Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Gjelder fra
- 2017 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Dette toårige masterstudiet er rettet mot grunnopplæringen og bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk.
Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skolen. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.
Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.
Studiet fører frem til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i ... [navn på den fordypningen studenten har tatt], på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education: Specialisation in [name of specialisation].
Målgruppe
Sentrale målgrupper er studenter med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen og lærere og studenter med minst treårig utdanning som vil spesialisere seg for skolefaglig eller pedagogisk arbeid i grunnopplæringen. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for slike fordypninger.
Opptakskrav
Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det generelle grunnlaget for opptak er minst fullført og bestått ett av følgende:
- Treårig allmennlærerutdanning
- Bachelorgrad innenfor grunnskolerettet lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
- Cand. mag.-grad fra universitet eller høgskole
- Annen formelt godkjent, relevant, likeverdig utdanning
Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i minst ett av fagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, pedagogikk, RLE eller samfunnsfag. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår. I utlysningen for det enkelte opptaksår kan fakultetet begrense søkningen til nærmere bestemte fag.
Fordypningskravet danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle søkere må oppgi hvilket 60-poengsfag en vil fordype seg videre i. For fagfordypningen Begynneropplæring i masterstudiet kreves minst 30 studiepoeng i både norsk og matematikk og 60 studiepoeng i ett av disse to fagene. Fordypningen i norsk kan eventuelt bestå av 30 studiepoeng norsk + 30 studiepoeng i lesing/skriving, og for matematikk 30 studiepoeng matematikk + 30 studiepoeng regning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd.
Kvoter
- Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
- Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.
- Kvote 3: Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Se forskriften for nærmere detaljer.
Rangering
Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Stillingsforholdet må tilsvare minst en halv stilling i ett år eller en hel stilling i et halvt år for å telle ved beregningen av godkjent praksis. Det gis 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Det gis ikke poeng for tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.
Igangsetting av fordypningsfagene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
- behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
- har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
- kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
- kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
- kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
- kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Innhold og oppbygging
Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, ett av fordypningsemnene og masteroppgaven). Emnene det første semesteret er felles for alle fagfordypningene og består av to emner, SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk og SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder . Det andre semesteret velger studenten én av fagfordypningene på 30 studiepoeng. Emnet SKUT5910 Masteroppgave utgjør 60 studiepoeng og er lagt til tredje og fjerde semester. Undervisningen det første semesteret av studiet er obligatorisk.
Fagfordypningen i andre semester av studiet skal være en videre påbygning av det fag som studenten allerede har 60 studiepoeng fordypning i, og som det er søkt opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.
Studiet er et fulltidsstudium over to år. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.
Faglig ansvarlig legger ved studiets start frem plan over hvilke temaer fra hvert av områdene i fellespensum det vil bli undervist i. Valg av temaer vil være avhengig av det fagpersonalet som er knyttet til studiet, men vil også kunne basere seg på ønsker og innspill fra studentene.
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Arbeidsmåtene i studiet forutsetter at studentene behersker norsk muntlig og skriftlig slik at de på en selvstendig måte kan oppfylle arbeidskrav og delta i undervisningen. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.
1. studieår
Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk
2. semester
Fagfordypning i kroppsøving og idrettsfag med fagdidaktikk
Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk
Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk
2. semester
Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk
2. semester
Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk
2. semester
Fagfordypning i begynneropplæring
Fagfordypning i pedagogikk
2. semester
Fagfordypning i religion, livssyn og etikk med fagdidaktikk
Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
Arbeids- og undervisningsformer
Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave. Masteroppgavens prosjektbeskrivelse presenteres på oppgaveseminarer midt i tredje semester.
Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.
Veiledet praksisopplæring/praksisstudier
Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.
Internasjonalisering
Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter første studieår og i samforståelse med veileder. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Se de enkelte emneplaner.
Vurdering og sensur
Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.
I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På fagfordypningene og på masteroppgaven er det en intern sensor og en ekstern sensor. På masteroppgaven er veileder sekretær for kommisjonen og deltar på sensurmøtet, men skal ikke være med på karaktersettingen.
Alle de fire emnene må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i ... [navn på den fordypningen studenten har tatt]. Karakterene fra alle studiets fire emner blir påført vitnemålet.