VERB2200 Atferdsanalyse - fra teori til anvendelse Emneplan

Årsstudiet/ første året av bachelorstudiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. De fleste studentene gjennomfører feltarbeid i et land i Sør, én gruppe vil gjøre feltarbeid i Norge.

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare bruk av separat indre konus og prepareringens betydning for valg av løsningsdesign og produksjonsteknikk relatert til krone- og broprotetikk
• kan gjøre rede for laboratorieteknisk arbeidsgang, materialvalg og konstruksjonsprinsipper knyttet til grunnleggende krone- og broprotetikk
• kan forklare bittfunksjon og statiske, dynamiske og artikulatoriske regler for tannoppstilling av helsett i normalbitt
• kan forklare sammenhengen mellom tannerstatningens farge, form og funksjon, og pasientens aksept av produktet
• kan gjøre rede for hva som kjennetegner vitenskapelig tannteknisk kunnskap
• kjenner til forskningsetiske grunnprinsipper og behovet for etterrettelighet tilknyttet vitenskapelig metodebruk
• kan forklare muligheter og begrensninger ved CAD/CAM knyttet til valg av materialer og produksjonsmetodikk for digital fremstilling av fullkroner
• kan gjengi kliniske indikasjoner, kontraindikasjoner og ordinær arbeidsgang for fremstilling av single implantatkonstruksjoner

Ferdigheter

Studenten kan

• selvstendig fremstille tilfredsstillende arbeidsmodeller og antagonistmodeller i gips, samt montere disse korrekt i artikulator
• fremstille fullkroner og små broer ved hjelp av konvensjonelle og/eller digitale produksjonsteknikker med riktig morfologi, passform, materialdimensjoner og bittfunksjon
• utføre maling og innfarging av presintrede materialer for å gjenskape ønsket tannfarge
• glanse single fullkroner og små broer med korrekt overflatestruktur og effekter i henhold til resttannsett/ordreseddel
• stille opp helsett i normalbitt med balansert artikulasjon i henhold til Gysis grunnprinsipper
• utforme protesebasis med riktig anatomisk utstrekning og passform, og naturtro utforming av bukkale støtteflater
• utvise riktig bruk av materialer, maskiner og produksjonsutstyr i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv
• under veiledning planlegge design og arbeidsgang for en enkel single implantatkonstruksjon
• planlegge og gjennomføre et prosjektarbeid med utgangspunkt i en problemstilling og vitenskapelig metodebruk etter gjeldende regler for oppgaveskriving

Generell kompetanse

Studenten kan

• muntlig og skriftlig presentere og reflektere over kvaliteten på eget arbeid
• foreta systematisk kildesøk og referere riktig ved henvisning til fagstoff og forskning i teoretiske oppgaver

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger på laboratoriet
• minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, seminarer og obligatorisk veiledning
• individuelt fremstilt forarbeid til praktisk del av eksamen (prøveplater m/voksvoll til helsett, og CAD av fullkrone) må være innlevert innen en gitt frist.

Kombinert vurdering:

Del 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe på 2-3 studenter, 6000 ord (+/- 10 prosent)

Del 2) To individuelle praktiske oppgaver etter gitte kriterier (tilsvarer 6 laboratoriedager)

Del 3) Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter.

Kombinert vurdering: Del 1 og del 2 må være vurdert til A-E før studenten kan framstille seg til muntlig eksamen. Både del 1 og del 2 gis en midlertidig karakter og vektes likt. Det gis individuell karakter etter muntlig eksamen. Karakteren kan justeres med inntil en karakter, opp eller ned.

Det kan fremsettes klage over karaktersettingen på den skriftlige og den praktiske delen av eksamen. Ved endring av karakter på den skriftlige og/eller den praktiske oppgaven, må studenten opp til ny muntlig eksamen.

Ved ny og utsatt eksamen: Dersom prosjektoppgaven (del 1) og/eller det praktiske arbeidet (del 2) vurderes til F, har studenten(e) rett til å levere inn omarbeidet versjon én gang.

Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Eksamen i høstsemesteret

1. Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på seks timer - 20 studiepoeng. Det benyttes intern og ekstern sensor.
2. Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager der man velger én av to-tre oppgitte oppgaver - 10 studiepoeng. Besvarelsen skal være på 2000 ord (+/- ti prosent), det vil si ca. fem sider. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Eksamen i vårsemesteret

Eksamenen er på 30 studiepoeng og består av to deler:

1. Feltoppgave (gruppeoppgave). Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis samme karakter til alle studentene i gruppen.
2. Individuell muntlig eksamen med varighet på ca. 30 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Karakteren fra de to delene slås sammen til én karakter. Feltoppgaven teller 55 prosent og muntlig eksamen teller 45 prosent. Begge deler må være bestått for å oppnå samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Dersom en student får karakteren F på én av eksamensdelene, er det kun denne delen som må tas opp igjen. Feltoppgaven kan omarbeides til ny eksamen. Muntlig eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter for studiet

Det gis en samlet karakter for studiet der skriftlig eksamen under tilsyn teller 20 prosent, skriftlig hjemmeeksamen teller 30 prosent og samlet karakter for feltoppgaven og muntlig eksamen teller 50 prosent. Alle deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet.

Pensumliste

Pensum som legges til grunn ved eksamen omfatter ca. 3000 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Merk: Pensumlisten er organisert bolkvis, etter timeplanen (s.d.). Noen titler kan opptre under flere bolker (de er i tilfelle markert som ekstra).

Hovedbolker

• MMM : Miljø, mat, mennesker
• KKK : Kultur, kjønn, kunnskap
• GU: Globalisering og utvikling

1. Introduksjon til utviklingsstudier

Eriksen, Tore Linné (2013). "Hva er utviklingsstudier?". Kap. 1 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.)

Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden . FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus (148 s.) Lastes ned: http://www.rorg.no/Ressursguider/Fattigdom_og_ulikhet/index.html

Eriksen, Tore Linné & Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling - en innføring i utviklingsstudier. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal Akademisk.

Merk: De to siste oppføringene er gode som bakgrunn for denne bolken, men er også oppført under andre bolker under, se disse for detaljer.

2. Miljø, mat, mennesker (MMM)Miljø og klima

Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). "Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt". Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1- 4, kap. 6, 7 og 9. (155 s.)

Martinussen, Erik (2013). Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant . Oslo: Manifest forlag. Kap. 2-4, 6 og 10. (106 s.)

Befolkning, migrasjon og urbanisering

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar. s. 85-91, kap. 4, 6 og 10. (80 s.) HiOA har denne elektronisk

Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction . Oxford: Oxford University Press. (120 s.)

Vandsemb, Berit Helene (2013). "Befolkning og utvikling". Kap. 8 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Jordbruk og mat

Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (16 s.)

Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20 s.)

Haugen, Hans Morten (2015). "Land som eiendom eller fellesgode?" Kap. 6 i Haugen,H.M. Kampen om utviklingen Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.)

Jakobsen, Randi (2013). "Mat, marked og rettigheter". Kap. 9 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Renå, Anne Siri (red.) (2008). Oljetønner og kaffebønner. Kampen om ressursene . Oslo: Latin-Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag, s. 87-93, 95-99. (12 s.)

Smedshaug, Anton (2012). Kan jordbruket fø verden? Oslo: Universitetsforlaget. s. 151-229, 259-278, 224-261. (100 s.)

Utviklingsfondet (2012). SULT. Hva skal vi spise i framtiden og hvordan skal vi produsere det? Oslo: Utviklingsfondet. S. 5-27 (22 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no

Utviklingsfondet (2016). Med landbruk som middel. Økonomisk vekst i Afrika. Oslo: Utviklingsfondet. s. 10-15, 22-23, 27-32, 35-36, 38-44 og 50-55 (29 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no

3. Kultur, kunnskap, kjønn (KKK)Kjønn og utvikling

Cairoli, M. Laetitia (2007). "Girl but not woman - Garment factory workers in Fez, Morocco". Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment - Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.)

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar. s. 205-219 og kap. 9. (28 s.) HiOA har denne elektronisk

Chant, Sylvia & M. C. Gutman (2005). "Men-streaming" Gender? Questions for Gender and Development Policy in the Twenty-first Century". Kapittel 17 i M. Edelman and A. Haugerud (red.) The Anthropology of Development and Globalization . Malden, MA: Blackwell Publishing. (8 s.)

Waldrop, Anne (2013). "Kjønn og utvikling". Kap. 6 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Kultur og utvikling

Allen, Tim & John Eade (2000). "The new politics of identity". Kap. 23 i T. Allen & A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.)

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: "Slektskap som avstamning" (12 s.)

Holmquist, Stig & Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen . Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16, 17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.)

Tønnessen, Aud V. (2012). "Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter". s. 98-110 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag. (12 s.)

Waldrop, Anne (2013). "Ubehaget med kulturen". Kap. 5 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

Øyhus, Arne Olav (2012). "Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen" s. 44 - 62 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag (18 s.).

Utdanning og utvikling

Ansell, Nicola (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Introduction, Kap. 5, 6 og 7. (107 s.)

Feldberg, Karen Brit (2013). "Hva betyr utdanning for utvikling?" Kap. 7 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Mageli, Eldrid (2003). "The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia", i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence . Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.)

4. Globalisering og utvikling (GU)Utviklingsteori

Escobar, Arturo (2014). "Development, Critiques of", i G. D¿Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth - A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)

Gudynas, Eduardo. (2014). "Buen Vivir", i G. D¿Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth - A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)

Hansen, Ketil Fred (2013). "Stat og regimer i Afrika sør for Sahara". Kap. 11 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

Pieterse, Jan Nederveen (2010). Development theory . London: SAGE publications. 2nd ed. Kap. 7: "After post-development". (15 s.)

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal akademisk, s. 19-121, s. 126-178, s. 201-218. (174 s.) [Samme som er oppført under Introduksjonsbolken over.]

Globalhistorie

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalhistorie og utviklingsstudier". Kap. 2 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)

Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden . Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9, 11, 12, 14. (165 s.)

Demokrati

Adelman, Irma (2006). "Democracy and Development", i D. A. Clark (red.) The Elgar Companion to Development Studies . Cheltenham: Edward Elgar. 105-111 (7 s.)

della Porta, Donatella (2012). "Communication in movement: Social movements as agents of participatory democracy", kap. 3 i Brian D. Loader and Daniel Mercea (eds.) 2012: Social Media and Democracy: Innovations in participatory politics , London and New York: Routledge. (14 s.)

Haynes, Jeffrey (2012). "Introduction. Thirty-five years of democratization: The third and fourth waves of democracy in perspective" s. 1-9, i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization . London & New York: Routledge. (8 s.)

Heller, Patrick & Peter Evans (2010). "Taking Tilly south: durable inequalities, democratic contestation, and citizenship in the Southern Metropolis." Theory and Society 39.3-4: 433-450. (18 s.)

Ndlela, Martin Nkosi (2016). "Social Media and Elections in Kenya", kap. 33 i Axel Bruns, et al (eds.): The Routledge Companion to Social Media and Politics , New York & London: Routledge. (11 s.)

Sønneland, Anne Margrethe & Lars Leer (2013). "Sosiale bevegelser: kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika". Kap. 10 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.)

Tilly, Charles (2007). "What is Democracy?", i C. Tilly: Democracy , Cambridge: Cambridge University Press. 1-25 (25 s.)

En globalisert verden

Balsvik, Randi Rønning (2010). Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv . Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 7, s. 195-230. (36 s.)

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?", Kap. 3 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

McMichael, Philip (2012 ). Development and social change: A global perspective . (Fifth Edition). Los Angeles/London: Sage Publications, kap. 3-6, 8. (162 s.)

Nordhaug, Kristen (2013). "Utviklingsland i det internasjonale systemet". Kap. 4 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)

Bistand

Balsvik, Randi Rønning (2016). Norsk bistandshistorie . Oslo: Samlaget. (115 s.)

Eriksen, Tore Linné & Oddvar Smukkestad (2013). "Bistand og utvikling i et nytt landskap". Kap. 12 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

6. Områdekunnskap og feltarbeid

Her skal du lese Kina og Midtøsten. Du skal også lese den regionen du skal reise til. I tillegg skal du velge enav de to andre reiseregionene. I tilleggs-regionen skal du ikke legge til de 100 sidene for reiseland.

Afrika

Eriksen, Tore Linné (under utgivelse). Afrikas historie. Fra de første mennesker til i dag . Kristiansand: Portal. Kap. 10-13. (Manusversjon. 60 s.)

Gordon, April A. (2013). "Women and Development", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013).Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 10, s. 305 - 333) (28 s.)

Gordon, April A. & Donald L. Gordon (2013). "Trends and Prospects", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013). Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 13 (417-444) (28 s.)

Mateos, Oscar (2015). "From ¿Tragedy¿ to ¿Miracle¿? Africa in the New Multipolar Context". Barcelona: Ediciones Rondas. (28 s.)

Muriaas, Ragnhild Louise (2011). Afrikanske utfordringer: En innføring i afrikansk politikk . Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1 og 3 (28 s.)

+ 100 sider fra reiselandet.

Latin-Amerika

Bull, Benedicte (2015). Latinamerikanske utfordringer . 2. utgave. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.)

+ 100 sider fra reiselandet.

Sør-Asia

Ruud, Arild Engelsen, Geir Heierstad og Lars Tore Flåten (2014). Indiske utfordringer . Oslo: Cappelen Damm. (220 s.)

+ 50 sider fra reiselandet.

Kina

Hansen, Mette Halskov & Stig Thøgersen (2013). Kina: Stat, samfunn og individ (2. utgave). Oslo Universitetsforlaget, kap. 4, s. 75-99. (25 s.)

Midtøsten

Nordhaug, Kristen (2013). Den arabiske vårens framvekst og ujevne utbredelse . Radikal portal, 9. januar 2013. (4 s.). Lastes ned fra http://radikalportal.no/2013/01/09/den-arabiske-vaarens-roetter/

Selvik, Kjetil & Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 6. (26 s.).

Metode og oppgaveskriving

Desai, Vandana & Robert B. Potter (red.) (2006). Doing Development Research . London: Sage. Kap. 2-6, kap. 11, kap. 13-19, kap. 22-25, kap. 27-30. (222 s.)

Johannesen, Asbjørn m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 "Hverdagskunnskap og forskning", Kap. 18 "Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå". (27 s.)

Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1, 4-6. (77 s.)

(Pensumliste ajour: 29. juni 2016)

Gradert skala A-F.

Alle hjelpemidler er tillatt i del 1, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis. På del 2 kan kandidaten ha med et A4 ark med notater.

20 studiepoeng overlapp med TANN2100 protetikk 2.

1. Historie, politikk, økonomi og samfunnsteori

Temaet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. Andre viktige temaer er sosiale bevegelser, menneskerettigheter og demokratisering. Grunnleggende samfunnsteori og sentrale begreper blir vektlagt.

2. Befolkning, miljø og livsvilkår

Temaet tar sikte på å belyse befolkningsutvikling, klimaendringer, ressursgrunnlag, vannforsyning og matproduksjon og retter søkelyset både mot lokale og globale miljøutfordringer. Sammenhengene mellom internasjonal migrasjon, fattigdom og utvikling vektlegges, og intern migrasjon blir tatt opp i sammenheng med livsvilkår på landsbygda og i byene. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til befolkningsutvikling og livsvilkår.

3. Kultur, kunnskap og kjønn

Temaet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring.

4. Områdekunnskap

Temaet gir en innføring i sentrale trekk ved historie og samtidsforhold i Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Midtøsten og Norge. Skjønnlitteratur inngår også i dette hovedtemaet.

5. Metode, kildekritikk og formidling

Fordi feltarbeidet er en viktig del av studiet, krever dette grunnleggende kunnskaper om feltarbeidsmetoder, med vekt på kvalitative metoder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysninger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på, vil bli gjenstand for analyse og diskusjon.