PMEDPRA20 Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten Emneplan

Emnet omfatter kliniske studier i relevante institusjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten og har til hensikt å gi studentene både bredde- og ytterliggere dybdekompetanse. Studentenes rolle vil være å observere og delta i det diagnostiske arbeidet og de terapeutiske tiltakene. Kunnskap, ferdigheter og metodikk som læres skal tilpasses pasienter med problemstillinger av forskjellig kompleksitets- og alvorlighetsgrad.

Læringsutbyttene bygger på tidligere emner. Læringsutbyttene aktualiseres, integreres og tilegnes i kliniske situasjoner og danner grunnlag for utvikling av handlingskompetanse. Studenten skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å løse oppgaver og problemer i klinisk praksis.

Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar, ser sine begrensninger og i økende grad gjør selvstendige vurderinger.

None.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive organisering og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og kan gjøre rede for de viktigste funksjonene til kommunal legevakt, akuttmottak og kommunal akutt døgnenhet
• kan beskrive hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten ivaretar behov hos særegne grupper, slik som barn, eldre, gravide/fødende, personer med funksjonsnedsettelser, personer utsatt for voldelige og/eller seksuelle overgrep, personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser
• kan beskrive hvordan legevakt, akuttmottak, akuttpsykiatri og fødeavdeling samhandler med andre aktører i helsetjenesten
• kan gjøre rede for hvilke rettigheter pasienten har til vurdering og ansvaret primær- og spesialisthelsetjenesten har for håndtering av akutt syke og skadde pasienter
• kan gjøre rede for et typisk pasientforløp fra ankomst til legevakt/akuttmottak til utskriving/ankomst sengepost
• kan gjøre rede for prinsippene for triagering (prioritering av hastegrad) for pasienter som kontakter kommunal legevakt og akuttmottak
• kan drøfte hvordan de ulike praksisstedene utøver nødrett, nødverge, opplysnings- og meldeplikt til politi og barnevern
• kan beskrive de viktigste observasjonene, komplikasjonene og tiltakene ved fødsel
• kan forklare prinsippene for sterile og usterile prosedyrer og kan praksisstedets rutiner for behandling av rent og urent utstyr
• kjenner til de viktigste prinsippene for prøvetaking og vanligste diagnostiske undersøkelser
• kan forklare hvordan praksisplassen benytter digitale løsninger og medisinsk utstyr, og hvordan det påvirker pasientsikkerheten
• kan beskrive hvordan paramedisineren bidrar til forebyggende og helsefremmende arbeid
• kan beskrive noen viktige prinsipper for godt tverrfaglig samarbeid og godt arbeidsmiljø
• kan beskrive relevante prosedyrer for legevakt og akuttmottak
• kjenner til bruken og nytten av en blodgassanalyse

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende sårstellprosedyre og assistere ved suturering
• behersker innleggelse, håndtering og seponering av permanent urinkateter, samt utføre steril intermitterende kateterisering og ren intermitterende kateterisering
• kan ivareta gjeldende rutiner for kontaktsmitte og dråpesmitte og kjenner til rutiner for luftsmitte
• kan gjennomføre grunnleggende pasientmottak i samsvar med oppdatert kunnskap, gjeldende lover og etiske prinsipper
• kan assistere i gjennomføringen av systematisk primær- og sekundærundersøkelse av pasienten, iverksette nødvendig overvåking og bidra i de diagnostiske og terapeutiske tiltakene
• kan utføre overlevering av pasient til samarbeidspartner på tilfredsstillende måte, etter gjeldene krav til informasjon og dokumentasjon
• kan assistere helsepersonell i mottak av pasienter med selvmordsrisiko, psykiske kriser og/eller rusproblematikk
• kan kommunisere egne vurderinger til samarbeidende personell på en tydelig og strukturert måte
• kan ivareta pasient og pårørende, og gi råd og informasjon tilpasset deres behov
• kan gjennomføre administrasjon av medikamenter etter lokale retningslinjer
• kan beherske maske-bag ventilasjon og bidra i tverrfaglige team i utførelsen av avanserte luftveistiltak
• kan gjenkjenne og håndtere en normal fødsel

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle kunnskap om primær- og spesialisthelsetjenestetilbudet
• kan identifisere og håndtere faglige og etiske dilemmaer som oppstår i paramedisinerens virke i skjæringspunktet mellom helsetjenester
• kan drøfte ivaretagelse av pasientens rettigheter uavhengig av kjønn, alder, kultur, språk og etnisitet i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten
• kan reflektere over hvordan helsepersonell vurderer og behandler pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger
• kan utføre helsehjelp i henhold til egen kompetanse og egen begrensning
• kan reflektere over hvordan stress- og krisereaksjoner hos pasienter og pårørende påvirker kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner

Arbeids- og undervisningsformene består av klinisk praksis, simulerings- og ferdighetstrening, gruppeveiledning, seminarer, arbeid med praksisdokument, sjekklister og skriving av refleksjonsnotater.

Emnet går over ca. 12 uker og omfatter kliniske studier i ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten. Praksisarenaene er:

• legevakt
• akuttmottak
• rus- og psykiatriomsorgen
• fødeavdeling
• anestesiavdeling

Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet og vil gi varierte arenaer for studentene når det gjelder problemstillinger og kompleksitet. Enkelte deler av de kliniske studiene kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening, dersom dette vil gi et bedre læringsutbytte.

For å dokumentere aktivitet og oppnåelse av læringsutbyttene skal studentene i samarbeid med personalet på praksisplassen fylle ut et særskilt praksisdokument. Dette er et verktøy for både å drive frem læringsaktivitet, men også for å dokumentere oppmøte og oppnåelse av ulike læringsutbytter.

I tillegg til aktivitetene i praksis arbeider studentene med tre individuelle skriftlige refleksjonsnotater på 1500 ord (+/- 10 prosent). Det gis inntil én skriftlig tilbakemelding per refleksjonsnotat, forutsatt at studenten leverer inn notatene til nærmere angitt frist. Refleksjonsnotatene vil senere inngå i mappevurderingen (se vurdering og eksamen).

None.

Individual home exam over seven days on a given topic. The length should be 3000 words (10 +/- 10 %).

We expect the syllabus to be the main reference in the exam. Other litterature is allowed for support, as long as the student apply a proper reference system.

A grade scale A-F.

The exam is graded by an internal and an external examiner.

A random selection consisting of at least 25 % of the exam papers will be graded by both an internal and external examiner. This will inform the grading of the remaining exam papers.

Randi Wærdahl