SKUT4370 Specialisation in Pedagogy Course description

Fagfordypningen i pedagogikk er bygget opp på forskjellige perspektiver og faglige emner. Et viktig perspektiv er at emnet er profesjonsrettet. Det blir lagt vekt på kunnskap om læreres utdannelse, profesjons- og identitetsutvikling. Et hovedemne er klasseromsforskning der studentene må lese kunnskapsoversikter og resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning. Kunnskap fra klasseromsforskning gir et realistisk perspektiv på arbeid i skolen, og samtidig oppdatert vitenskapelig kunnskap. En del av undervisning og pensum er lesing og drøfting av didaktiske klassikere som f. eks. Klafki og Dewey. Et vesentlig perspektiv i fagfordypningen i pedagogikk er historisk kunnskap om skoleutvikling og pedagogikkfaget.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har selvstendig tilegnet kunnskap om pedagogikk som profesjons- og forskningsfag med klar relevans for grunnopplæringen i skolen
• har fordypet kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig kunnskapsgrunnlaget for utvalgte områder av pedagogikkfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere selvstendige innlegg og standpunkter basert på forskningskunnskap og kjenner til og kan vurdere perspektiver som har hatt innflytelse på utviklingen av pedagogikkfag og skole
• kan håndtere pedagogiske fagspørsmål på en forskningsbasert forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser om relevante profesjons- og forskningsspørsmål i et pedagogisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra med kunnskap til fagutvikling innenfor pedagogikkfaget i et profesjonsrelevant perspektiv
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor pedagogikkfaget skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig mot, integritet og etisk bevissthet

Fagfordypningen i pedagogikk skal gi et konkret profesjonsfaglig og forskningsbasert innhold, og knytte innholdet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur, og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, bare det er koblet med didaktisk refleksjon. Studiet er skolerettet, og kombinerer nasjonale og internasjonale perspektiver på pedagogikkfaget med fordypning i det enkelte fag.

Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt. Aktuelle faglige perspektiver kan være:

• norsk og internasjonal skolehistorie og skoleutvikling
• nordisk og internasjonal klasseromsforskning
• perspektiver på læreres profesjonsutvikling
• norsk og internasjonal lærerkvalifisering
• perspektiver på veiledningsteori
• didaktiske klassikere i norsk og internasjonalt perspektiv
• norske og internasjonale innføringsprogrammer for nyutdannede lærere

I fordypningen vil både historiske perspektiver og pedagogiske klassikere som en hovedregel utgjøre minst en tredel av det samlede fagstoffet.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Sosialt helsearbeid må ses i lys av de sammensatte kunnskapsgrunnlagene for sosialt arbeid og helsearbeid. Emnet gir fordypning i kunnskapsperspektiver i sosialt arbeid i helsetjenestene, og inngående kunnskap om sammenhenger mellom helse, sosiale forhold og livskvalitet. Kunnskapsperspektiver har betydning for hvordan ulike forhold i brukerens hverdagsliv forstås og vektlegges. Kunnskapsperspektiver former både praksisutøvelsen og hjelpetilbudet for brukere i helsetjenester. Emnet gir inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver i sosialt helsearbeid, herunder det biopsykososiale perspektivet, livskvalitet, levekår og helse, livsmestring, mangfoldskompetanse, brukermedvirkning og helsekompetanse, samt språkets betydning. Emnet gir også inngående systemkunnskap, samt kunnskap om juridiske og faglige rammebetingelser, sentrale etiske problemstillinger og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid.

Sentrale temaområder:

• Sosialfaglige perspektiver på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• Etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• Formidling og profesjonsutvikling i sosialt arbeid i helse

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelor i sosialt arbeid.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet
• har inngående kunnskap om samspillet mellom helse, sosiale forhold og den psykososiale situasjonen, herunder kulturelle, emosjonelle og eksistensielle forhold
• har inngående kunnskap om tilnærminger som fremmer mestring, livskvalitet og tilfriskning
• har kunnskap om helsekompetanse, herunder samspillet mellom biopsykososiale forhold, og forhold som hemmer og fremmer den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse
• har kunnskap om tjenesteorganisering og aktuelle lover og retningslinjer innen helsetjenester
• har kjennskap til vitenskapelige metoder
• har kunnskap om etikk og etiske refleksjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale teoretiske perspektiver som analyseredskap på praktiske eller teoretiske problemstillinger
• kan identifisere faktorer som spiller inn på den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse, og anvende disse for å imøtekomme brukerens individuelle behov
• kan anvende relevante lovverk og retningslinjer i konkrete problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan identifisere etiske problemstillinger i klinisk praksis og anvende sentrale etiske prinsipper til tverrfaglig refleksjon og samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av teoretiske perspektiver for tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer
• kan vurdere etiske problemstillinger og arbeide etter gjeldende lovverk og retningslinjer for sosialt arbeid i helsetjenester
• kan stille kritiske spørsmål og argumentere faglig, etisk og teoretisk for anvendte tilnærminger på en nyansert måte

Utdanningen er samlingsbasert og omfatter 2 tredagers samlinger med fysisk oppmøte. I tillegg gjennomføres det 3 éndagers digitale samlinger.

Undervisningsformene i samlingene vil være en kombinasjon av ulike studentaktive og lærerstyrte undervisningsformer. herunder forelesning, seminar og gruppearbeid. I tillegg skal studenten arbeide med semesteroppgaven gjennom semesteret.

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.