Bachelor in Applied Computer Technology Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer.

Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi.

Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. OsloMet - storbyuniversitetet har en master i Applied Computer and Information Technology (ACIT). Det kan være  krav at bestemte valgemner må inngå i bachelorgraden for å få opptak til masterstudiet ACIT.

Fra og med kull 2019 innføres spesialiseringer under Anvendt Datateknologi som lar studentene velge et sett med emner som sammen med valg av passende tema for bacheloroppgave og ev. andre prosjekter danner en helhetlig spesialisering. Valget gjøres i løpet av 1. studieår.

Følgende spesialiseringer vil være tilgjengelig (med forbehold om nok studenter til gjennomføring):

• Menneske-maskin-interaksjon
• Teknologi-innovasjon og entreprenørskap
• Helse- og velferdsteknologi
• Programmering

Menneske-Maskin-Interaksjon/HCI

Dette er en videreføring av det eksisterende Anvendt-programmet med en styrket fokus på front-end utvikling, menneske-maskin-interaksjon, tilgjengelighet og universell utforming.

Innovasjon og entreprenørskap

Denne spesialiseringen skal gi studentene et motiverende og realistisk bilde av hva det innebærer å starte sin egen teknologibedrift. Programmet inneholder både de teknologiske og de administrative/økonomiske aspekter ved prosessen fra ide til oppstartbedriftens første produktlansering.

Helse- og velferdsteknologi

Det er et stadig økende behov for kandidater med kompetanse i helse- og velferdsteknologi, e-helse og tilrettelegging for en aldrende befolkning. Denne spesialiseringen legger vi til rette for samarbeid med fakultet for helsevitenskap i de spesialiserende prosjektemnene for å sikre faglig relevans.

Programmering

Denne spesialiseringen er beregnet på studenter som ønsker det bruker-orienterte fokus som Anvendt Datateknologi tilbyr, men med et styrket fokus på praktisk programmering. Det kan også være et alternativ for studenter som ønsker å lære programmering men som ikke oppfyller matematikk-kravene på bachelorprogrammene Data-ingeniør eller Informasjonsteknologi.

Se beskrivelse i programplanen

Se beskrivelse i programplanen

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i PHP
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

The programme consists of individual courses with a scope of 10 credits and a final bachelor’s thesis with a scope of 20 credits – making up a total of 180 credits.

The course descriptions indicate whether a course builds on the content of one or more other courses.

Maximum 50% of the programme consists of technical courses (T) and the rest of social science courses (S). Elective courses may include technical courses.

Elective courses

Elective courses can be courses created especially for this purpose or compulsory courses from the bachelor’s programmes in Information Technology and Software Engineering, which are available if there are vacant places. A sufficient number of interested students and necessary capacity and teaching resources in the department are required to set up special elective courses. The faculty cannot guarantee that all elective courses and combinations from other study programmes are possible, because courses may have the same lecture times and exam dates.

Elective courses are only started if a sufficient number of students are registered.

Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts in order to be guaranteed a place.

The overview below shows relevant elective courses, 

Elective courses for academic year 2020-2021

3. semester

• DAVE3600 Apputvikling (T)
• DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)
• ITPE3200 Webapplikasjoner (T)
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)
• DAPE1300 Diskret matematikk (T)
• DATA 3800 Introduksjon til kunstig intelligens (T)
• TEK3800 Teknologiledelse (S)
• TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid

2-6. semester

• DAVE3710 Praktisk IT prosjekt
• DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt
• DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning
• DAVE33740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt
• DAVE3750 Anvendt Kunstig Intelligens og Data Science Prosjekt
• DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt
• DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt
• DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt
• DATA3790 Personvern- og identitetsprosjektet
• 4. semester
• DATA1600 Programutvikling (T)
• DATA1700 Webprogrammering (T)
• DATA2500 Operativsystemer (T)
• 5. semester
• DAPE1300 Diskret matematikk (T)
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)
• ITPE3200 Webapplikasjoner (T)
• DAVE3600 Apputvikling (T)
• TEK3800 Teknologiledelse (S)
• DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)
• DATA3800 Introduksjon til kunstig intelligens
• 6. semester
• DATA1600 Programutvikling
• DATA2500 Operativsystemer
• DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (T) (is not given spring 2022)
• DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T)
• DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (T) (is not given spring 2022)
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester
• (*) Felles valgemne for teknologiutdanningene. 

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning.  Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
• For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem