Bachelor's Programme in Nursing Programme description

Bachelorutdanning i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning. Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).

Sykepleierutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008) og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.

Sykepleierutdanning

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.

Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.

Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Folkehelse

Folkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.

Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.

Læringssyn

Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.

Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet.

Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.

Faglig integrering

Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra medisinske, naturvitenskapelige, og samfunnsvitenskapelige emner.

Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.

Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.

Faglig progresjon og gjennomgående temaer

Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.

• Helsefremming og forebygging
• Pleie, omsorg og behandling
• Undervisning og veiledning
• Yrkesetisk holdning og handling
• Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Kunnskapsbasert praksis

Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Årsstudiet i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til sykepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet.

Sykepleie er et internasjonalt fag. OsloMet arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid.

Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen. Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning.

Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 2. og 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter. Studentene oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med. Likeledes legges det til rette for å ta imot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene.

Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika. For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie. Videre har OsloMet en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår under "Vurdering/eksamen og sensorordninger".

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og to forsøk i løpet av en praksisperiode, med unntak av flervalgstest i emnetSPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinære eksamen. Manglende innlevering av obligatorisk arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.

Praksisstudienes omfang utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.14). Av disse skal minst 50 uker nyttes til veiledet praksisstudier. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Studiepoengene er fordelt på emnene SPHPRA111, 211, 221, 231, 321 og 331, til sammen 85 studiepoeng. De resterende studiepoengene inngår som del av de øvrige emnene i programmet.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Dette skal turnusplanlegges. Studenten må av pedagogiske og praktiske årsaker påregne å fordele seg på ulike vakter, både dag- og kveldsvakter, men også noen helg- og nattevakter.

Bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet, studiested Kjeller tilbyr praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Oslo og Akershus med hovedvekt på Øvre og Nedre Romerike. I spesialisthelsetjeneste vil studentene i hovedsak ha praktiske studier ved Akershus Universitetssykehus.

Fordeling av praksisstudier

1. studieår:

• SPH1020 Grunnleggende sykepleie: Introduksjonspraksis sykehjem - ca. 5 dager
• SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie: Praksis i sykehjem - ca. 8 uker

2. studieår

• SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis: Praksis i medisinsk avdeling - ca. 8 uker
• SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis: Praksis i kirurgisk avdeling - ca. 8 uker
• SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid: Praksis innen psykisk helsearbeid - ca. 8 uker
• SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner: Praksis i folkehelse, forebyggende arbeid - ca. 8 uker

3. studieår:

• SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger: Praksis i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger - ca. 8 uker
• SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie: Praksis i hjemmesykepleie - ca. 8 uker

Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i OsloMet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Studiets vurderingsformer

Prøve i legemiddelregning

I emnet SPHLEG testes studentenes ferdigheter i Legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk. Eksamen vil normalt bli arrangert 4 ganger i løpet av studieåret. 

Progresjonskrav

For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1020 Grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH1410 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.

For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid være bestått.

For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, kunnskapsbasert sykepleie og samfunnsvitenskapelige emner må SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått.

For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.

For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares.

Midtveisvurdering

Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca.. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 prosent må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20 prosent uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver.

I studieåret 2017/18 vil det forekomme enkelte obligatoriske krav knyttet til pilotgjennomføringen av INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer», se egen beskrivelse på https://blogg.hioa.no/interact/

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår under "Vurdering/eksamen og sensorordninger".

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og to forsøk i løpet av en praksisperiode, med unntak av flervalgstest i emnetSPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinære eksamen. Manglende innlevering av obligatorisk arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010.

Godkjenning 

Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25.01.2008

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21.06.2005

Siste revisjon godkjent av prodekan ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet, 10.04.2019