M5GRL2100 Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 1 Course description

RLE 1 (30 studiepoeng)

RLE 2 (30 studiepoeng)

Religion, livssyn og etikk

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 4. mars 2019. Redaksjonell endring lagt inn 23. november 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE. Kunnskap om RLE (religion, livssyn og etikk) er viktig for å forstå individer og samfunn, historisk og i dag. Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfoldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i skole- og studiefaget. Samtidig har kristen tro og tradisjon i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass i faget. RLE er et danningsfag og legger et særlig grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag slik dette kommer til uttrykk i formålsparagrafen til skolen.

Studiefaget har fire hovedområder: fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi. Fagdidaktiske perspektiv inngår også i alle hovedområdene, og etikk og filosofi er samtidig gjennomgående. Faget bygger på tema og perspektiv fra vitenskapsområder som religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Samtidig er studiefaget basert på fagdidaktisk forskning og tverrfaglig tenkning som ligger tett opp til lærerens profesjonspraksis. KRLE-lærerne skal derfor kunne legge til rette for undervisning i tråd med ulike typer relevant kunnskap og læreplanen i grunnskolefaget.

Undervisningen skal presentere religioner og livssyn saklig og med respekt for deres egenart, men også med kritiske perspektiv. Studenten skal utvikle relevant vurderings- og handlingskompetanse for møtet med elever på trinn 5-10 i skolen. Faget skal stimulere til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkinger og være kulturåpnende. Det skal i særlig grad kunne fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger, empati og samarbeidsevne.

En KRLE-lærer må kunne forstå det faglige ståstedet til eleven og være en god samtalepartner i spørsmål om religion, sekulære livssyn, etikk og filosofi. Læreren må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer kompetanse på dette området. Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide orienterende og kritisk, men også utforskende og kreativt, og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i dette faget.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE 2 mens de fortsatt er aktive på RLE 1, kan få opptak uten å ha fullført RLE 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE 2 krever fullført RLE 1 eller tilsvarende. Dersom RLE 1 og RLE 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at RLE 1 er bestått før studenten begynner på RLE 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, emne 1 Kultur- og religionsforståelse, jødedom, kristendom, islam og fagdidaktikk (15 studiepoeng) og emne 2 Kultur- og religionsforståelse, hinduisme, buddhisme, livssyn, humanisme, etikk og filosofi og fagdidaktikk (15 studiepoeng).

RLE 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng, emne 3 Kultur- og religionsforståelse, religionsvitenskapelige arbeidsmåter og perspektiver, nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet, filosofihistorie og religionskritikk. Fordypning i religioner, humanisme, etikk og fagdidaktikk. Forsknings- og utviklingsarbeid.

RLE 2 bygger på RLE 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk, og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i vitenskapsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til differensiert undervisning, samt selvstendig skrivearbeid, studentbidrag og trening i å gi underveisvurdering.

Vi sikter mot å arrangere en studietur med vekt på en antropologisk tilnærming til religion for å gi innblikk i sammenhenger mellom kulturell kontekst, hverdagsliv og religion. Også den estetiske dimensjonen vil være et sentralt fokus. Turen blir arrangert dersom det melder seg nok studenter og dersom fagseksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur.

Det vil være arbeidskrav knyttet til turen. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode. Arbeidskravene vil kunne variere noe fra gang til gang og de vil bli presentert ved starten på semestret. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og oppmerksomhet i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. Læreren i KRLE-fagets kontekst skal i særlig grad legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse vil alltid være kontekstuell og stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Tilpasset opplæring

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen. Undervisningen i KRLE skal ta utgangspunkt både i elevenes evner og ulike typer forutsetninger, inklusive den kulturelle bagasjen som elever bringer med inn i klasserommet. Tilpasset opplæring krever oppmerksomhet både på organisering, arbeidsmåter, læringsmiljø og lokal utformingen av læreplaner og vurderingsarbeid. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Undervisningen i RLE skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

Grunnleggende ferdigheter

KRLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig, samt å kunne bruke digitale verktøy. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.

Digital kompetanse

Digital kompetanse tas i bruk på måter som er relevante i faget og som styrker mulighetene for å nå faglige mål. Ulike læringsverktøy og digitalt basert innhold for faget vil være viktig i en kreativ og praktisk utøvingen av faget i skolen. En nøkkelkompetanse er å kunne finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk. I RLE-studiet skal studentene bli kjent med digitale ressurser for KRLE i skolen, noen verktøy med relevans for elevenes læringsarbeid og kunne vurdere ulike digitale læremidler mht. kvalitet, både faglig, fagdidaktisk og teknisk.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen er preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til ulike kulturtradisjoner, religioner, levemåter og verdier, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til blant annet språk, religion, kjønn og seksuell orientering. Verdiformidling i flerkulturelle klasserom blir også en sentral oppgave. Lærerarbeid i KRLE skal møte mangfoldet på en positiv og konstruktiv måte, men også være tydelig på skolens verdigrunnlag.

Yrkesretting

Faget skal bidra til at studenten reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som KRLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i KRLE. I faget tematiseres grunnleggende religions- og kulturkunnskap som en nøkkelkompetanse i et flerkulturelt samfunn. I tråd med dette skal KRLE-undervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Selv om KRLE-faget er ment som et allmenndannende og ikke et yrkesorienterende fag, vil faget bidra med en kulturell kompetanse med relevans for yrkeslivet.

Estetiske arbeidsmåter

Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Religioner og livssyn kommer til uttrykk gjennom ulike modaliteter som fortelling, tekst, bilde, handlinger, gester osv. Dette mangfoldet av uttrykksformer skal på bestemte premisser tas i bruk i undervisningen. Gjennom ekskursjoner til ulike hellige hus kan studenter bli kjent med den særegne estetikken i ulike religiøse og livssynsmessige kontekster.

Internasjonale perspektiver

Studenten skal bli kjent med religion i en internasjonal kontekst, samt få kjennskap til hvordan verdensreligioner kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Dette innbefatter blant annet kunnskap om diasporaidentitet og tilknytning til transnasjonale nettverk. Nyere forskning viser at elever ser på seg selv som verdensborgere, og har en internasjonal horisont for sin selvforståelse. Faget styrker elevenes internasjonale orientering. Deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget, der studenten skal lære håndverk-siden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. I praksis ligger det godt til rette for at studentene begynner å utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Forskningsforankring

Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom personlige meningsuttrykk og et vitenskapelig innhold. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen. FoU-oppgaven er et ledd i å sikre denne kompetansen på et avansert nivå.

Psykososialt læringsmiljø

Alle elever må bli sett og få anledning til utvikling og modning på sine premisser. De må få anledning til å uttrykke seg og medvirke i klassens liv. Faget skal bidra til verdioppdragelse i et flerkulturelt samfunn. Det betyr respekt for ulikhet, vilje til inkludering og evne til å motvirke mobbing. Samiske forhold og rettigheter

Utdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur- og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. I RLE-faget vil særlig samisk religion berøres. Menneskerettigheter og FNs konvensjon om urfolks rettigheter vil bli tematisert.

Bærekraftig utvikling

I religioner og livssyn, filosofi og etikk kommer ulike syn på natur, dyr og dyrevelferd til uttrykk. Skolefaget skal formidle ulike syn, men også bevisstgjøre elevene i en økologisk naturforståelse som ser på natur som mer enn omgivelser og materiale for mennesket.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende KRLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se mer informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for RLE 1 og deleksamen 1 på RLE 2

A: Fremragende.Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god.Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god.Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på RLE 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ein føresetnad for å ta emnet er praktiske og teoretiske kunnskapar som tilsvarer 1. studieår. Bestått karakter i emna MOK1700 og MOK1800 (Multimedial produksjon 1 og 2), eller andre tilsvarande emne er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet vert studentane rangerte etter karakter i emnet MOK1800 Multimedial produksjon 2.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• reportasje for nett og TV
• intervju for nett og TV
• dokumentarfilmteori og -sjangrar
• dokumentarfilmproduksjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmiksar
• kan finne og utvikle saker til nyheiter og dokumentarfilm
• kan visualisere ei historie
• dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• kan lage TV-reportasje og små TV-portrett
• kan lage korte dokumentarfilmar, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Passed all credit-bearing courses in the 2nd year of study, as well as VERPRA21.

Den avsluttande vurderinga i emnet består av to eksamensdelar, begge vekta 50 prosent av sluttkarakteren til studenten:

Eksamensdel 1: Gruppedokumentar, mappeeksamen.

Det blir gitt ei felles gruppevurdering i eksamensdel 1.

Dokumentarproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid og skal innehalde to delar: den ferdige dokumentarfilmen og ei produksjonsprosesspakke. Denne skriftlege prosesspakka må innehalde ei tittelside, pitch, produksjonsplan, arbeid med historieutvikling, distribusjonsplan og "bak kulissane"-materiale for prosjektet. Vi forventar at gruppene inkluderer både tekst og bilete i pakka. Vi ønskjer òg at gruppene legg ved tilleggsmateriale.

Omfanget av dokumentarfilmen er om lag 10 minutt. Omfanget av den skriftlege prosesspakken er 6–9 sider.

Eksamensdel 2: Individuell refleksjonsoppgåve, heimeeksamen.

Det blir gitt ei individuell vurdering i eksamensdel 2.

Denne delen av eksamen er ein individuell heimeeksamen over ein periode på 4 dagar. Det skriftlege essayet skal dokumentere den individuelle arbeidsprosessen til studenten og vise forståing av pensum.

Omfanget av refleksjonsoppgåva er 5–7 sider. Skrifttype og skriftstorleik: Arial / Calibri / Verdana, 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Litteraturliste og illustrasjonar kjem i tillegg.

For å få bestått karakter må studenten bestå begge delane av eksamen. Studentar som ikkje består del 1 av eksamen, kan som gruppe levere ein revidert versjon éin gong. Studentar som har bestått del 1, men ikkje består del 2, kan ta konteeksamen ved å levere del 1 på nytt saman med ein revidert versjon av del 2. Klage kan fremjast etter at karakteren er fastsett.

The following coursework must be approved in order to take the final assessment:

• Project description of up to 1000 words for the bachelor's thesis*
• Participation in teaching related to the chosen specialization topic - 80 percent attendance
• participation in work tasks at the place of employment, minimum 90 per cent attendance
• assessed in accordance with suitability criteria ; Regulations relating to suitability assessment in higher education
• submitted, completed and signed practice documents according to given criteria

*If the project the student is participating in is changed after the original project description has been approved, the student must submit a new project description for approval within given deadlines.

Gradert skala A-F.

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Not relevant