PSYK3400 Utviklingspsykologi Emneplan

Emnet er en innføring i hvordan generelle læringsprinsipper er relevante i forbindelse med utviklingspsykologiske begreper som sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. I dette emnet vil det spesielt legges vekt på moderne teorier innenfor utviklingspsykologi, der utvikling sees som et samspill mellom biologiske forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for historiske og moderne utviklingsteorier
• redegjøre for en atferdsanalytisk tilnærming til utviklingspsykologi
• beskrive barns utvikling i prenatal-/fødsel-/postnatalperiode 

Ferdigheter

Studenten kan  

• gjengi og reflektere over sentrale utviklingsteorier knyttet til kognitiv utvikling, kommunikasjon, personlighet, sosial og emosjonell utvikling
• gjengi og reflektere over utvikling av antisosial atferd og atferdsforstyrrelser

Generell kompetanse

Studenten kan:

• beskrive og reflektere over egen presentasjonsteknikk
• beskrive og reflektere over sentrale teorier innen utviklingspsykologi
• diskutere arv og miljø

Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, seminarer med presentasjoner og arbeidskrav knyttet til å lære medstudenter pensum. Seminarpresentasjonene blir vurdert etter bestemte kriterier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

• Minimum 80 % deltakelse på seminarene
• Presentere 1-2 seminaroppgaver
• Identifisere et område for forbedring i presentasjonsteknikk og evaluere dette i egne presentasjoner
• Evaluere 1-2 presentasjoner fra medstudent (både faglig og presentasjonsteknisk)

​

Mappeeksamen, hvor 4 tester og skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), 4 timer, inngår. Alle 4 testene må være bestått for å kunne gå opp til digital, skriftlig eksamen under tilsyn. Alle komponentene må være vurdert til bestått for at eksamen som helhet skal bestås.       

Hvis studenten stryker på én test tas den ene testen om igjen.  Ny/utsatt eksamensgjennomføring av de 4 testene kan gjennomføres én gang før ordinær digital, skriftlig eksamen under tilsyn. Før ny/utsatt digital, skriftlig eksamen under tilsyn vil det være anledning til å gjennomføre en eller flere av testene en tredje og siste gang.

Emnet omfatter utvalgte temaer fra biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi. I biokjemi fokuseres det på strukturelle og funksjonelle aspekter av biologiske molekyler som proteiner (inkludert enzymer), karbohydrater, lipider og nukleinsyrer samt grunnleggende biokjemiske prosesser og energiomsetning i humane celler.

Cellebiologien tar for seg humane cellers struktur/organisering og hendelsesforløpet i cellesyklusen. Transport over plasmamembranen, signaloverføring/kommunikasjon mellom celler og informasjonsflyten fra DNA til proteinsyntese er også sentralt.

Mikrobiologi gir en innføring i hovedgruppene av mikroorgansimer (eubakterier, fungi) og virus med vekt på undergrupperinger av særskilt relevans for farmasi og medisin. Andre sentrale temaer er virkningsmekanismer for antibiotika og prosessene som ligger til grunn for utvikling av resistens, og identifikasjon og klassifisering av mikrober. Laboratoriekurset gir en innføring i grunnleggende molekylærbiologiske og mikrobiologiske teknikker. I den praktiske delen vil studentene også utføre enkle diagnostiske tester.

Emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng:

• Biokjemi 5 studiepoeng
• Cellebiologi 5 studiepoeng
• Mikrobiologi 5 studiepoeng

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• har detaljert kunnskap om utvalgte biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåte
• har detaljert kunnskap om humane cellers oppbygging
• har kunnskap om enzymers funksjon som biologiske katalysatorer og humane cellers energiomsetning
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i transportprosesser, signaloverføring og regulering av celledeling i humane celler
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsflyten fra DNA til proteiner i humane celler
• har kunnskap om strukturelle trekk og egenskaper som kjennetegner eubakterier, fungi og virus samt deres betydning innen farmasi og human medisin
• kan gjøre rede for aktuelle metoder brukt for identifikasjon og klassifisering av mikrober
• kan gjøre rede for antibiotikas struktur og virkningsmekanismer samt forklare hvordan resistens oppstår

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre utvalgte metoder for påvisning og måling av makromolekyler i biologisk materiale
• kan utføre basale genteknologiske analyser
• kan ved bruk av sterilteknikk isolere, rendyrke, identifisere og resistensbestemme ikke-kravstore mikrober
• kan tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester
• kan i samarbeid med andre studenter planlegge, gjennomføre og presentere skriftlig og muntlig laboratorierelaterte prosjektoppgaver innen fagfeltene som emnet omfatter