Bachelorstudium i psykologi med vekt på atferdsanalyse Programplan

Bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 og § 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet av 01.08.12. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Bachelorgraden er godkjent av The Association for Behavior Analysis International ABAI), som er den internasjonale organisasjonen for forsking i og anvendelse av atferdsanalyse.

Utdanningen fyller også kravene til prekvalifisering for sertifisering gjennom The Board Certified Behavior Analyst® (BCBA®) som Board Certified Assistant Behavior Analysts (BCaBAs).

Den generelle målet med studiet er å lære grunnleggende kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse for å kunne utføre funksjonelle analyser av egen eller andres atferd og å kunne tilrettelegge passende forsterkningsbetingelser for å fremme og opprettholde ønsket atferdsendring.

Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen.

Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet.

Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskaplig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen psykologi, kan dette studie inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi* eller i læring i komplekse systemer/atferdsanalyse. Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse er tilpasset den europeiske EUROPSY-standarden.

*Ved opptak til videre studier gjelder den enkelte utdanningsinstitusjons til enhver tid gjeldende opptakskrav.

Siste semester skrives en databasert bacheloroppgave. Denne oppgaven følger APA-standard og IMRAD- struktur for artikkelskriving.

Psykologi og atferdsanalyse vil være særlig egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, samt andre samfunnsfag.

Relevans for arbeidsliv

Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid innenfor kunnskapsbaserte virksomheter i offentlig sektor, næringsliv og frivillige organisasjoner. Endringsarbeidet kan gjennomføres på individ -, gruppe- eller organisasjonsnivå.

Innenfor arbeid hvor forebygging, behandling og opplæring er sentralt, vektlegges kravet til dokumentasjon i stadig større grad. Metoder som benyttes i dette arbeidet må kunne forankres i anerkjent teori, og prediksjon av resultater anses som viktig både i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Studiet vil derfor være nyttig for alle som ønsker å arbeide med endringsprosesser. Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter.

Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse har to perioder praksisperioder (6 og 9 uker) hvor studentene får erfaring i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre fagpersoner om endringsarbeid generelt og spesielt innen behandling og opplæring.

Studiet retter seg mot personer som ønsker en bachelorgrad innen psykologi hvor atferdsanalyse vektlegges. Bachelorgraden skal utvikle grunnleggende fagkompetanse hos studentene gjennom en utdanning gitt innenfor et atferdsvitenskapelig forsknings- og praksismiljø. Studentene vil tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for videre utdannelse på et relevant masterstudium, og for ansettelse i stillinger hvor slike kvalifikasjoner er relevante.

Opptakskrav er generell studiekompetanse, jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse for studenter som ønsker å ta enkeltemner i studiet hvor forkunnskaper ikke er påkrevd. Søkere vurderes individuelt til de emnene som har forkunnskapskrav.

I forbindelse med opptak til studiet må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om og forståelse for hvordan menneskelig atferd påvirkes og endres i samspill med omgivelsene
• har bred kunnskap om grunnleggende læringsprinsipper og hvordan disse anvendes innenfor ulike områder i samfunnet
• har kunnskap om psykologiens og atferdsanalysens historie
• kjenner til hvordan forsknings- og utviklingsarbeid pågår i fagfeltet
• kan oppdatere og videreutvikle egen kunnskap innenfor psykologi og atferdsanalyse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende atferdsanalytiske prinsipper, gjennomføre funksjonelle analyser og tilrettelegge betingelser for å opprettholde og endre atferd og kulturell praksis
• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid, beskrive fordeler og ulemper med ulike forklaringsmodeller og redegjøre for ulike praktiske anvendelsesmåter
• treffe begrunnede valg for egen fagutøvelse, reflektere over denne og justere egen atferd under veiledning
• finne frem til og sette seg inn i relevant faglitteratur, definere og vurdere psykologiske og atferdsvitenskapelige problemstillinger og anvende ulike metoder for innsamling og analyse av et datamateriale

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger og kan skille mellom fagkunnskap og politiske ytringer
• kan formidle forskning og anvendelse av atferdsvitenskapelig kunnskap skriftlig og muntlig
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen psykologi/atferdsanalyse og gjennom dette bidra til utvikling av god, etisk praksis
• er kjent med vitenskapelige verdier som åpenhet, logisk tenkning, presisjon og etterrettelighet
• kjenner til særskilte etiske problemstillinger og juridiske retningslinjer som gjelder for psykologisk og atferdsanalytisk arbeid
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe
• kjenner til forskningsfronten, nytenkning og innovasjonsprosesser innen psykologi og atferdsanalyse

Bachelorutdanning i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Det faglige innholdet i bachelorgraden kan inndeles i fire hovedområder:

1. Vitenskapsteori og etikk
2. Temaer fra psykologi (utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi)
3. Forskningsmetoder i psykologi
4. Atferdsanalyse i teori og praksis

Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste.

Progresjon i studiet

Under vises hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig for at kunnskap og ferdigheter som bygger på hverandre skal sys sammen til en helhetlig kompetanse.

1. Vitenskapsteori og etikk

består av emnene PSYK1100 - Vitenskapsteori og etikk (10 sp) og PSYK1210 – Generell og historisk innføring i psykologi (15 sp).

Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

2. Temaer fra psykologi

består av emnene PSYK1610 Organisasjon, samfunn og arbeidsliv (5 sp), PSYK1700 – Kognitiv psykologi og nevrovitenskap (10 sp), PSYK3200 – Sosialpsykologi (10 sp), PSYK3400 – Utviklingspsykologi (10 sp) og PSYK3500. Evolusjon og atferd (10 sp).

Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

3. Forskningsmetoder i psykologi

består av emnene PSYK2100 – Forskningsmetode 1 - Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode (10 sp), PSYK2400 – Forskningsmetode 2 – N=1-design, evaluering og dokumentasjon (10 sp) og PSYK2600– Forskningsmetode 3 - Forskningsdesign og statistikk (10 sp). PSYK2100 er forkunnskapskrav for både PSYK2400 og PSYK2600 og må være bestått før disse to emnene kan gjennomføres.

Alle tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

4. Atferdsanalyse i teori og praksis

består av emnene PSYK1420 – Atferdsanalyse 1 Generelle prinsipper i atferdsanalyse - (10 sp), PSYK2200 – Atferdsanalyse 2 - Anvendt atferdsanalyse (10 sp), PSYK2310 – Atferdsanalyse 3 – Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse (10 sp). Disse tre emnene som må tas i angitt rekkefølge og være bestått før bacheloroppgaven leveres.

I tillegg må PSYKPRA10 – Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier (15 sp) være bestått før 3. studieår kan påbegynnes.

Øvrige progresjonskrav:

PSYKPRA10 - Bestått PSYK1420 og gjennomført/fått godkjent arbeidskrav PSYK2200

PSYKPRA2 ­- Bestått emnene PSYK1100, PSYK1210, PSYK1420, PSYK1610, PSYK1700, PSYK2100, PSYK2200, PSYK2310, PSYKPRA10, PSYK2400 og PSYK2600

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, «inter-teaching», seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, øvelser i laboratorium/praktiske øvelser og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene. Digitale hjelpemidler (som f. eks. Kahoot) benyttes i ulike tema.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesningene fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Videre vil forelesninger brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

«Inter-Teaching»

«Inter-teaching» vil bli brukt som generell arbeidsform i teoristudiene. «Inter-teaching» innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen parvis. Spørsmål til og svar fra faglærer avslutter undervisningsøkten. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

I første studieår benyttes studentassistenter som gruppeleder for organisert gruppearbeid. Studentassistentene rekrutteres fra instituttets masterprogram, kjenner studiet og arbeidsformene og er til hjelp for at nye studenter skal finne seg til rette i studiehverdagen.

Øvelser i laboratorium/ praktiske øvelser og praksisstudier

I flere av emnene inngår øvelser i laboratorium/praktiske øvelser som en sentral læringsform.

Instituttets forsknings- og labgrupper (dyrestudier, stimulusekvivalens, tidlig intervensjon, kulturell seleksjon, sosial og emosjonell læring i skole) og laboratorier brukes for å få erfaring med og ferdigheter i anvendt og eksperimentell forskning. I tillegg brukes ulike digitale simuleringsprogram for å gi øvelse i ulike læringsprinsipper.

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter. Forut for praksis, vil de viktigste ferdighetene bli trent på høgskolen gjennom ulike praktiske øvelser. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Særlig aktuelle praksisplasser for studiet er steder hvor læring eller annen atferdsendring fokuseres som skole, barnehage eller lignende. Se forøvrig Vurdering i praksisstudier under kapittelet Vurdering og sensur.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave  

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Alle innleveringer skjer elektronisk, og studentene mottar individuell, skriftlig tilbakemelding på disse innleveringene.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

Studiets målgruppe er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen fagfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, undervisningsstilling ved universiteter og høgskoler eller andre type stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

For å bli tatt opp til studiet må søkeren normalt ha fullført femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå i fagområder som er relevant for lærerutdanning.

Det stilles normalt krav til at søker har karakter B eller bedre på masteroppgaven. Søkere med svakere karaktergrunnlag enn det som normalt kreves for opptak, vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenters at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet (heretter forskriften). Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Opplæringsdelen tilsvarer 30 studiepoeng og forskningsdelen 150 studiepoeng. I opplæringsdelen tilegner studenten seg teoretisk, empirisk innsikt i og metodologisk kompetanse for studier av generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning. I forskningsdelen utvikles evnen til å identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap, samt evne til å problematisere og formidle slik kunnskap.

Studiet legger vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen skal studentene tilegne seg faglig bredde gjennom et felles obligatoriske emne (10 studiepoeng) i «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning», samt fritt valgte emner innen «vitenskapsteori, metode og etikk» (minimum 10 studiepoeng), og valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng).

I forskningsdelen skal studentene utvikle dybdeorientering gjennom arbeid med en vitenskapelig avhandling med sikte på å oppnå forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanning som preges av evne til å identifisere, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Kjønnsperspektiv

Kjønns- og likestillingsperspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Etikk

Etiske problemstillinger diskuteres særlig i emnene vitenskapsteori, forskningsmetodologi og etikk.