Bachelorstudium i paramedisin Programplan

Bachelorstudiet i paramedisin er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i paramedisin (Bachelor in Paramedic Science) og gir grunnlag for autorisasjon som paramedisiner i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Paramedisinerens arbeidsoppgaver er varierte og til tider krevende. Arbeidet er som oftest i ambulansetjenesten, men kan også være på legevakt, i akuttmottak eller innen fagutvikling og opplæring. Pasientmøtene kan være alt fra de enkle og rutinepregede til akutte situasjoner med alvorlig syke og skadde pasienter. I ambulanseyrket har paramedisineren ansvar for å undersøke, vurdere og behandle pasienter samt å transportere rett pasient til rett sted og til rett tid.

Kunnskap fra basale medisinske, etiske og operative fag kombineres ofte med mer spesifikke fag innen akuttmedisin og traumatologi. Ett eksempel på dette kan være å undersøke pasienten med det formål å avdekke om symptomene skyldes en kronisk sykdomstilstand eller et akutt behov for helsehjelp. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse gjør paramedisineren i stand til å forstå og samhandle med pasienter, pårørende og kollegaer, som er grunnleggende for yrkesutøvelsen. En paramedisiner samarbeider også med kollegaer på tvers av profesjoner og fag i ulike situasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten, og redningstjenesten for øvrig.

Utdanningen har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Paramedisinfaget kombinerer kunnskapsbasert praksis med kunnskap om helse, sykdom og skade, etikk, jus, pasientsikkerhet, beslutningstaking, ledelse, operativt ambulansearbeid og beredskap. Foruten akutt syke og skadde barn og voksne er viktige målgrupper eldre pasienter og personer med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer. En paramedisiner vil også ivareta personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Paramedisinere kan jobbe både på individ, gruppe- og systemnivå innen flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Paramedisinere jobber med mennesker i alle aldre, eksempelvis i bil-, båt- eller luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, kommunal akutt døgnenhet og legevakt samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er master i Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i prehospitalt arbeid for yrkesutøvelse som paramedic, eller som utgangspunkt for videre studier. 

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves:

• Førerkort klasse B
• Bestått fysisk opptaksprøve, inkludert egenerklæring om svømmedyktighet[1]

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må i tillegg fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

I studiet inngår ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Søkere er i den forbindelse selv ansvarlig for å avklare at de oppfyller helsekrav for førerett i førerkortgruppe 3.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic.

[1] Se egen beskrivelse

Ved fullført studieprogram skal kandidaten være i stand til å sikre faglig forsvarlig prehospital behandling til akutt og kronisk, somatisk og psykisk syke og selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har bred kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi
• har kunnskap om generell sykdomslære til alle aldersgrupper
• har bred kunnskap om tidlige symptomer og tegn på alvorlig psykisk og somatisk sykdom
• har bred kunnskap om korrekt prehospital diagnostikk og behandling
• har bred kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering
• har bred kunnskap om prinsipper for organisering av og arbeid på ulike typer skadested
• kan kontinuerlig oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har bred kunnskap om tverrfaglig kommunikasjon og samhandling innenfor akuttmedisin
• har bred kunnskap om organisering av helsetjenesten
• har bred kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen
• har kunnskap om og forståelse for helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan observere, vurdere, identifisere og intervenere i forhold til symptomer og tegn på sykdom og svikt i pasientens vitale funksjoner
• kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte
• behersker aktuelt medisinsk-teknisk utstyr for diagnostikk og medisinsk behandling
• behersker dokumentasjonssystemer i pasientbehandling
• behersker kommunikasjon og konflikthåndtering
• kan lede og utføre skadestedsarbeid
• kan delta aktivt i beredskapsplanlegging
• har grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i muntlig og skriftlig formidling av resultater
• kan føre et utrykningskjøretøy

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre
• kan utøve kunnskapsbasert praksis innen prehospitalt arbeid
• kan identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn
• kan utføre etisk og faglig forsvarlig prehospital diagnostisering og behandling av akutt og kronisk syke pasienter i henhold til helsefaglig lovgivning
• kan samhandle med andre yrkesutøvere i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• har en helhetlig tilnærming til den akutt og kronisk syke pasient og pårørende for å kunne ivareta pasientens fysiske, psykososiale og åndelige behov
• kan gi veiledning i og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fem emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene.; Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av akutt syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder seks emner. Tre av disse emnene er felles for studentene på Fakultet for helsevitenskap og gir en innføring i helsevesenet, jus og folkehelse, kunnskapsbasert praksis og det å leve og arbeide i en digitalisert verden. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med vurdering og behandling av akutt syke og skadde (del 2) og har fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. Parallelt med dette emnet løper praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom sjette semester arbeider studentene med sin bacheloroppgave og gjennomfører parallelt den andre perioden med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering.;Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.;

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

Emner og undervisningsopplegg;som er felles med andre utdanninger ved OsloMet;

Bachelorutdanningen i paramedisin har følgende emner og undervisningsopplegg;som er felles med andre utdanninger ved universitetet:;

• PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.;
• PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.;;
• PMED1070 Technology and Society, 5 stp.;
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth);

I de to emnene;PMED1050;Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.;og;PMED1060;Evidence-Based;Practice;(EBP) in Health Care, 5 stp.;går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse;i tråd med nasjonale føringer.;;I;PMED1050;fokuseres;det blant annet;på;helsevesenets organisering,;helselovgivning- og forvaltning;samt;forebyggende og helsefremmende arbeid.;I;PMED1060;lærer studentene om;rasjonale for;kunnskapsbasert praksis, blant annet;med;fokus;på kritisk tenkning og samvalg;(«shared;decision-making»).;For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.;

Emnet PMED1070;Technology and Society, 5 stp. inngår i de fleste;bachelorprogrammene;ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.;

INTERACT (Interprofessional;Interaction;with;Children;and;Youth);er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper.;Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge.;Undervisningsopplegget;bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring,;med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.;;;

Undervisningen;(INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i paramedisin inngår INTERACT i følgende emner:;PMED1300, PMED2000 og PMED3000. For nærmere beskrivelse, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

* Unntak fra progresjonskravet:

• Emnene PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, PMED1070 Technology and Society og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.
• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning må være bestått innen utgangen av andre studieår.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, seminar, studiegrupper, skriftlige studieoppgaver, observasjonspraksis, simulerings- og ferdighetstrening og kliniske studier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studiegrupper

I den teoretiske delen av studiet deles studentene inn i grupper på inntil 7 studenter. Gruppene har en lærer som veileder. En lærer kan ha flere studiegrupper. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Veiledning i gruppe er også å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidens yrke og skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppens læringsprosess. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering og presentasjon. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuelle forskningsfelt og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

I tillegg inngår kliniske studier, observasjonspraksis og ferdighetstrening som sentrale arbeids- og undervisningsformer. Se nærmere beskrivelse nedenfor.

Det skilles mellom kliniske studier, observasjonspraksis og ferdighetstrening.

Kliniske studier

Kliniske studier er veiledet og gjennomføres i ambulansetjenesten i samhandling med pasienter og pårørende.

Kliniske studier utgjør til sammen 45 studiepoeng og gjennomføres i 4., 5. og 6. semester. De kliniske studiene er organisert i perioder på hhv 12 uker (PARAPRA1), 6 uker (PARAPRA2AB del A) og 9 uker (PARAPRA2AB del B).

De kliniske studiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksisfeltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap i paramedic, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksisfeltet.

Kliniske studier er veiledet. Kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder og studentansvarlig ved praksisstedet samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. I tillegg til individuell veiledning kan det også bli aktuelt med veiledning av studenter i grupper.

For hvert praksisemne skal studenten i samråd med kontaktlærer fra universitetet, praksisveileder eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egne mål og ukeplaner. Målene må være i tråd med utdanningens læringsutbytte og praksisstedets læresituasjoner. Studentene får utdelt et praksisdokument i forkant av klinisk, veiledet praksis. Dette dokumentet inneholder en oversikt over alle relevante prosedyrer / læringssituasjoner som det er forventet at studentene skal gjennom innen praksisemnene er sluttført. I tillegg inneholder dokumentet midtveis- og sluttvurdering og vil være et samarbeidsdokument mellom student, klinisk veileder og universitetet. Studenten dokumenterer forløpende i praksisdokumentet hvilke prosedyrer / læringssituasjoner vedkommende har utført/erfart, hvilket synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner.

Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor studiene gjennomføres.

Tilstedeværelse i kliniske studier utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studenten vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av perioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der det er aktuelt.

Da studentene kan oppleve traumer og krevende situasjoner i praksisstudiene, er det lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte rutiner for debrifing i ambulansetjenesten (Emosjonell Førstehjelp og Kollegastøtte - EFOK). Det er også studentens ansvar å ta kontakt med veileder, kontaktlærer eller studieleder i tilfeller der han/hun opplever situasjoner som trenger videre bearbeiding. Studenten vil også kunne henvises videre til helsetjenesten ved OsloMet. Studentene skal ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte.

Observasjonspraksis

Studenten skal ved endt utdanning ha gjennomført inntil 14 dager observasjonspraksis. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive og reflektere over sine erfaringer i logg.

Simulerings- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening utgjør til sammen 15 studiepoeng i arbeidsbelastning, fordelt over alle de teoretiske emnene med unntak av PARA1500 og PARA3900.

Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og studentøvelser gjennomføres ved universitetets simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Studentene skal ved studiestart underskrive på at de forplikter seg til å følge retningslinjer for arbeid i Simulerings- og ferdighetsenheten (SF). Det innebærer blant annet at all bruk av utstyr skal være demonstrert før studenten anvender dette.

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedic. Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av 2. og 3. studieår og gjennomføres som egne kurs med ca. 3 ukers varighet. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PARAPRA2AB i 6. semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre (3) ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. For at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet må teoretisk og praktisk prøve må være bestått  senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet.

Vi gjør oppmerksom på at studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Dette betyr at studenten bl.a. må a) dokumentere med helseattest for førerett at helsekrav for førerett i førerkortgruppe 3 er oppfylt b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-12-637

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Hele eller deler av 4. semester er spesielt egnet for inn/utveksling. I tillegg er det mulig å søke om internasjonal utveksling i PARA3900, for å skrive bacheloroppgaven under veiledning ved en institusjon i utlandet.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter som er tatt opp på emnet PARA2200. Eksamensoppgaver utarbeides på engelsk ved behov. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.  

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedic, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• seminardager
• studiegrupper
• simulerings- og ferdighetstreninger og ferdighetstesting
• observasjonspraksis

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter.

Det kreves:

• 90 % obligatorisk tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening og observasjonspraksis
• 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper  

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som paramedic prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får «ikke godkjent» på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. 

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningsløpet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, seminar og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingen) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av praksistiden skal studenten utarbeide personlige mål, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og kontaktlærer fra universitetet.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis logg, personlige mål, respons fra medstudenter og veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i praksisdokumentet.

Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtvurdering

Hensikten med midtvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kliniske studier. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisemnets slutt. Praksisdokumentet for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisemnet, skal studenten få skriftlig midtvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og universitetets kontaktlærer deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet for å bestå.

Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisemne kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Sluttvurdering

For hvert emne med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for emnet. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele emnet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student , veileder og kontaktlærer. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Praksisdokumentet fungerer som verktøy og dokumentasjon av vurderingen.

For at emnene med kliniske studier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må emnet tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk.

Får en student vurderingen ikke bestått i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisemne til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §8-2, tredje ledd) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisemnet ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at emnet blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt for en tredje og siste gjennomføring. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Overføringssamtale

Praksisdokumentet fra forrige praksisemne skal legges frem for veilederne (kontaktlærer og praksisveileder) i neste praksisemne. Studenten skal selv ta med praksisdokumentet. Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisemne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjonen delta.

Tilsynssensorordningen

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor skal årlig utarbeide en tilsynsrapport. Rapporten inngår i grunnlaget for utdanningens evaluering av utdanningskvalitet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedic, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Informasjon om programplan:

Godkjent av: Studieutvalget ved Fakultet for helsefag 19.09.2012

Gjeldende fra: Høst 2014

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 11.02.2019

Gjelder for studieåret 2019-20