PSYK2400 Forskningsmetode 2 - N=1-design, evaluering og dokumentasjon Emneplan

I forskning og endringsarbeid er det viktig å kunne formulere presise og operasjonelle mål, velge målemetoder, design og metode som er egnet for å påvise endring, samt å kunne kommunisere funn som er blitt gjort på en klar og tydelig måte.;

Et viktig virkemiddel i planlegging og dokumentasjon av individrettede tiltak er individuell plan, som er lovfestet rettighet for brukere med sammensatte tjenestebehov.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og psykologi. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en klinisk spesialisering for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten kan:

• beskrive gangen i en forsvarlig planlegging og dokumentasjonsprosess
• forklare hvordan vitenskapelige journaler evaluerer og vurderer artikler
• redegjøre for APA standard (Publication Manual of the American Psychological Association);

Ferdigheter

Studenten kan

• lage og begrunne problemstillinger som kan belyses vitenskapelig
• planlegge og gjennomføre en eksperimentell undersøkelse
• skrive en rapport basert på APA-standard
• skrive et sammendrag av og vurdere en vitenskapelig artikkel
• lage og begrunne mål i endringsarbeid og i klinisk arbeid
• utforme en individuell plan;

Generell kompetanse

Studenten kan

• redegjøre for forskjellen mellom mål og tiltak/strategi
• redegjøre for gangen i en vitenskapelig undersøkelse fra planlegging til publikasjon
• formulere overordnede mål (visjoner), generelle mål og spesifikke mål

Kandidaten skal etter å ha fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om systemiske og postmodernistiske perspektiver som danner det teoretiske grunnlaget for familieterapi
• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn og voksne
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og sosialtjenester
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Familiebehandling er et deltidsstudium på fire år normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Arbeidsbelastningen er beregnet til gjennomsnittlig 18 timer per uke, men vil variere noe fra emne til emne og fra semester til semester.

Studiet består av tre deler; teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De teoretiske emnene utgjør 60 studiepoeng, masterklinikk 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng.

Studiestart er obligatorisk. Undervisningen foregår på dagtid og er hovedsakelig organisert i bolker. Det betyr at studentene gjennomfører undervisning og eksamen i ett emne før neste emne begynner. Undervisningen er ikke samlingsbasert.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen. Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode.

Emnet Masterklinikk går over fem semestre med oppstart i andre semester og eksamen i sjette semester. Studentene velger i fjerde semester mellom emnet Kunnskapsproduksjon i sosialfag, kvantitativ metode og emnet Kvalitative forskningsmetoder- og design. Det metode-emne en student ikke tar i fjerde semester, tar studenten i sjette semester. Det anbefales at studenten velger den metoden hen planlegger å anvende i sin masteroppgave i fjerde semester.

Oppstart av Masteroppgave i familiebehandling er i sjette semester. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg til vil bli presentert i sjette semester på instituttets mastertorg. I sjette semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Masteroppgaven leveres i åttende semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det varierte læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet med aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe er gjennomgående i studiet.

Undervisningen foregår på dagtid og er hovedsakelig organisert i bolker hvor studenten gjennomfører undervisning og eksamen i ett emne før studenten starter på neste. Læringsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, muntlige framlegg, diskusjoner, øvelser, ferdighetstrening og trening i praktisk utøvelse av familieterapi. I tillegg legges det til rette for arbeid i kollokviegrupper gjennom studiet. Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

I emnet Masterklinikk får studenten trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Praksisperioden er på totalt 300 timer. Studenten får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får innspill og veiledning på eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisning/workshop, praksis og arbeidskrav er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de fem semestrene emnet går over. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Fakultetet har ansvar for godkjenningen av praksissteder, oppfølging av praksisutplasseringen og endelig vurdering av studenten. Den kan foregå enten på en arbeidsplass studenten finner selv, på en arbeidsplass som fakultetet finner, eller på studentens egen arbeidsplass. I henhold til lov om universiteter og høgskoler har fakultetet ansvar for endelig vurdering av studenten. For øvrig vises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet som omhandler praksis.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav og/eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskravet og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent innen angitt tidsfrist, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.