Bachelorstudium i paramedisin Programplan

Bachelorstudiet i paramedisin er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i paramedisin (Bachelor in Paramedic Science) og gir grunnlag for autorisasjon som paramedisiner i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Paramedisinerens arbeidsoppgaver er varierte og til tider krevende. Arbeidet er som oftest i ambulansetjenesten, men kan også være på legevakt, i akuttmottak eller innen fagutvikling og opplæring. Pasientmøtene kan være alt fra de enkle og rutinepregede til akutte situasjoner med alvorlig syke og skadde pasienter. I ambulanseyrket har paramedisineren ansvar for å undersøke, vurdere og behandle pasienter samt å transportere rett pasient til rett sted og til rett tid.

Kunnskap fra basale medisinske, etiske og operative fag kombineres ofte med mer spesifikke fag innen akuttmedisin og traumatologi. Ett eksempel på dette kan være å undersøke pasienten med det formål å avdekke om symptomene skyldes en kronisk sykdomstilstand eller et akutt behov for helsehjelp. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse gjør paramedisineren i stand til å forstå og samhandle med pasienter, pårørende og kollegaer, som er grunnleggende for yrkesutøvelsen. En paramedisiner samarbeider også med kollegaer på tvers av profesjoner og fag i ulike situasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten, og redningstjenesten for øvrig.

Utdanningen har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Paramedisinfaget kombinerer kunnskapsbasert praksis med kunnskap om helse, sykdom og skade, etikk, jus, pasientsikkerhet, beslutningstaking, ledelse, operativt ambulansearbeid og beredskap. Foruten akutt syke og skadde barn og voksne er viktige målgrupper eldre pasienter og personer med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer. En paramedisiner vil også ivareta personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Paramedisinere kan jobbe både på individ, gruppe- og systemnivå innen flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Paramedisinere jobber med mennesker i alle aldre, eksempelvis i bil-, båt- eller luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, kommunal akutt døgnenhet og legevakt samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er master i Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og teknologi relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen

• har kunnskap om klasseledelse og utvikling av gode læringsmiljø

  • har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i utdanningsprogrammet
• har kunnskap om lovverket i forhold til tilpasset opplæring, spesialundervisning/ IOP planer/ handlingsplikten / saksbehandlingsprosedyrer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper som grunnlag for yrkesrelevant opplæring
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingens behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan planlegge og gjennomføre helse, miljø og sikkerhetstiltak i utdanningsprogrammet

Generell kompetanse

Studenten

• kan via yrkesfaglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan legge til rette for entreprenøriell læring, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

kan bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere i skole og arbeidsliv og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer.

The legal basis for this plan is laid down in Act of 1 April 2005 No. 15 relating to universities and university colleges and in the Regulations relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet - Oslo Metropolitan University (hereinafter referred to as "PhD Regulations").

The PhD Programme in Engineering Science is firmly rooted in the broad international tradition of PhD studies in engineering technology and engineering science. The programme builds on the scientific strengths of the engineering departments at the Faculty of Technology, Art and Design and on the research groups at Simula Metropolitan Center for Digital Engineering (SimulaMet).

The programme supports the needs for highly qualified expertise in engineering in industry, the public sector and in academia. The programme prepares students for positions in industry as well as in academia, and is designed to ensure that they are able to take on demanding and important roles in the private and public sectors, where in-depth expertise and knowledge of engineering science are required.

In this PhD programme, the term engineering science is defined as follows:

Engineering science is a discipline that concerns with the physical and mathematical basis of engineering and technology. In the modern world it implies chemical engineering, electrical engineering, computer science, bioengineering, civil engineering, mechanical engineering, aeronautical engineering and environmental engineering.

The three key elements of this definition are applied mathematics and physics in the broad sense, engineering and technology. The interrelationship between these terms is as follows: from the basis of applied mathematics and physics, engineers are able to understand physical phenomena, which in applied form leads to engineering solutions to problems in society. Technology can be seen both as the tool used in the engineering process and as the result of the process itself.

In the PhD programme, the students are exposed to applied mathematics and physics, engineering and technology in the context of developing products and solutions for the advancement and well-being of society. This will be done through a doctoral thesis (150 ECTS credits), compulsory coursework in research methods and ethics (10 ECTS credits), and elective coursework in various aspects of engineering science (20 ECTS credits).

The thesis will address a defined set of challenges in society, and will consist of research into the application and development of knowledge in applied mathematics, physics, engineering and/or technology to address these challenges. 

The programme will build on a master's degree in an engineering discipline, applied mathematics or physics, or a similar master's degree relevant to the PhD programme.

Formal requirements:

3.1.Norwegian master's degree in an engineering discipline, applied mathematics or physics worth 120 ECTS

OR

3.2.Foreign degree-equivalent in an engineering discipline, applied mathematics or physics, equivalent to a master's degree in the Norwegian higher education system. In cases where the foreign master¿s degree does not comprise 120 ECTS, admission may be granted subject to individual assessment, provided the qualification presented grants access to PhD studies in the country of origin.

3.3.The average grade awarded for the bachelor's degree must not be lower than a C.

