EPN-V2

SKUT4370 Fagfordypning i pedagogikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Pedagogy
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i pedagogikk er bygget opp på forskjellige perspektiver og faglige emner. Et viktig perspektiv er at emnet er profesjonsrettet. Det blir lagt vekt på kunnskap om læreres utdannelse, profesjons- og identitetsutvikling. Et hovedemne er klasseromsforskning der studentene må lese kunnskapsoversikter og resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning. Kunnskap fra klasseromsforskning gir et realistisk perspektiv på arbeid i skolen, og samtidig oppdatert vitenskapelig kunnskap. En del av undervisning og pensum er lesing og drøfting av didaktiske klassikere som f. eks. Klafki og Dewey. Et vesentlig perspektiv i fagfordypningen i pedagogikk er historisk kunnskap om skoleutvikling og pedagogikkfaget.

Forkunnskapskrav

Se opptakskrav i programplanen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har selvstendig tilegnet kunnskap om pedagogikk som profesjons- og forskningsfag med klar relevans for grunnopplæringen i skolen
  • har fordypet kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig kunnskapsgrunnlaget for utvalgte områder av pedagogikkfaget

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere selvstendige innlegg og standpunkter basert på forskningskunnskap og kjenner til og kan vurdere perspektiver som har hatt innflytelse på utviklingen av pedagogikkfag og skole
  • kan håndtere pedagogiske fagspørsmål på en forskningsbasert forsvarlig måte
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser om relevante profesjons- og forskningsspørsmål i et pedagogisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra med kunnskap til fagutvikling innenfor pedagogikkfaget i et profesjonsrelevant perspektiv
  • kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor pedagogikkfaget skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig mot, integritet og etisk bevissthet

Innhold

Fagfordypningen i pedagogikk skal gi et konkret profesjonsfaglig og forskningsbasert innhold, og knytte innholdet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur, og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, bare det er koblet med didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet, og kombinerer nasjonale og internasjonale perspektiver på pedagogikkfaget med fordypning i det enkelte fag.

Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt. Aktuelle faglige perspektiver kan være:

  • norsk og internasjonal skolehistorie og skoleutvikling
  • nordisk og internasjonal klasseromsforskning
  • perspektiver på læreres profesjonsutvikling
  • norsk og internasjonal lærerkvalifisering
  • perspektiver på veiledningsteori
  • didaktiske klassikere i norsk og internasjonalt perspektiv
  • norske og internasjonale innføringsprogrammer for nyutdannede lærere

I fordypningen vil både historiske perspektiver og pedagogiske klassikere som en hovedregel utgjøre minst en tredel av det samlede fagstoffet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av to deler:

  • et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
  • individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.