Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4380 Fagfordypning i religion, livssyn og etikk med fagdidaktikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Religion, Philosophies of Life and Ethics and Education
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagfordypningen i religion, livssyn og etikk med fagdidaktikk (RLE) har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle RLE-undervisningen i norsk grunnskole basert på forskningsbasert fagkunnskap og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. Fagfordypningen vil vise hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.
Fagfordypningen fokuserer på tre sentrale temaer, på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget, sentrale posisjoner i RLE-fagets forskningsfelt og den praktiske utøvingen av faget med bruk av et mangfold av tilnærminger og arbeidsmåter.
Sentralt vil være hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter RLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking, som stimulerer til dialog og annerkjennelse og slik bidrar til samhold og felles verdigrunnlag.
Forkunnskapskrav
Se opptakskrav i programplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har oppnådd fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
- har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekularisering- og post-sekulariseringsteorier)
- har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
- har oppnådd fordypet kunnskap om det religionsdidaktiske forskningsfeltet, og kunne forstå det i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
- har oppnådd fordypet kunnskap om god fagutøvelse i skolen, om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for RLE-undervisning
Ferdigheter
Studenten
- kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
- kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Innhold
Fagfordypningen tematiserer religion i et nåtidig, historisk og didaktisk perspektiv og knytter denne kunnskapen til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fagfordypningen vil trekke inn komparative perspektiver og både nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid.
Fagfordypningen i RLE består av følgende tre temaer:
- Religion, samfunn og modernitet
- Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk
- Praktisk RLE-undervisning (med fokus på arbeidsmåter og literacy)
Tema1: Religion, samfunn og modernitet
Temaet Religion, samfunn og modernitet gir forståelse av religiøs endring i moderniteten, samspillet mellom religioner, forholdet mellom religion og kultur, og hvilken rolle religioner spiller for utformingen av samfunn i nåtid og i et historisk perspektiv. Temaet gir studentene teoretiske og praktiske redskaper til selv å fortolke og forstå religion og til å håndtere aktuelle utfordringer knyttet til religionsmøter og religionskonflikt i det moderne samfunn.
Tema 2: Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk
Temaet Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det religions- og livssynsdidaktiktiske forskningsfeltet knyttet til skolefaget RLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Religionsdidaktisk selvforståelse og selvdefinering (identitetsperspektiv) og legitimeringsproblematikk vil være sentralt. Ulike forståelser av religion og livssyn kommer i fokus og konsekvensene disse har for fagutøvelse i skolen. Også ulike syn kunnskap, danning, læring og sosialisering blir undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen.
Tema 3: Praktisk RLE-undervisning
Temaet Praktisk RLE-undervisning (praktisk-didaktisk perspektiv) består dels av elementer fra praksisteori og profesjonsteori og dels av studier i relevante arbeidsmåter for utøvelsen av RLE-faget i skolen. Emner som bruk av fortelling i undervisningen, strukturerte samtaler (dialog, filosofi med barn) og ekskursjoner og arbeide med estetiske ressurser som arkitektur, bilder og musikk. Også literacy og bruk av lærebøker og andre læringsressurser blir tematisert.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Veiledet praksisopplæring/praksisstudier
Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Vurdering og eksamen
Eksamen består av to deler:
- et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
- individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet
Ny/utsatt eksamen
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.
Vurderingsuttrykk
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.