Bachelorstudium i psykologi med vekt på atferdsanalyse Programplan

For å kunne påbegynne emnet SPH3920 Bacheloroppgave må første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.

Alle

Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen.

Pensum

Det forventes at studenten anvender forskningsbasert litteratur og kunnskap fra tidligere emner. I tillegg velger studenten mellom 250-600 sider selvvalgt pensum avhengig av tema og metode.

Veileder godkjenner pensum.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 10 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, interteaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, øvelser i laboratorium/praktiske øvelser og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. Digital undervisning, digitale møter og hjelpemidler (som f. eks. Zoom, Kahoot) benyttes i de ulike temaene.

En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesningene fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Videre vil forelesninger brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

Interteaching

Interteaching vil bli brukt som generell arbeidsform i teoristudiene. Interteaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen parvis. Spørsmål til og svar fra faglærer avslutter undervisningsøkten. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

I første studieår benyttes studentassistenter som gruppeleder for organisert gruppearbeid. Studentassistentene rekrutteres fra instituttets masterprogram, kjenner studiet og arbeidsformene og er til hjelp for at nye studenter skal finne seg til rette i studiehverdagen.

Øvelser i laboratorium/ praktiske øvelser og praksisstudier

I flere av emnene inngår øvelser i laboratorium/praktiske øvelser som en sentral læringsform.

Instituttets forsknings- og laboratoriegrupper (dyrestudier, stimulusekvivalens, tidlig intervensjon, kulturell seleksjon, sosial og emosjonell læring i skole) og laboratorier brukes for å få erfaring med og ferdigheter i anvendt og eksperimentell forskning.

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter. Forut for praksis, vil de viktigste ferdighetene bli trent på universitetet gjennom ulike praktiske øvelser. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Særlig aktuelle praksisplasser for studiet er steder hvor læring eller annen atferdsendring fokuseres som skole, barnehage eller lignende. Se forøvrig Vurdering i praksisstudier.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Alle innleveringer skjer elektronisk, og studentene mottar individuell, skriftlig tilbakemelding på disse innleveringene.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. For noen av emnene vil universitetet ha utviklet egne digitale læringsressurser. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emneplan. Emnet PSYK1070 Technology and Society gjennomføres alltid på engelsk.

Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder for hele studiet, men særlig 5. og 6. semester. 5. semester inneholder bare emner fra hovedområdet temaer i psykologi. Mange utenlandske utdanningsinstitusjoner har bachelorprogram i psykologi, slik at det er mulig å finne utbyttbare emner andre steder. I tillegg er 6. semester, hvor studentene skal velge praksisstudier og skrive bachelorsoppgave, godt egnet for utenlandsstudier.

Emnene PSYK1420, Atferdsanalyse 1: generelle prinsipper i atferdsanalyse (høst), og PSYK2100, Forskningsmetode 1: Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode (vår), tilbys på engelsk for innreisende studenter. Ønsker innreisende studenter et studietilbud over et helt semester som er faglige sammenhengende, finnes det muligheter for bachelorstudenter å kombinere de to nevnte emnene med emner på master for atferdsvitenskap dersom studenten har relevant faglig bakgrunn. Hvorvidt studenten har relevant faglig bakgrunn, vurderes og godkjennes av avdelingsleder ved en individuell vurdering. For utenlandske studenter vil også 6. semester kunne tilrettelegges slik at emner som utgjør til sammen 30 studiepoeng kan tilbys. Det gjelder PSYK3910 som enkelt kan tilbys på engelsk i og med at arbeidsspråket er engelsk i de ulike forsknings-/laboratoriegruppene.

Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler OsloMet har samarbeidsavtaler med, finnes på universitetets hjemmesider: https://student.oslomet.no/utveksling-psykologi-atferdsanalyse

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider.

Emneansvarlig godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler ved gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig i samråd med studieleder hvordan arbeidskravet kan kompenseres.

Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, laboratorieøvelser/ praktiske øvelser, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som besvarelser («reaction papers» eller oppsummeringer), utarbeidelse av egne læringsutbytter og skisse til bacheloroppgave som arbeidskrav. For underkjente arbeidskrav, gis det anledning til å forbedre disse og levere dem på nytt. Forbedring/ny innlevering kan gjøres 2 ganger. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet på nytt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

I denne utdanningen vektlegges det å vurdere studentenes kunnskaper ofte. Studentene får ofte tilbakemeldinger på om deres prestasjoner er i samsvar med deres egne ambisjoner og eventuelt justere innsatsen slik at resultatene er mer i tråd med deres egne mål. Dette er også viktig for utdanningsprogrammet for å kunne gi spesifikk veiledning til den enkelte student, gjennomføre evalueringer og forbedre undervisningsopplegg. Det holdes avsluttende eksamen etter hvert emne.

Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra praksisemnene PSYKPRA10 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes.

Mappeeksamen benyttes i fem emner. I disse mappene inngår tester som avlegges underveis i emnet. Testene avlegges under ordinære eksamensbetingelse og er å anse som deleksamener. Resultatene fra testene offentliggjøres for studentene så snart disse foreligger.

Vurderingsformer og –kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg inneholder tabellen nedenfor en samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen.

Alle avlagte emner samt tittelen på bacheloroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet- storbyuniversitetet.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering av praksis

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering basert på læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og praksislærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær inntil 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Godkjenning

Programplanen ble godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 12. desember 2007

Sist behandlet i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 25.11.2020

Siste endringer godkjent av prodekan for utdanning 17.4.2024