SKUT4390 Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk Emneplan

I fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk er målet å utvikle studentens kompetanse som brobyggere mellom de samfunnsfaglige fagdisiplinene og skolefaget samfunnsfag. Studenten skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studenten får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om sentrale klassikere i samfunnsvitenskapene, demokrati og demokratiopplæring, utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
• har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
• kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
• kan forberede et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor samfunnsfag

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
• kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Det vil være seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere en del av pensum. Til hver gang forbereder alle studentene omtrent 3-4 refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum. Dette deles på høgskolens digitale læringsplattform senest 24 timer før undervisningstiden. I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på seminar. Forberedte innlegg til seminarene. Til hvert seminar forbereder studentene 3-4 refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum. Dette deles på den digitale læringsplattformen senest 24 timer før undervisningstiden.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 % deltakelse i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vitenskapsteori er et verktøy for studentene i utviklingen av masteroppgaven. Emnet gir et overblikk over viktige vitenskapelige tradisjoner og posisjoner og over ulike teoretiske tilnærminger. Forskningsmetoder må ses i sammenheng med både vitenskapsteori, studentens arbeid med masteroppgaven og framtidige lærerarbeid.

Emnet undervises på engelsk hvis engelskspråklige studenter tar emnet.

Ingen.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.