EPN

Bachelorstudium i sosialt arbeid Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Social Work
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work. 

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409 

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder: 

 Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid 

 Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.  

Målgruppe

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse. 

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Politiattest 

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres fortrinnsvis elektronisk ved studiestart. Les mer om politiattest her: 

https://student.oslomet.no/politiattest 

Læringsutbytte

Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 

 

Kunnskap  Kandidaten: 

  • har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid. 

  • har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap. 

  • har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn. 

  • har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer. 

  • har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer. 

  • har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.  

  • har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.  

  • har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet. 

  • har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor. 

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå. 

  • har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.  

  • har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk. 

 

Ferdigheter  Kandidaten: 

  • kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere. 

  • kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.  

  • kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder. 

  • kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.  

  • kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.  

  • kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner. 

  • kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger. 

  • kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.  

 

Generell kompetanse  Kandidaten: 

  • har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk. 

  • har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.   

  • har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen. 

  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner. 

  • kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer. 

  • kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.  

  • kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis. 

  • kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling. 

  • kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv. 

  • kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.  

  • kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse. 

Innhold og oppbygging

Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved OsloMet tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentral del av studiet.  

Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.  

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer. 

Etiske prinsipper og verdier 

Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.  

Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet. 

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. 

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet. 

Personlig kompetanse 

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. 

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

 

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper.  Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv. 

 

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

 

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

 

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene. Les mer om arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i emneplanene for SOS1160, SOS2150 og SOS3910.

For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.  

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernpedagogutdanningen. 

Universitetsbiblioteket 

Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk. 

Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene.

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen tilsvarende minimum 20 studiepoeng fra høstsemesteret 1. studieår. 

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid. 

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. 

Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet. 

Reglement for praksis 

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått. 

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring. 

Arbeidsoppgaver 

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned). 

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges. 

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet 

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.  

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres. 

Emnet SOS3110 Fordypning i sosialt arbeid og praksisstudium må være fullført og bestått for å få ta emnet SOS3910 Bacheloroppgave.  

Veiledning 

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.   

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden. 

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen. 

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted. 

Praksisveileders vurderinger 

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har 

oppfylt krav til nærvær på praksisstedet 

fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet 

fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid 

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning. 

Vurdering av praksisstudiet 

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen. 

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning 

Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til emneansvarlig. 

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varselet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger. 

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå. 

Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig. 

Klage 

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans. 

Ny praksisperiode 

Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon. 

Utestenging 

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler. 

Saksbehandlingskrav 

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Internasjonalisering

Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det er mulig å søke om å gjennomføre praksisstudiene i 5. semester i utlandet.  

Det stilles særskilte krav til å ta deler av utdanningen i utlandet.  

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. 

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo og omegn. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Regler for studieprogresjon

Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og / eller ikke kan prøves i ved eksamen. All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og / eller medstudenter.  

Krav til obligatorisk frammøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav også alternative arbeidskrav, må være gjennomført innen en angitt frist og være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene. 

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. 

 

Formkrav på skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. 

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. 

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. 

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb. 

Det vises til generell informasjon om eksamen. 

Vurderingsformer 

I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene. 

 

Vurderingsuttrykk 

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.  

Eksamensspråk 

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark. 

Sensorordninger 

Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. 

Begrunnelse og klageadgang 

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2. 

Vitnemål 

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.  

Øvrig informasjon

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

 

Skikkethetsvurdering

Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006: 

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet. 

Studentmedvirkning

Tillitsvalgt

Hvert kull velger to til tre studenter som sine tillitsvalgte. Tillitsvalgt ved det enkelte kull har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet. 

Dialogseminar og dialogmøte 

Hvert år arrangeres det et dagsseminar og et kortere dialogmøte der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, og representanter fra utdanningen deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene.