Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4330 Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Mathematics and Mathematics Education
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelseMasterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet skal representere en progresjon eller utvidelse med utgangspunkt i matematikkfagets bachelorutdanning i grunnskolelærerutdanningen. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler studiet temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Matematikkens historiske utvikling er også med i studiet. Fagfordypningen skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.
Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Det går inn på temaer som omhandler læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i skolen. Et overordnet siktemål er at studentene som framtidige lærere skal kunne bli sentrale ressurspersoner i matematikkfaget på sin skole.
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i programplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap i matematikkdidaktikk med klar relevans for grunnopplæringen
- har inngående kunnskap om teorier og metoder innenfor forskning i matematikkdidaktikk
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig matematikkens kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen matematikkdidaktikk
- kan håndtere spørsmål knyttet til skolefaget matematikk på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innen matematikk og matematikkdidaktikk
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra kunnskapsmessig til utviklingen av skolefaglig matematikk
- kan formidle forskningsbasert kunnskap om matematikkdidaktikk skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Innhold
Fordypningen i matematikk skal knytte matematikken til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.
Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på fag med fordypning i matematikk. Likevel er fagfordypningen det emnet som vil bli studert mest på egne premisser. Både matematikkens likhet med og kontrast til andre fag kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at et komparativt perspektiv skal bidra til å problematisere og reflektere over fagenes egenart og skolens generelle mål.
En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoff som finnes i matematikkdidaktikk og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsstudiet i matematikk en er tatt opp på grunnlag av. Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagfeltet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.
Viktige faglige og fagdidaktiske perspektiver:
- matematikk i et historisk perspektiv
- matematikkens plass i skolen
- matematikkfagets utfordringer i et internasjonalt perspektiv
- matematikkfaget sett i et likestillings-, flerkulturelt -og demokratisk perspektiv
- undervisnings- og læringsmessige utfordringer i matematikk
- faglig tilrettelegging for undervisning og didaktisk refleksjon
- læreres undervisningskompetanse i matematikk
- elevers læring av matematikk
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Veiledet praksisopplæring/praksisstudier
Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av to deler:
- et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
- individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.