Norsk tegnspråk Programplan

Bachelorstudiet i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Målgruppen for bachelorprogrammet i norsk tegnspråk er personer som ønsker utdanning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel) eller ønsker å arbeide med undervisning og veiledning i og om norsk tegnspråk til voksne som skal lære tegnspråk. For å kunne gjennomføre studieretning tolking i bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og godkjent opptaksprøve.

Søkere som kan dokumentere å ha fullført eksamen i 60 studiepoeng årsstudium i norsk tegnspråk med karakter C eller bedre i løpet av de siste tre år, kan fritas fra opptaksprøven. 

Søkere som har eksamen i faget norsk tegnspråk i videregående opplæring (jf. opplæringsloven § 3-9, dvs. «kan dokumentere videregående opplæring fra skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar») er fritatt fra opptaksprøven.

En godkjent opptaksprøve betyr at kandidaten innehar tilstrekkelige kommunikative ferdigheter i norsk tegnspråk til å ta del i studiets læringsaktiviteter.

For emnet TEGN2220 Voksnes læring og læringskultur (15.stp) er det avvikende opptakskrav for enkeltemnestudenter. Opptakskravet til TEGN2220 er generell studiekompetanse (GSK). Målgruppe er personer som jobber i voksenopplæring eller andre former for undervisning og opplæring av voksne.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
• har kunnskaper om kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
• har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

• er kompetent bruker av norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
• kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
• behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kjenner til og kan bruke relevante digitale verktøy for arbeid med tegnspråk, tolking og tegnspråkdidaktikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
• kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
• kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan demonstrere innsikt i bærekraft-, makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk. Et omfattende egenarbeid utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår i et eget emne på 15 studiepoeng. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teori relevant for tegnspråk, tolking og/eller tegnspråkdidaktikk. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning i kroppsøving. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• Har kunnskap om styringsdokumenter for kroppsøving i skolen
• Har kunnskap om fagets egenart, legitimering og formål
• Har fagdidaktisk kunnskap til å kunne analysere og forstå undervisnings- og læringsprosesser i kroppsøving
• Har kunnskap om elevers læring, sosialisering og utvikling med relevans for undervisning i kroppsøving.
• Har kunnskap om forhold som er viktige for å kunne drive inkluderende undervisning i kroppsøving
• Har kunnskap om ulike former for vurdering
• Har relevant kunnskap om kroppen i samfunns- og naturvitenskaplige perspektiv
• Har kunnskap om sikkerhet og livberging ved undervisnings i kroppsøving
• Har kunnskap om bevegelsesaktiviteter som er aktuelle for undervisning i kroppsøving

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan bruke ulike former for vurdering for å fremme elevers læring
• Kan vurdere elevers måloppnåelse på relevante og hensiktsmessige måter
• Kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• Kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving
• Kan anvendte vitenskaplig kunnskap i undervisning i kroppsøving
• Kan utvikle og bruke egne bevegelsesferdigheter med tanke på undervisning i kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan reflektere over sentrale profesjonsetiske spørsmål med relevans for kroppsøving
• Kan diskutere faglig utviklingsarbeid i kroppsøving med kollegaer
• Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv
• Kan diskutere kroppsøvingsfagets rolle i og bidrag til allmenndannelse

Studiet er et kombinert nettbasert og samlingsbasert tilbud som består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester (hhv. høst og vår). Hvert emne har tre samlinger som går over to dager. Før og mellom samlingene vil studenten få mellomarbeider (arbeidskrav) som knytter samlingenes tema til utvikling av kompetanse på egen arbeidsplass. Studentene skal arbeide med digitale ressurser gjennom en læringsplattform og delta i refleksjonsoppgaver knytta til egen praksis. I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer. Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentens profesjonalitet og rolle som kroppsøvingslærer.

Se hver enkelt emneplan i studiet for informasjon om vurdering og sensur.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018. Redaksjonelle endringer foretatt 9. juni 2017 og 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Redaksjonell endring foretatt 29. januar og 5. mars 2021. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021. Større revisjon med studieretninger godkjent i Utdanningsutvalget LUI 29. november 2021. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 5. desember 2022. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2023.