SKUT4390 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk Emneplan

I fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk er målet å utvikle studentens kompetanse som brobyggere mellom de samfunnsfaglige fagdisiplinene og skolefaget samfunnsfag. Studenten skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studenten får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om sentrale klassikere i samfunnsvitenskapene, demokrati og demokratiopplæring, utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
• har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
• kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
• kan forberede et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor samfunnsfag

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
• kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Det vil være seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere en del av pensum. Til hver gang forbereder alle studentene omtrent 3-4 refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum. Dette deles på høgskolens digitale læringsplattform senest 24 timer før undervisningstiden. I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på seminar. Forberedte innlegg til seminarene. Til hvert seminar forbereder studentene 3-4 refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum. Dette deles på den digitale læringsplattformen senest 24 timer før undervisningstiden.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 % deltakelse i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Eksamen består av to deler:

• et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
• individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.