Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4320 Fagfordypning i kroppsøving og idrettsfag med fagdidaktikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Sport Science and Physical Education
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i kroppsøving og idrettsfag har fokus på den betydning kropp og fysisk aktivitet har i læring. Det legges til grunn en vid forståelse av kroppsøving og idrettsfag hvor aktiviteter og emner som er relevante i den 13-årige grunnutdanningen inkluderes. Perspektivene i emnet er human- og samfunnsvitenskapelige. Studentene skal bli i stand til å bruke forskningsbasert teori i analyse og utvikling av kroppsøvings- og idrettsfaglig praksis, samt gjøre rede for sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring. Gjennom fordypningen skal studentene bli i stand til å kunne reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold.
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i programplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om og kan kritisk og forskningsmessig vurdere kroppsøvings- og idrettsfagsfeltets kunnskapsgrunnlag
- har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring
Ferdigheter
Studenten
- kan håndtere og forholde seg kritisk til fagspørsmål i kroppsøving og idrettsfag på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente redegjørelser på utfordringer i kroppsøving og idrettsfagsfeltet både i skriftlig og muntlig form
- kan analysere eksisterende teorier om idrett, friluftsliv og kroppsøving
- kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, fysisk aktivitet og læring
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra til kunnskapsmessig nytenkning i kroppsøving og idrettsfag
- kan selvstendig formidle forskningsbasert kunnskap fra kroppsøving og idrettsfagsfeltet skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan anvende sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
- kan reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold
Innhold
All læring i kroppsøving og idrettsfag er preget av kroppslig erfaring. Det legges derfor vekt på teoretiske perspektiv som drøfter forholdet mellom kropp og læring. Sentrale teoretiske perspektiv kan være:
- Kropp og fenomenologi
- Sosio-kulturelt perspektiv på kropp
- Sosial konstruktivistisk perspektiv på kropp
Emnet belyser også kroppens sentrale betydning i identitetsarbeid. I tillegg belyses dagsaktuelle problemstillinger i kroppsøving og idrettsfag. Eksempel på dette kan være:
- Lærer- eller situasjonsstyrt undervisning?
- Kroppsøving, danning eller helse?
- Samarbeid skole og toppidrett, et dilemma?
- Nye vs. gamle former for friluftsliv
- Kroppsøving - et kjønnet fag?
- Kroppsøving - et assimileringsprosjekt?
- Hva er meningen med idretten?
- Hva er god helse og hvilken rolle spiller skolen?
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Veiledet praksisopplæring/praksisstudier
Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av to deler:
- et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
- individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet
Ny/utsatt eksamen
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.