epn-portlet

Programplan forBachelorstudium i produktdesign

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Product Design
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk

Innledning

Studiet i produktdesign er et treåring profesjonsrettet studium. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden bachelor i produktdesign.

Studiets profil er preget av samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, sett i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv.

Vi lever i en tid der estetikken av dagliglivets fysiske så vel som immaterielle utforming spiller en avgjørende rolle. Dette gjør design til en stadig viktigere profesjonsutøvelse som gjør seg gjeldende på mange flere plan enn tidligere. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle.

Produktdesign er et fagområde der det i lang tid har vært vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraft og trender. De seneste års faglige endringer gir mulighet for å bruke de utviklede kunnskaper innen mer immaterielle designfelt som servicedesign og systemdesign.

Studiet er tilpasset profesjonens premisser og skaper samtidig rom for studentenes individuelle utvikling og refleksjon over egen progresjon.

Studiet er forskningsbasert; forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Studiet kvalifiserer til opptak på mastergrad i produktdesign.

Målgruppe

Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere eller bruke designkompetanse i beslektede oppgaver i privat og offentlig sektor.

Opptakskrav

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve, jf. gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 3-6.

Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Se OsloMets nettsider

Rangering av søkerne skjer på grunnlag av opptaksprøven; jf. gjeldende retningslinjer for opptaksprøve til treåring utdanning i produktdesign ved OsloMet.

Læringsutbytte

Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse som gjør dem kvalifisert til å lede designprosjekter i privat og offentlig sektor. OsloMet arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved universitetet som fremmer best mulig læring for alle studenter.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene skal ivareta utdanningens konsistens og kontinuitet. Programplanens mål gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kandidatene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og universitetet har et felles ansvar for at målene nås.

Studentene skal utvikle seg gjennom studiet til å være:

  • selvstendige

  • ansvarsbevisste

  • endringsvillige

  • nyskapende

  • reflekterende

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i produktdesign har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om ulike designmetoder og strategier, og er i stand til å vurdere i hvilken sammenheng disse kan anvendes som hensiktsmessige verktøy i designprosessen

  • har kunnskap om ulike materialer og om potensialet og kvalitetene som ligger i materialene i en produksjonssammenheng

  • kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design og kan anvende denne

  • kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging og kan anvende denne

  • har kulturell og adaptiv kunnskap

Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende ulike metoder, verktøy (manuelle og digitale) og maskiner i kreative prosesser

  • kan anvende kreativitet og nytenkning innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og materialisering av konsept

  • kan anvende teori som en del av designprosessen

  • dokumentere sitt arbeid (2D og 3D) slik at det kommuniserer

  • behersker å kommunisere og samarbeide med andre profesjonsutøvere både tverrfaglig og innen egen yrkesgruppe

  • behersker prosjektledelse

  • behersker kulturell og sosial fleksibilitet i møte med andre kulturer - så vel lokale og globale som etniske

Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståelse for sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn (designerrollen) gjennom å:

    • beherske designprosessen

    • kan anvende ulike brukerperspektiver i analyse og utvikling av design

    • kan anvende metoder, forskningsresultater og teorier

  • behersker innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende referansebruk

  • har forståelse for gjenstandskultur og produkters totale livssyklus

  • har forståelse for verdibasert tilnærming til produktdesign

  • har forståelse for samfunnets behov for bærekraftig design

Innhold og oppbygging

Studiet er en profesjonsrettet treåring utdanning og gir graden bachelor i produktdesign. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Samtlige emner er obligatoriske. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

Selv om bachelorstudiet i hovedsak undervises på norsk er det en forutsetning at studentene har gode engelskkunnskaper. Alt fra første år forekommer forelesninger og litteratur på engelsk. I fjerde semester, som er det internasjonale semester, er undervisningen nesten kun på engelsk. I femte semester, som er tilrettelagt for utveksling, er en stor del av undervisning og pensumlitteratur på engelsk.

Teori og praksis

Studiet er bygget opp med nært samspill mellom teori, anvendelse og verkstedbasert praksis. Det har et suksessivt forløp der studentene får en stadig bredere og dypere kompetanse til å håndtere produktdesignoppgaver.

Gjennom det faglige innholdet legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene.

Instituttets fokus på materialorientert produktdesign gjenspeiles i organiseringen av virksomheten med spesialiserte verksteder for arbeid med:

  • Tre
  • Metall
  • Tekstil
  • Plastiske materialer
    • Keramikk
    • Betong
    • Plast
    • Glass

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Det er derfor satt særlige krav til videre studieprogresjon. Studentene har tilgang på veiledningsressurs på verkstedene i 2. og 3. studieår.

