M5GRL2200 Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Mål for emnet er å utvikle kritisk og analytisk tenkning rundt barnevernets virksomhet, og å søke fordypet forståelse av grunnlaget og konteksten for egen yrkesutøvelse, rolle og funksjon. Emnet tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra arbeid i barnevernet, og ved at studentene i seminargrupper arbeider metodisk med kritisk refleksjon og analyserer konkrete erfaringer fra praksis.

Praksis er 4 uker innen barnevernsfeltet, og kan gjennomføres på egen arbeidsplass eller annet praksissted. Det skal inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen som regulerer ansvar og roller, og eventuelt utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Undervisningsspråket er norsk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Se fagplanen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om hvordan barn og familiers erfaringer, hverdagsliv og levekår har betydning for deres situasjon og forhold til hjelpeapparatet
• avansert kunnskap om hvordan forståelse av etnisitet, kjønn, seksualitet, klasse og kultur har betydning for fortolkning og samhandling på ulike nivå i samfunnet
• avansert kunnskap om hvordan tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan gi hjelp til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• avansert kunnskap om forutsetninger for og utvikling av tiltak og metoder i barnevernsarbeid
• avansert kunnskap om forhold som hemmer og fremmer profesjonell utvikling
• inngående kunnskap om kommunikasjon og samhandling, inkludert hvordan bruk av tolk påvirker kommunikasjon og samhandling i barnevernet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og handlinger i lys av ny kunnskap og informasjon
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk velbegrunnet i situasjoner med interessemotsetninger og konflikt
• kan analysere hvordan forhold som klasse, kjønn, etnisitet, alder og seksuell orientering har betydning for samhandling og myndighetsutøvelse i barnevernsarbeid
• kan vurdere om og hvordan egne og andres kulturelle verdier og praksiser påvirker og har betydning for barn og familiers situasjon

kan bruke tolk, vise forståelse for og vurdere kvaliteten av tolkingens rolle i kommunikasjonen

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan de profesjonelles sosiale og kulturelle normer, holdninger, verdier og teoretiske forankring har betydning for oppfatning, forståelse av og arbeid med barn, familier og sosiale problemer
• kan kommunisere med barn og foreldre og andre målgrupper/instanser om barnevernets rolle, vurderinger og konklusjoner
• kan bidra til å koordinere tverrfaglig samarbeid i komplekse situasjoner

Undervisningen gjennomføres parallelt med praksis og veksler mellom forelesninger og arbeid i seminarer på OsloMet.

I seminarene arbeider studentene med utgangspunkt i en modell for kritisk refleksjon systematisk med erfaringer fra egen praksis. Kritisk refleksjon skal bidra til fordypet forståelse av grunnlaget og konteksten for barnevernfaglig arbeid og til å forstå hvordan gitte normer og verdier, samt kulturelle, strukturelle og organisatoriske rammer gir føringer for og påvirker praksis. Studenten vil også gjennom kritisk refleksjon få økt bevissthet om og betydningen av egne normer og verdier og rollen som profesjonsutøver i en kulturell, politisk og institusjonell kontekst.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: 80% tilstedeværelse i praksis.
• Arbeidskrav 2: 80% tilstedeværelse i seminarene.

Dersom fraværet overstiger 20%, og er mindre enn 30%, kan studenten kompensere for fraværet med et arbeidskrav. Har studenten fravær utover 30% kan det ikke kompenseres med arbeidskrav og studenten kan ikke framstille seg til eksamen.

Seminarene er knyttet til praksis der studentene sammen arbeider metodisk med kritisk refleksjon og analyserer konkrete erfaringer fra praksis.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravene ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon av de skriftlige oppgavene én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell praksisoppgave med et omfang på 10 sider (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.