EPN-V2

SKUT4412 Fagfordypning i begynneropplæring 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Early Literacy and Mathematics 2
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk

Innledning

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. -

Tre sentrale temaer i emnet Den forskende og reflekterende lærer er samfunn og utdanning, vurdering og endring og utvikling med relevans for arbeid på 1. - 4. trinn

Forkunnskapskrav

Se opptakskrav i programplanen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har fordypet innsikt i vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy på individ- og samfunnsnivå
  • har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere teorier og metoder med relevans for begynneropplæring og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers tenkning, utvikling og læring
  • kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier og metoder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne
  • kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med relevans for begynneropplæring og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor begynneropplæring i grunnopplæringen
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Innhold

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoffet som finnes på fagområdene og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsfaget en er tatt opp på grunnlag av (se under avsnittet Opptakskrav i programplandelen). Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor problemområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Fagfordypningen består av to emner: Emne 1 Den praktiserende og reflekterende lærer og Emne 2 Den forskende og reflekterende lærer. Emnene tas parallelt.

Aktuelle fagdidaktiske perspektiver:

  • Begynneropplæring sett i av utviklingstrekk i utdanning og samfunn.
  • Ulike pedagogiske tilnærminger i opplæringen på 1.-4.trinn.
  • Filosofiske perspektiver med relevans for barn og begynneropplæring.
  • Didaktiske utfordringer i begynneropplæring i det digitale samfunnet.
  • Faglig tilrettelegging og ulike vurderingspraksiser i begynneropplæringen.
  • Læreres kompetanse i endrings- og utviklingsprosesser.
  • En forskningstilnærming til bruk av klasseromobservasjoner for å videreutvikle egen praksis.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Se de to emneplanene for hvilke arbeidskrav som må være godkjent før eksamen i emnene kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
  • Studenter skal gjennomføre minst to dagers observasjon på småskoletrinnet, fortrinnsvis i første klasse. Observasjonen skal gjennomføres på bakgrunn av en godkjent problemstilling (nærmere retningslinjer gis ved semesterstart). Studenter som gjennomfører totalt 10 dagers praksis første året på masterstudiet, kan gjøre observasjonen i forbindelse med denne praksisen. Etter gjennomført observasjon leveres et individuelt skriftlig notat på 1000 ord +/- ti prosent. Notatet er en sammenfatning av resultater som skal presenteres og drøftes i et seminarinnlegg på ca. 15 minutter på høgskolen. Studentene skal gi hverandre muntlig respons på innleggene og det er derfor obligatorisk deltakelse på seminaret, og både notat og seminarinnlegg må godkjennes. Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av:

  • Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Sensorordning

Det benyttes intern(e) og ekstern sensor til muntlig eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.