TEGN3110 Reflekterende praksis Emneplan

Emnet skal øve opp studentenes praktiske tolkeferdigheter, ferdigheter i å bruke språk- og tolkefaglig teori for å reflektere over egen praksis, og øve opp ferdighetene i å begrunne profesjonelle valg (skjønn).

Emneplan ble godkjent av utdanningsutvalget LUI 12. januar 2022 og gjelder fra høsten 2022.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Ingen.

RLE 2 gir fordypning i alle de fire hovedområdene (fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi), dels i emner og perspektiv fra læreplanen for grunnskolen, dels i emner eller perspektiv som utdanningsinstitusjonen eller studenten selv velger. RLE 2 skal videre gi fordypning i arbeidet med yngre (1.-4. trinn) og eldre (5.-7. trinn) barn og hvordan de lærer i faget.

I forbindelse med praksis skal studenten arbeide med lokale læreplaner og vurderinger som fremmer læring og utvikling i faget og særlig arbeide med utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål.

Studiet legger vekt på bruk av estetiske arbeidsformer og digitale ressurser i faget. En skal særlig arbeide med spørsmål knyttet til nyere religions- og filosofihistorie, aktuelle etiske spørsmål og med sammenlikninger av religioner. Det samme gjelder forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering med relevans for skolen.

Sentralt i emne 3 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et RLE-faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Emnet består av praktiske øvelser i alle tolkemetodene, diskusjoner med medstudenter og lærere, og skriftlige innleveringer. Øvelser studentene gjør på egen hånd kan også tas opp på video, og danne grunnlag for diskusjoner i undervisningsøktene, der studentene trenes opp til å analysere egen og andres praksis, og bruke oversettelses-, tolke- og språkfaglige begreper for å beskrive og begrunne praksis. Undervisningen har obligatorisk deltakelse (80%)

Det forventes aktiv deltakelse i undervisningen. For å opparbeide de nødvendige ferdighetene er det helt avgjørende med store mengder egeninnsats utenom undervisningstiden. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav innen gitte frister og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.  

Til sammen tre individuelle arbeidskrav skal leveres inn i løpet av emnet. Disse består av opptak av tolkeøvelser som utføres i samarbeid med medstudenter etter nærmere spesifikasjon fra faglærer, sammen med et refleksjonsnotat på inntil 2 sider over situasjonen der relevant tolkefaglig teori trekkes inn. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av faglærer. Utvalgte opptak kan velges ut som grunnlag for diskusjon i undervisningsøktene med faglærer. Formålet med arbeidskravene er både å trene på konkrete situasjoner og å reflektere faglig over situasjonene som oppstår.

• Arbeidskrav 1: Videopptak av tolkeøvelse (1-5 min, etter nærmere beskrivelse) og inntil 2 sider (700-800 ord) refleksjon jf. den spesifikke oppgaven som er gitt. Tilbakemelding fra lærer.
• Arbeidskrav 2: Videopptak av tolkeøvelse (1-5 min, etter nærmere beskrivelse) og inntil 2 sider (700-800 ord) refleksjon jf. den spesifikke oppgaven som er gitt. Tilbakemelding fra lærer.
• Arbeidskrav 3: Videopptak av tolkeøvelse (1-5 min, etter nærmere beskrivelse) og inntil 2 sider (700-800 ord) refleksjon jf. den spesifikke oppgaven som er gitt. Tilbakemelding fra lærer.

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Eksamen består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum for emnet.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Deleksamen 2: FoU-oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.