PSYK1210 Generell og historisk innføring i psykologi Emneplan

Gjennom systematisk arbeid og terapeutisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å muliggjøre aktivitet og deltakelse. Praksis utgjør en tredjedel av studiet og er en svært viktig del av ergoterapeututdanningen. I denne første lengre praksisperioden får den enkelte student egen erfaring fra ett praksissted, samtidig som studentkullet samlet får innblikk i variert ergoterapeutisk yrkesutøvelse, ettersom praksisplassene kan være på alle arenaer der det jobber ergoterapeuter.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering i det norske helse- og velferdssystemet
• kan beskrive kartlegging, tiltak og evaluering med utgangspunkt i en ergoterapeutisk arbeidsprosessmodell
• kan forklare aktivitetsanalyse som en del av en ergoterapeutisk arbeidsprosess
• kan beskrive kasus fra praksis ved hjelp av ergoterapeutiske modeller/teorier

Ferdigheter;

Studenten;

• kan planlegge og gjennomføre terapeutisk bruk av aktivitet etter veiledning, og kan resonnere klinisk over dette arbeidet
• kan benytte et redskap for å gjennomføre og dokumentere systematisk aktivitetsanalyse i møte med brukere
• kan søke opp og formidle faglitteratur som er relevant for problemstillinger ved praksisstedet
• kan systematisk kartlegge brukerens aktivitetshistorie, ressurser og utfordringer i aktivitetsdeltakelse
• kan utføre livreddende førstehjelp

Generell kompetanse;;

Studenten;

• kan tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og andre samarbeidspartnere
• tar initiativ og viser ansvar for egen læring;
• kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• opptrer respektfullt og i tråd med ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer

Praksisperioden går over ti uker og starter med en ukes forberedelser på utdanningen. Praksisukene er videre organisert slik at studentene er tre dager i praksis og en dag på utdanningen. Studentene har en ergoterapeut som veileder på praksisstedet og en kontaktlærer ved utdanningen, og følger normalt arbeidstiden på praksisstedet. I forberedelsene og samlingene på utdanningen vil det være ferdighetstrening, kasusbasert undervisning, forelesninger, gruppeseminarer og workshop med digital historiefortelling.

Emnet har totalt fem arbeidskrav.

Tre arbeidskrav er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den internasjonale reportasjen (på selvvalgt medieplattform). Før feltarbeidet skal studentene levere tre individuelle oppgaver der hensikten er å forberede studentene både metodisk, kunnskapsmessig og praktisk.

• Den første individuelle oppgaven handler om å presentere en idé, et pensum og kilder/kontakter/eksperter (tre til fem sider).
• Den andre individuelle oppgaven er en fagtekst på ca. seks sider.
• I den tredje individuelle oppgaven presenterer studentene detaljerte planer for gjennomføringen (fire til seks sider). Det obligatoriske førstehjelpskurset inngår som et delkrav til godkjenning av dette arbeidskravet.

Det fjerde arbeidskravet er et gruppearbeid som er knyttet til fellespensum. Studentene får gruppevis ansvar for en del av pensum som de skal presentere for de andre studentene etter anvising av faglærer.

Det femte arbeidskravet er en individuell kommentar som knytter erfaringer i felt til en selvvalgt del av pensum. Her skal studentene vise at de klarer å knytte sine ulike felt til en global problemstilling. Kommentaren skal være publiserbar på Journalen.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent, kan levere omarbeidet versjon én gang. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

Eksamen er todelt. Del 1 består av den store reportasjen/dokumentaren samt en analyseoppgave (åtte til ti sider). Denne delen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter at sensuren på del 1 er publisert, holdes del 2, som er en justerende muntlig eksamen, der kandidaten kan få spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamen. Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan levere ny, utsatt eksamen. Kandidaten må da også fremstille seg til muntlig eksamen.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Emnet gir en grunnleggende innføring i kvalitative og kvantitative metoder, og relevant kritikk av disse. Det fokuseres på systematisk observasjon og registrering av atferd som kan danne grunnlag for tiltaksarbeid og forskning. Grunnlaget for endringsarbeid og naturvitenskapelig forskning er at de dataene man arbeider ut i fra er gyldige og troverdige.

Ulike systemer for kartlegging av atferd vil bli gjennomgått. Kvalitativ datainnsamling og analyse vil bli illustrert med et relevant utvalg av faglige tilnærminger. Etiske vurderinger av psykologisk datainnsamling blir også vektlagt.

Anne Hege Simonsen