3.4.The average grade awarded for the master's degree must not be lower than a B.

3.5.A minimum grade of B must be awarded to the master's thesis.

Documentation of the completed education on which the decision regarding admission should be based (certified copies of original certificates) must be submitted.

Students seeking admission to the programme, must submit an application providing the following information:

1. A description of the research work that will lead to the thesis. This description shall consist of:

• A problem statement that is related to a societal problem that can be solved - completely or partly - through engineering preferably pointing out interdisciplinary aspects.
• A project plan describing the background and identifying a research gap to demonstrate that the student has an overview of the research field.
• The project plan should include a proposed research design to solve the problem.
• A milestone plan for finishing the thesis.
• A publication plan.
• A plan for internationalisation.
• Specification of language in which the dissertation will be written
• Information about any possible restrictions connected to intellectual property rights that may affect the planned project.
• If the project calls for special academic or material resources, this must be documented in the application.

2. A list of coursework to fulfill the 30 ECTS coursework requirement

3. Supervisor's signature

4. A funding plan.

5. An account of prospective judicial and/or ethical issues the project may present.

6. Information on whether the project requires approval by research ethics committees, other public authorities or private actors. This kind of approval should be collected pre-submission when possible, and attached to the application.

Excellent English language skills are required for all participants in this PhD programme. International students must document this before appointment by taking one of the following tests and achieving the stipulated minimum total scores:

• TOEFL - Test of English as a Foreign Language, internet-based test (IBT). Minimum total score: 92. Or Paper based test with a minimum score of 600
• IELTS - International English Language Testing Service. Minimum overall band score: 6.5. Certificate in Advanced English (CAE) and Certificate of Proficiency in English (CPE) from the University of Cambridge.
• PTE Academic - Pearson Test of English Academic. Minimum overall score: 62.

The following applicants are exempt from the abovementioned language requirements:

• Applicants from EU/EEA countries
• Applicants who have completed one year of university studies in Australia, Canada, Ireland, New Zealand, the UK or the US
• Applicants with an International Baccalaureate (IB) diploma

Decisions on admissions are based on an overall assessment of the applications. The doctoral committee at the Faculty of Technology, Art and Design at OsloMet shall consider admission applications.

Admissions to the PhD Programme in Engineering Science are considered on an ongoing basis. Pursuant to the PhD Regulations, section 2-6, admission to PhD programmes is formalised by a written contract between the PhD student, the supervisor(s) and the Faculty of Technology, Art and Design.

An application for admission to the PhD programme should normally be submitted within three (3) months after the start of the research project which will lead to the degree.

Alle hjelpemidler tillatt.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Paramedisinutdanningen har som mål å utdanne selvstendige, proaktive og dynamiske kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Av samme grunn vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler evne til å foreta selvstendige vurderinger basert på kritisk refleksjon og samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer – som er sentrale ferdigheter. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

En paramedisiner må kunne stå for selvstendige vurderinger og beslutninger basert på samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer. En del temaområder vil ikke være gjenstand for organisert undervisning. Det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium, alene eller i samarbeid med medstudenter i kollokviegrupper.

Studiegrupper

I den teoretiske delen av studiet deles studentene inn i grupper på inntil syv studenter. Gruppene har en lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Veiledning i gruppe benyttes også for å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidens yrke og skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppens læringsprosess. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Simulering- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening er integrert i nesten alle emner og utgjør en sentral del av utdanningen. Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening med akuttmedisinsk utstyr, på attrapper, dukker og på hverandre. Ferdighetene settes i kontekst gjennom konstruerte situasjoner som skal håndteres enten ved enkle rollespill eller gjennom komplekse simuleringer. De utvikler observatør- og paramedisinrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Praksisfeltet er nært knyttet til simulerings- og ferdighetslæringen ved at en rekke klinisk aktive paramedisinere bidrar som lærere. Dette skaper en nær sammenheng mellom læringen og den kliniske hverdagen.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering og presentasjon. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves:

• Førerkort klasse B, ervervet senest 1.mars i opptaksåret
• Bestått fysisk opptaksprøve inkludert egenerklæring om svømmedyktighet

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må i tillegg fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

I studiet inngår ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Søkere er i den forbindelse selv ansvarlig for å avklare at de oppfyller helsekrav for førerkort klasse D.

I henhold til Universitets og høyskolelovens § 12-8 er bruk av helt eller delvis dekkende ansiktsplagg forbudt både i forbindelse med undervisning, i tilknytning til undervisning og ved eksamen. Det gjelder også for studenter i praksis.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter. Omsorg for egne barn kan godkjennes med inntil ett år

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer – hovedmål, sidemål og muntlig
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Andre krav

• Førerkort klasse B (personbil), ervervet senest 1. mars i opptaksåret
• Bestått fysisk opptaksprøve inkludert egenerklæring om svømmedyktighet

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrker fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere og tilegne seg nye perspektiver.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. I paramedisinstudiet brukes mye internasjonal faglitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling kan være aktuelt:

• i tredje semester, i forbindelse med emnet PMEDPRA10 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (25 stp)
• i fjerde semester, i forbindelse med emnene PMED2000 Operativt arbeid og pasientsikkerhet (10 stp), PMED1070 Technology and Society (5 stp), Kunnskapsbasert praksis (5 stp) og PMED2100 Psykisk helse, rus og kommunikasjon (10 stp)
• i sjette semester, i forbindelse med emnene PMEDPRA30 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (10 stp) og PMED3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen kan tilby undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret.

Vårsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner, i forbindelse med emner som gjennomføres i andre, fjerde og sjette semester. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

• PMED2000 Operativt arbeid og pasientsikkerhet (10 stp) og PMED1400 Vurdering og behandling av akutt syke og skadde, del 1 (20 stp)
• PMEDPRA30 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (10 stp) og PMED3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Det er også mulig for innreisende studenter å kombinere fagspesifikke emner med ett eller flere av emnene Folkehelse og helseforvaltning (5 stp), Kunnskapsbasert praksis (5 stp) og Technology and Society (5 stp). Disse emnene kan eventuelt også tas sammen med studenter fra andre utdanninger ved Fakultet for helsevitenskap.

I tillegg er det gjennom Nordplus etablert et Nordparamedic samarbeid, hvor det er mulig med ut- og innveksling inntil to uker i sjette semester. Det vises ellers til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i emnene PMED1070 Technology and Society og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil i sin helhet foregå på engelsk. Andre emner kan også tilbys på engelsk i sin helhet for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedisiner, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene.

Det kreves:

• 90 prosent tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening
• 90 prosent tilstedeværelse ved alle former for praksis
• 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper

Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre aktiviteter.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For praksisstudier i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser, se emneplanene for PMEDPRA10 og PMEDPRA30 for nærmere informasjon.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For den praktiske testen knyttet til praksis i ambulansetjenesten i emnet PMEDPRA30 gjelder egne bestemmelser, se emneplanen for nærmere informasjon.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fem emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene. Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av akutt syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder tre emner. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, krevende kommunikasjon, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. Etter praksisperioden kommer emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 2) med fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. På slutten av femte og gjennom sjette semester arbeider studentene med sin bacheloroppgave og gjennomfører den andre perioden med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

* Unntak fra progresjonskravet:

• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning må være bestått innen utgangen av andre studieår.

Praksisstudier utgjør omtrent en tredjedel av studiet og fordeles mellom praksis i ambulansetjenesten og ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksis.

Praksisplassene til paramedisinutdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted.

Klinisk praksis

Praksisstudiene er på til sammen 37 uker. Hovedvekten av disse, 24 uker, er veiledet praksis i ambulansetjenesten. De øvrige 13 ukene fordeler seg på ulike plasser i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Klinisk praksis i ambulansetjenesten

Praksisen fordeles over to emner i henholdsvis andre studieår (16 uker) og tredje studieår (8 uker). Denne praksisen er veiledet. Det betyr at en veileder fra ambulansetjenesten følger opp studenten gjennom praksisavviklingen. Dette gjøres i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Det er utviklet egne praksisdokumenter for praksisperiodene. Her konkretiseres læringsutbyttene fra emneplanene. Dokumentet skal være et verktøy for student og veileder for å aktivt skape en sammenheng mellom praksis og læringsutbyttene, samt å dokumentere studentenes progresjon. Dette benyttes som vurderingsgrunnlag i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet.

Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten

Denne praksisen er fordelt på cirka 13 uker i femte semester. Formålet er at studenten skal få økt forståelse og erfaring med pasientforløpene i øvrige deler av den akuttmedisinske kjeden i primær- og spesialisthelsetjenesten. Aktuelle praksisarenaer kan være kommunal helsetjeneste, somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, spesialiserte sykehusavdelinger, rusomsorg, ambulerende team og private aktører. I tillegg til selve praksisen består emnet av seminarer, simulering- og ferdighetstrening, undervisning, skriving av refleksjonsnotat og arbeid i studie- og refleksjonsgrupper. Deler av praksisen kan erstattes av simulerings- og ferdighetstrening ved OsloMet, dersom dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.

Studenten vil bli ivaretatt og veiledet av forskjellig helsepersonell ved de ulike praksisstedene. For å sikre kontinuitet vil studentene ha jevnlig kontakt med lærer fra universitetet gjennom hele praksis. Sluttkompetansen blir vurdert i et avsluttende eksamensseminar med praktisk-muntlig gruppeeksamen.

Krevende hendelser

Ved paramedisinutdanningen er det en relativt høy sannsynlighet for at studenten vil oppleve særlig krevende og alvorlige hendelser i praksisperiodene. Det er derfor lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte systemer med kollegastøtteordninger. Studenten må derfor ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte. Det er studentens selvstendige ansvar å ta kontakt med kollegastøtteordningen ved behov for bearbeiding av alvorlige hendelser. Hvis nødvendig blir studenten henvist videre til studentsamskipnadens helsetjeneste (SiO).

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedisiner. Studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Det betyr at studenten blant annet må a) dokumentere med helseattest at helsekrav for førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt, b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av andre- og tredje studieår. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PMEDPRA30 i sjette semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. Teoretisk og praktisk prøve må være bestått senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet, for at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet. For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften).