorordning

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.

Emneoverlapp

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan formidle avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
  • kan erverve og videreformidle detaljert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
  • kan innhente og formidle oppdatert kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
  • kan forklare og utdype behovet for å anvende nyere teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
  • kan forklare generelle fremgangsmåter for resistenstesting og redegjøre for muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
  • kan redegjøre for den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter 

Studenten 

  • kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
  • kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostiseres

Generell kompetanse  

Studenten 

  • kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale bærekraftige strategier
  • kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
  • kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi