MGMH2100 Health and Nutrition 1, Subject 1 Course description

Mat og helse 1 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Mat og helse som lærerutdanningsfag

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler. Faget gir kunnskap om måltidet og hvordan måltidene er en del av vår danning. Fagdidaktikken gir kunnskap om og innsikt i mat og helse-faget som undervisningsfag og ulike sider ved det å legge til rette for at elever i grunnskolen skal lære faget. Gjennom studentaktive arbeidsformer gis det erfaring med å presentere og diskutere fagdidaktiske emner.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjoner (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan studenten lære å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling. Gjennom praktisk arbeid får studenten kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Mat og helse (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende tema

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I mat og helse er teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver nært knyttet sammen. Studentene vil derfor møte varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledete leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver. Disse arbeidsformene, samt pensum, vil gi studentene kunnskap om klasseledelse knyttet til fagets egenart, samt kjennetegn ved lærerrollen i faget.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Studenten vil jobbe med begrepsforståelse knyttet til redskaper og måleenheter. Dette er viktige forutsetning i faget mat og helse og for arbeid i andre fag.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Denne praktiske tilnærmingen til lærestoffet, som kjennetegner mat og helse, kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Vurdering i mat og helse omfatter blant annet hvordan et produkt lages og leseforståelse av en oppskrift. Studentene må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Mat og helse skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdigheter skriving, lesing og regning, samt bruke muntlige og digital ferdigheter, vektlegges. Studentene vil gjennom praktisk arbeid og skriftlige aktiviteter få kjennskap til hvordan faget kan bidra til en dypere forståelse av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Studentenes digitale ferdigheter oppøves blant annet gjennom praktiske arbeidskrav knyttet til digitale ressurser som kostberegningsoppgave og ulike nettsteder. Videre er informasjonsinnhenting og kildekritikk viktig i faget. Studentene vil måtte utøve kildekritikk ved oppgaveskriving og vurdering av nettsteder (arbeidskrav).

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Faget har den flerkulturelle skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det legges vekt på ulike matretter inkludert norsk mattradisjon, samisk mat, vegetar og matretter fra ulike deler av verden. Studentene vil få kjennskap til tilrettelegging av mat fra ulike kulturer og religioner og kunnskaper om tilrettelegging vedrørende helsemessige hensyn som allergier og som laktoseintoleranse.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Gjennom undervisning i faget mat og helse kan framtidige lærere i faget motivere elevene i grunnskolen til ta videreutdanning, som for eksempel kokk- og servitørfag. Opplæringen skal bidra til å utvikle studentens forståelse av og ferdigheter innen tilberedning, anretning og servering av mat og drikke.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Når det gjelder hovedområdene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur, kan studentene få en forståelse for at teoriundervisningen må være på et høyere nivå i høyere klassetrinn. På lavere trinn vektlegges mer teoriundervisning om matvarene mens næringsinnhold og næringsstoffer utdypes mer i de høyeste klassetrinnene.

Estetiske arbeidsmåter

Den estetiske dimensjonen består av tre hovedelementer: Estetisk opplevelse, estetisk erfaring/praksis og estetisk kritikk. Gjennom evne til å skape, sanse og kommunisere kan studentene få et reflektert forhold til den estetiske dimensjonen i faget. Gjennom praktiske leksjoner og arbeidskrav vil studentene arbeide med det estetisk. Studentledete leksjoner er et arbeidskrav hvor den estetiske dimensjon er vektlagt. Det skal holdes en forevisning eller demonstrasjon av en rett. Arbeidsmåte og sluttresultatet skal være estetisk også med hensyn til farge.

Internasjonale perspektiver

Undervisningen i ett eller flere av temaene i mat og helse kan bli gitt på engelsk, samt at noe pensum er engelskspråklig. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger, og studentene vil få kunnskap om dette gjennom praktiske og teoretiske oppgaver.

