VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp Emneplan

I dette emnet skal studenten integrere kunnskap fra tidligere teoretiske emner og anvende kunnskapen i praksis. Studentene skal utføre grunnleggende stell og pleie, administrere rekvirerte legemidler i samarbeid med praksisveileder, samt tilegne seg en helhetlig forståelse for ulike omsorgsbehov. Studentene skal sette seg inn i rammene for tjenesteytingen, ha fokus på brukermedvirkning og flerfaglig samarbeid.

Emne VERPRA10 omfatter 9 uker brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner. I tillegg kommer to seminaruker - én uke i forkant og én uke i etterkant av praksisperioden. I uka forut for praksis er det forarbeider til praksis. Det settes fokus på rollen som student i praksis, veiledning og syntetisering av kunnskaper fra de ulike emnene som har vært avholdt til nå i utdanningen. Refleksjon over praksiserfaringer gjøres i uka etter praksis.

Godkjente arbeidskrav fra førsteårsemnet VERB1500, samt bestått alle øvrige emner fra 1. studieår.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
• kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
• kan beskrive saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
• kan gjøre rede for virksomhetens rapporterings- og journalsystem
• kan gjøre rede for innhold og struktur i ulike typer rapporter på tjenestestedet
• kan gjøre rede for symptomer på sykdom
• kan gjøre rede for behandling av de vanligste sykdommene og rehabiliterende tiltak
• kan gjøre rede for sykdommens betydning for god helse
• kan gjøre rede for hvordan atferd kan påvirkes av miljøbetingelser
• kan reflektere over omsorg ved livets slutt

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende vernepleierens arbeidsmodell, samt andre relevante verktøy og metoder i planlegging og utøvelse av helsehjelp ved sykdom og helsesvikt
• kan administrere forordnede legemidler under tilsyn av autorisert helsepersonell
• kan bruke Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka ved håndtering av legemidler, med spesiell fokus på virkning, bivirkning og interaksjoner
• kan på selvstendig måte utføre praktiske prosedyrer innenfor eget kompetansefelt i henhold til VAR- Healthcare
• kan gjennomføre basale smittevernrutiner i tjenesteutøvelsen
• kan dokumentere helsehjelp i henhold gjeldende retningslinjer og lovverk
• kan bruke helse- og velferdsteknologiske løsninger på tjenestestedet
• kan anvende grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som aktiv lytting, stille spørsmål og gi konstruktive tilbakemeldinger
• kan anvende oppdatert kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i tjenesteutøvelsen
• kan gjennomføre spesifiserte litteratursøk på norsk og engelsk i relevante databaser
• kan muntlig formidle vernepleierens rolle som autorisert helsepersonell til tjenestestedet

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre grunnleggende pleieprosedyrer og daglig omsorg på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte
• kan utføre faglig forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan identifisere tjenestemottakers ressurser og behov og ivareta disse i et helhetlig omsorgsarbeid
• kan gjøre rede for lover og forskrifter som regulerer tjenester til tjenestemottaker
• kan innhente informert samtykke og ivareta taushetsplikten
• kan vise aktsomhet, respekt og gode samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter i henhold til skikkethetsvurderingen
• kan anvende hensiktsmessige relasjonelle ferdigheter som bidrar til å fremme flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, gruppearbeid, gruppe- og individuell veiledning og selvstudium. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det en praksisforberedende uke forut for praksis og en uke etterarbeid etter endt praksis i de to første praksisemnene. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Følgende må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90 prosent tilstedeværelse
• deltakelse på undervisning, ferdighetstrening, gruppe- og individuell veiledning før oppstart og i løpet av praksisperioden, minimum 80 prosent tilstedeværelse
• innleverte utfylte og signerte praksisdokumenter
• vurdert i henhold til skikkethetskriterier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning
• En refleksjonsoppgave knyttet til praksis på inntil 1000 ord. Studentene får tilbakemelding på notatet

Vurderte praksisstudier:

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studentens oppnåelse av læringsutbyttene i praksisemnene. For å kunne gi en vurdering av studenten kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis.

Ny og utsatt vurdering:

«Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Bestått - ikke bestått

Faglærer etter innstilling fra praksisveileder.