Supplementary Teacher Education Programme description

OsloMet – storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og koordinere en kompletterende lærerutdanning for personer med fluktbakgrunn. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Utdanningen er rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til elevene som hele mennesker gjennom undervisning og læring i de skolefagene de har i sin portefølje. En integrert del av studiet er utvikling av ferdigheter i norsk knyttet til lærerprofesjonen, pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt utvikle sin norskspråklige kompetanse. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet skal legge vekt på tett kobling til praksisfeltet.

Mangfoldperspektivet: En av OsloMets verdier er «mangfoldig» og vi har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. I praksisopplæringen legges det til rette for refleksjon omkring blant annet funksjonsevne, ulike forutsetninger for læring, bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Det profesjonsetiske perspektivet: I opplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.

Språk- og læringsperspektivet: Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. I praksisopplæringen trenes studentene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter blir vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetet og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Målgruppen for studieprogrammet er personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har bestått lærerutdanning fra hjemlandet. Studenter som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, vil kunne være kvalifisert til å arbeide i den norske grunnskolen. Det er NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å arbeide i norsk grunnskole.

Kvalifiserte søkere må

• ha søkt og fått godkjenning av sin høyere utdanning hos NOKUT
• ha fullført og godkjent lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området
• oppfylle minimumskrav til norsk gjennom Kompetanse Norge sin språkprøve (eller tilsvarende prøve) på B1-nivå, alle delferdigheter både muntlig og skriftlig
• oppfylle krav til engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• ha oppholdstillatelse i Norge
• ha søkt NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Positivt eller negativt vedtak og all relevant dokumentasjon skal vedlegges søknaden.

Personer med fluktbakgrunn, som oppfyller de overstående opptakskriteriene, vil bli prioritert ved opptak. Andre kvalifiserte søkere tildeles deretter plass.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere prioriteres i denne rekkefølgen:

1. Søkere med fluktbakgrunn som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
2. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
3. Søkere med fluktbakgrunn som har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
4. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.

Før studentene skal ha praksisopplæring, må de levere norsk politiattest (jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kap. 6).

Den kompletterende lærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med studentenes lærerutdanning fra hjemlandet med tanke på fag, fagenes innhold og arbeidsmåter.

Studenten skal etter fullført kompletterende lærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har en bred profesjonsrettet kunnskap i minst et undervisningsfag på 60 studiepoeng eller to fag på 30 studiepoeng og den overordna del av læreplanen
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse og hva som fremmer læring i fagene
• har kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
• har kunnskap om lærerprofesjonen og forståelse for skolen som organisasjon, skolens mandat og verdigrunnlag.

Ferdigheter

Studenten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan sette i verk tidlig innsats og sikre progresjon hos elevene i arbeid med grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljø
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringa til de forutsetningene og behovene elevene har, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringa, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
• behersker norsk muntlig og skriftlig, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og stimulere til demokratisk deltaking
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolevirksomheten
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvingen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

Studieprogrammet består av 120 studiepoeng og tilbys annethvert år. Dette er fordelt på 60 studiepoeng profesjonsfag, som omfatter pedagogikk, kunnskap om det norske samfunn, språkdidaktikk og norsk språkopplæring og 60 studiepoeng fagfordypning i minst ett undervisningsfag, samt veiledet praksisopplæring. Studiet gjennomføres over fem semestre. Studentene må, basert på tidligere lærerutdanning og/eller gjennom den kompletterende lærerutdanningen, ha tilsvarende 60 studiepoeng i minst ett skolefag eller 30 studiepoeng i to studiefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter vanlige retningslinjer og da maksimum 30 studiepoeng. I løpet av første studieår vil det bli gjennomført en samtale for å kartlegge studentenes videre studieløp. Fagtilbudet studentene kan velge, vil kunne variere fra studieår til studieår. Som en del av den kompletterende lærerutdanningen får studentene støtte og veiledning i å videreutvikle sine norskferdigheter.

Første og andre semester i studieprogrammet har en deltidsprogresjon med 10 studiepoeng og 20 studiepoeng. Disse vil likevel kreve stor innsats fra studentene med selvstudier ved siden av undervisningen som tilbys fordi studentene må videreutvikle sine norskferdigheter opptil B2-nivå parallelt med faglig utvikling, bli kjent med den nye rollen som student i Norge og lesing av pensumlitteratur. De andre semestrene i studieprogrammet har normal studieprogresjon som fulltidsstudenter med 30 studiepoeng per semester.

Studenter som velger å søke seg videre inn på master etter endt kompletterende lærerutdanning, må ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget og for øvrig innfri det enkelte masterprogrammets opptakskrav. Søknad om opptak til masterprogrammer skjer da på ordinært grunnlag og i konkurranse med øvrige kandidater.