Praksistilknytning

Mat og helse har et innhold og arbeidsmåter der studentene skal lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Praktiske leksjoner er en stor del av undervisningen og er lett overførbare til undervisning i skolen. Et nært samarbeid mellom praksislærere og faglærere er vesentlig for at den didaktiske og teoretiske forankringen i faget skal synliggjøres.

Forskningsforankring

Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse. Forskningsforankringen er sikret ved oppdatert litteratur som er nært knyttet til forskning.

Psykososialt læringsmiljø

Trivsel er viktig for all læring, også i mat og helsefaget. Studentene lærer gjennom leksjoner å ha fokus på den enkelte elev. Studenten skal kunne legge til rette for praktiske mestringsopplevelser og bidra til at elevene føler seg trygge og får en opplevelse av å bli sett.

Samiske forhold og rettigheter

Faget mat og helse omhandler temaet samiske mattradisjoner. Studenten vil møte dette både i pensum og i praktiske leksjoner ved tilberedning av samiske retter.

Bærekraftig utvikling

Mat og helse skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Det flerfaglige arbeidet tar for seg bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag, og sentrale temaer er produksjon, transport og konsum av mat.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanene og i praksisplanene for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er)og som går fram av emneplanene for mat og helse og fronter. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Likeledes er det teoretiske leksjoner som omhandler fagdidaktikk og andre temaer som matvarekunnskap viktig for utføring av lærerrollen. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også ut fra en ressursmessig situasjon (utføring, planlegging og innkjøp av matvarer), er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i alle praktiske leksjoner og flere teoretiske leksjoner. Dersom studentene ikke oppfyller kravet om deltaking (80 %), må de levere kompensasjonsoppgaver om sentrale temaer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse er det krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bstått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. OsloMet gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd, og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen.

Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, diskusjon og refleksjon i grupper og ved presentasjoner i plenum. Det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved gjennomføring av prosjekter og studier i grupper kan samarbeid, undervisning og formidling foregå både på Campus og ved eksterne arenaer.

En større fordypningsoppgave/FoU-oppgave som gjennomføres i fagdidaktikk 2 (i andre semester) skal gi innsikt i og erfaring med systematisk undersøkelse, akademisk skriving og arbeidsmåte. Her vil også studentens opparbeidede kompetanse innen design, kunst og håndverk kunne stå sentralt. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid, erfaringer fra praksis og undervisning.

Arbeidsformer:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer og formidlinger
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har egen emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner og/eller kunst-/kulturinstitusjoner. Praksis gjennomføres i hovedsak innen Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene. I 2. semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager med pedagogisk opplegg knyttet til museumsformidling både i 1. og 2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i henhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen.

Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Dette emnet tar for seg mat satt i sammenheng med livsstil og forbruk. Didaktiske perspektiver knyttet til fagområdet er vesentlig i emnet. Alle temaene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Tema 1 Mat og livsstil

• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil
• Mattrygghet og matvarehygiene
• Matallergi og matintoleranse
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter
• Måltidets helhetlige presentasjon

Tema 2 Mat og forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer
• Begrepet trygg mat
• Produktinformasjon og reklame
• Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling
• Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter
• Gjenbruk og gjenvinning

Tema 3 Mat og kultur

• Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest
• Kunnskap om Norsk tradisjonsmat
• Mat i ulike kulturer og religioner
• Samisk mattradisjon
• Hvordan matkultur skaper identitet
• Fagets historie
• endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling
• endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag
• Naturen som ressurs i matlagingen

Tema 4 Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen
• Skole- hjemsamarbeid
• Tilpasset opplæring
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold
• LMS - felles læringsplattform
• Entreprenørskap og/ eller produktutvikling
• Flerkulturelle problemstillinger
• Likestilling

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer
• muntlige presentasjoner

• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.

Studieprogresjon

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av instituttledelsen etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i StudentWeb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått arrangeres ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.