Bachelorstudium i vernepleie Programplan

Bachelorstudiet i vernepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning er formålet å være en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming, og særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet. Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre. Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning.

Studiet er flerfaglig, og henter kunnskap fra helsefag, psykologi, pedagogikk og samfunnsvitenskap inkludert juridiske emner. Studiet gir en systematisk innføring i etikk, helsefremming og helsehjelp, miljøarbeid, habilitering og rehabilitering, inkludering og rettigheter. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og endringsarbeid er sentralt i studiet. Ivaretakelse av medvirkning og rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse, spesielt til personer med utviklingshemming, er gjennomgående temaer i utdanningen. Gjennom utdanningen legges det til rette for utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

Studiets faglige profil bygger på kunnskapsbasert og flerfaglig endringsarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse.  

Relevans for arbeidsliv

En bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer for arbeid innen offentlige og private helse- og omsorgstjenester, samt pedagogiske virksomheter som barnehage og skole. Vernepleiere kan også arbeide innen mer spesialiserte tjenester som rusomsorg, psykisk helse, habilitering og rehabilitering, barne- og ungdomspsykiatri, pedagogisk-psykologisk tjeneste osv.

Relevans for videre utdanning

Bachelorstudiet i vernepleie kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Særlig relevant er ulike masterprogrammer innen helse- og sosialfag. Enkelte pedagogiske masterprogrammer kan også være aktuelle.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet. 

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt.  Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid. 

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksis inngår som en del av emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (i begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet):

• Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksisemne VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tittelen på fordypningsoppgaven skal fremgå av karakterutskriften.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Programplan godkjent av Studieutvalget HF: 31.5.2017

Sist endret av prodekan 26.11.2020

Videreutdanningen går på heltid over ett år og deltid over to år. Videreutdanningen inngår i masterstudiet og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger. Alle emner i videreutdanningen er obligatoriske.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år). 

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• PSYK3400 Utviklingspsykologi, 10 studiepoeng
• VERB1070 Technology and Society, 5 eller 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng
• PSYK3500 Evolusjon og atferd, 10 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Undervisningen i emnene VERB1070Technology and Society og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil alltid foregå på engelsk. Emnene PSYK2100, PSYK2400, VERB1050, PSYK 3500 og PSYK1420 vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar på emnene. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

5. og 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA20, VERPRA30, VERB1070 Technology and Society og VERB3900 Faglig fordypning.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet. 

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt.  Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid. 

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksis inngår som en del av emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (I begge formene for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veileder fra universitetet):

•  Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet VPSYPRA11/VPSYDPRA11 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksisemne VPSYPRA11/VPSYDPRA11.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved studieopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta praksisstudiet i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår i pensum.