Kompletterende lærerutdanning (120 studiepoeng) er bygd opp av følgende emner:

• Emne 1: Profesjonsfag – profesjonsrettet norsk (10 studiepoeng)
• Emne 2: Profesjonsfag – lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk (20 studiepoeng)
• Emne 3/4: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)
• Emne 5: Profesjonsfag – mangfold i skolen (15 studiepoeng)
• Emne 6: Profesjonsfag – læring, språk og kommunikasjon (15 studiepoeng)
• Emne 7/8: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)

Studiefagene i syklus 1 fra grunnskolelærerutdanningen består normalt av to emner à 15 studiepoeng, eventuelt ett emne à 30 studiepoeng. Disse emnene kan erstattes med tidligere utdanning i 4. semester.

;

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides gjennom reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % deltakelse i emne 1, 2, 5 og 6. I studiefagene knyttet til grunnskolelærerutdanningen følger studentene studiefagenes krav til fremmøte. For nærmere informasjon, se program-, fag- og emneplaner for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

;

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse
• Førstehjelpskurs
• Kurs i tverrprofesjonelt samarbeid

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan gjennomføre eksamen i emne 6. Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge ved semesterstart.

;

Progresjon

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1–B2. Norskprøven arrangeres eksternt av Kompetanse Norge og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Prøven er en betalingsprøve og instituttet betaler bare for første forsøk. Ytterligere forsøk må studentene betale selv. Studentene må selv sørge for oppmelding til B2-prøven dersom den skal tas utenfor det prøvestedet instituttet har avtale med. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved studiestart.

Studenten må også ha bestått minimum 10 studiepoeng fra de to første semestrene for å kunne starte på tredje semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i høstsemesteret i andre semester.

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Tilsvarende progresjonskrav for praksis gjelder for alle semestre.

;

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i kompletterende lærerutdanning omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som kan være svært ulik den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 30 studiepoeng. I tilfeller der en student har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing på inntil 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det er mulig å søke om permisjon i inntil ett år i påvente av at emner arrangeres.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

I undervisningen vil det benyttes varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med veiledning, gruppearbeid og klasseromsundervisning. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen.

Veiledet praksisopplæring inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 40 dager. B2 på norskprøven er et krav for å gå ut i praksis. I første og andre semester er det derfor ikke lagt opp til praksis, da dette er semestre med hovedvekt på studentenes profesjonsspråklige kompetanse. I tredje semester er det lagt opp til 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefaget. I fjerde semester er det lagt opp til 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra andre semester eller i fag fra tidligere utdanning. I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester. For nærmere beskrivelser av praksisopplæringen, se egen plan for praksisopplæring.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Det legges ikke til rette for internasjonal utveksling eller utenlandsopphold som del av studiet, fordi studentene på studiet allerede har internasjonal og transnasjonal erfaring.

The further education programme in radiotherapy is a full-time programme with a duration of one year. The study programme has a total scope of 60 credits (ECTS). The programme qualifies students for independent work as radiotherapists pursuant to the Regulations relating to Radiation Protection and Use of Radiation (the Radiation Protection Regulations) Section 48 letter e).

The field of radiotherapy is in continuous development. Developments in medical technology are rapid and wide-ranging. New knowledge is being obtained in the areas of oncology, radiobiology and clinical physics. The amount of information about individual patients is increasing, and the available treatment is becoming more and more advanced. This enables more individually adapted treatment that aims to achieve improved life expectancy and/or better quality of life for the patients.

The quality of the available treatment is dependent on the education of radiotherapists who are highly qualified in all areas of the field of radiotherapy. The further education programme in radiotherapy gives the students the necessary basis for working as radiotherapists and a basis for subsequently keeping up-to-date with developments in the field.

Radiotherapists deal with patients in a serious condition, which places great demands on their professional practice. Cancer patients need close follow-up, good information and necessary care. Many patients receive treatment over a long period, and the radiotherapy personnel are often their primary contact.

Radiotherapy is very much an activity where success depends on good cooperation between several disciplines. Improvements in radiotherapy require the different professions to have a good knowledge of each other’s discipline. Radiotherapists must therefore have good knowledge of the work of oncologists and medical physicians.

The programme description was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. The programme description also takes into account the European core curriculum for radiotherapists from the European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO).

The programme’s target group is radiographers.

Bachelor’s degree in radiography or other three-year study programme in radiography.RankingIf the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to how many competitive points they have. Competitive points are the sum of grade points and additional points.

Additional points are awarded for relevant work experience to applicants who have practised as radiographers or similar. Additional points are awarded for relevant education to applicants who have other education in radiography or similar. Ten additional points can also be awarded to applicants who receive a salary/grant from a radiotherapy centre during the period of study.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet for more detailed provisions on admission requirements, ranking and the calculation of points.