Samarbeid på tvers av studieår

Studentene vil møte forskjellige workshops gjennom studiet hvor det legges opp til samhandling på tvers av studieårene. Dette omfatter også fellesforelesninger. Årlig gjennomføres et fire ukers prosjektsamarbeid mellom alle tre klassene hvor de gjennomfører et gruppeprosjekt i samarbeid med eksterne aktører.

Faglig progresjon i studiet

Første studieår: Grunnleggende designferdigheter

  • Materialforståelse
  • Bearbeidingsteknikker
  • 2D og 3D tegning (manuelt og digitalt)
  • Estetikk
  • Formforståelse

Andre studieår: Metode og brukerorientering

  • Funksjonalitet og brukermedvirkning
  • Estetikk
  • Kommunikasjon
  • Internasjonal kompetanse
  • Kulturforståelse

Tredje studieår: Prosjektstyring og faglig fordypning

  • Innovasjon
  • Posisjonering
  • Prosjektledelse
  • Kritisk refleksjon
  • Individuell spesialisering
Valgfritt emne Løper over flere semestre

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Instituttet har fokus på arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studentene. Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Det særegne ved produktdesign er prosesser og praktisk utførelse i hvert emne. Studiet åpner opp i stor grad for en individuell tilnærming til fagområdet. Vanlige undervisnings- og arbeidsformer i de ulike emnene er:

Problembasert læring

Dette er en metode hvor studentene får en utfordring knyttet til et materiale, en forespørsel fra en kunde, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, hvor svaret ikke har noen akkurat fasit. Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

Praktiske øvelser

Studentene utfører en del øvelser og teknikker i gruppe eller individuelt, for å tilnærme seg læringsmålet i det enkelte emne.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er den viktigste arbeidsformen for profesjonelle designere og benyttes derfor som arbeidsform i de fleste emner i studiet. Problemstilling velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante utfordringer. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner.

Workshop

En metodisk tilnærming til fagområdet hvor både studentene og emneleder deltar i like stor grad via prosesser satt i system. Arbeidet evalueres umiddelbart før prosessen avsluttes.

Verkstedspraksis

Studentene må sertifiseres for å benytte verkstedene og de ulike maskinene. Studentene benytter seg av instituttets mange verksteder for å belyse et tema eller deler av et emne.

Presentasjoner

I alle emner og temaer får studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller modeller, fysiske og eller abstrakte, til medstudenter og fagansvarlig.

Veiledning individuelt og i grupper

Viktige pedagogiske metoder for å sikre at studentene gjennomfører sine oppgaver og når sine læringsmål.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning, blant annet litteraturstudier og referanseteknikk.

Organisert arbeid i grupper

Studentene blir fra første studieår organisert i grupper for å lære å samarbeide. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner.

Ekskursjoner

Studentene får i enkelte emner mulighet for å dra til en bedrift eller organisasjon som kan knyttes opp til det aktuelle tema.

Internasjonalisering

Møter mellom studenter fra ulike kulturer kan gi tilleggskompetanser for yrkesutøvelse i vårt flerkulturelle samfunn. Gjennom aktivt å inkludere kulturkunnskap i programmet forberedes studentene til den nye virkelighet; at globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap samt endringskompetanse stadig viktigere.

Instituttet har en aktiv utvekslingspraksis og tilrettelegger ellers for internasjonalisering ved at:

  • studentene kan ta deler av utdanningen ved en av instituttets samarbeidsinstitusjoner i utlandet

  • utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning ved instituttet

  • 4. semester er internasjonalt semester der undervisning og faglitteratur primært er på engelsk

  • 5. semester er tilrettelagt for utveksling ved at både undervisning og faglitteratur i stor grad er på engelsk

  • internasjonalisering hjemme er vektlagt blant annet gjennom integrering av utenlandske utvekslingsstudenter i klassen

  • kulturkunnskap er en viktige del av undervisningen.

Prosedyre for utveksling

Universitetet har en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se OsloMets nettsider. Instituttet er ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentene før utreise: https://student.oslomet.no/en/hvor-nar

For oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se OsloMets nettsider.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være:

  • deltakelse i obligatorisk undervisning
  • sertifisering for maskinbruk og HMS
  • praktisk oppgaveløsning
  • gjennomført øving
  • skriftlige innleveringsoppgaver
  • utstilling
  • muntlig presentasjon
  • godkjent prosjektbeskrivelse

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718 

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Studieprogresjon

Se forkunnskapskrav til det enkelte emne. For å kunne levere bacheloroppgaven må studenten ha bestått samtlige øvrige emner i studiet.

Bacheloroppgave

I BAPD3910 skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere.

Øvrig informasjon

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer

  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem 

 

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer