Bachelorstudium i ortopediingeniørfag Programplan

Fullført studium gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til Bachelorgrad i ortopediingeniørfag; engelsk Bachelor's Degree in Prosthetics and Orthotics. Fullført studium og to års turnustjeneste gir grunnlag for å søke om offentlig autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til Lov om helsepersonell mv og Forskrift om praktisk tjeneste ortopediingeniør og kiropraktor (turnustjeneste) for å få autorisasjon.

Ortopediingeniørens primæroppgave er å bidra til at mennesker får ortopediske hjelpemidler som fremmer funksjon, aktivitet og deltakelse. De jobber også helsefremmende for å hindre eller redusere fremtidige funksjons-problemer. Hjelpemidlene er delt i to hovedgrupper, proteser og ortoser. En protese erstatter en tapt legemsdel, mens en ortose avlaster og/eller støtter en eksisterende kroppsdel som har ført til nedsatt eller tapt funksjon. Ortoser inkluderer ortopedisk fottøy.

Ortopediingeniørfaget ligger i skjæringspunktet mellom helse- og ingeniørfag. Det betyr at yrkesutøvelsen fordrer god kunnskap og godt samarbeid med brukeren, kombinert med utvikling av tekniske løsninger for hver enkelt. Arbeidet fordrer høy grad av samarbeid med andre profesjoner, særlig det ortopeditekniske samarbeidet med ortopediteknikere.

Profesjonsutøvelsen kan deles i en klinisk og en teknisk del. Den kliniske delen går ut på å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsplan som vil si tilpasning og justering av ortopediske hjelpemidler. Alle hjelpemidler må tilpasses spesielt for hver enkelt bruker. Et godt resultat forutsetter god kommunikasjon og samarbeid med bruker. Brukergruppen spenner fra små barn til eldre personer hvilket innebærer at foreldre/foresatte/pårørende kan også være samarbeidspartnere.

Et godt resultat forutsetter at ortopediingeniører har god teknisk kompetanse i både utvikling og kvalitetssikring av hjelpemidlene. Denne kompetansen innbefatter bruk av forskjellige materialer, ferdigheter i fremstilling og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Ortopediingeniøren deltar i tverrprofesjonelle team, også som konsulent, når brukere har komplekse behov som må dekkes i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater. Alle norske helse- og sosialfagutdanninger skal derfor ha et felles innhold som underbygger tverrprofesjonelt samarbeid, slik at velferdsstaten skal kunne tilby brukerne helhetlige og sammenhengende tiltak i et mangfoldig samfunn.

Den teknologiske utviklingen vil trolig føre til et økende behov for proteser, ortoser og annen assisterende teknologi. Ortopediingeniører har sentral kompetanse til å utvikle disse hjelpemidlene. Gjennomsnittlig levealder stiger hvilket medfører et større behov for hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører i utviklingsland er også økende. Den teknologiske utviklingen er i rivende utvikling og åpner for nye eller mer avanserte hjelpemiddelløsninger. Ortopediingeniører er en naturlig aktør i denne innovasjonen for å kvalitetsforbedre og utvikle nye løsninger.

I dag arbeider de fleste ortopediingeniører i Norge i private virksomheter som har avtale med NAV om finansiering. Enkelte virksomheter er lokalisert på sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner samt virksomheter     og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren.

Bachelorstudiet kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Studier i rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap, er spesielt relevante.

Programplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Planen er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

Ortopediingeniørutdanningen skal utdanne brukerorienterte, kreative, nysgjerrige, selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Kandidaten skal etter endt utdanning ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav til og behov for ortopediingeniørfaglige tjenester. Læringsutbyttene er i tråd med Kvalifikasjonsrammeverket, men er supplert med noen læringsutbytter i ISPO's retningslinjer.

Kompetansen kan deles inn henholdsvis kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap 

Kandidaten

• har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
• har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
• kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsplan for den enkelte bruker
• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser gjennom livsløpet, og reflektere over egen utførelse
• anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
• utforske ny teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
• forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn som kjennetegnes av individuelle og kulturelle forskjeller
• samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
• ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
• anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
• identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
• følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse- og sosialtjenester både på system- og individnivå
• planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
• vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• formidle sentralt fagstoff til brukere, andre samarbeidspartnere og publikum

Studiet er organisert i 15 emner. 14 er profesjonsspesifikke mens ett (ORTO3000) er felles for flere av studiene ved fakultetet. Alle emner er obligatoriske.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, egenaktivitet og eksamen.

Studieprogresjon

Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

Internasjonalisering bidrar til bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen samtidig som det styrker studentenes kompetanse til å fungere i en stadig mer internasjonal verden. Helsefagarbeidere skal operere profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn enten de er i Norge eller i andre land. Globale og flerkulturelle problemstillinger og perspektiver har derfor fokus gjennom studieløpet. Arbeidsmarkedet blir stadig mer globalt, og det gjør at språk- og kulturkunnskap blir stadig viktigere.

Internasjonale perspektiver er en del av læringsutbyttene i alle emner hvor det er relevant. Det er viktig at alle studenter, uavhengig av om de er utvekslingsstudenter eller ikke, ser ortopediingeniørprofesjonen og funksjonen inn i en internasjonal kontekst. 

Studentene på ortopediingeniørutdanningen får god trening i engelsk språk og blir godt rustet til å forstå og bruke engelsk fagterminologi. ORTO3000 går i sin helhet på engelsk, mens mange andre emner har undervisning som dels går på engelsk fordi flere av utdanningens faste ansatte har engelsk som morsmål og fagspråk (2017). Deler av pensum er på engelsk for at studentene kan lære seg fagterminologi og skaffe seg innsikt i internasjonal forskning.

OsloMet - storbyuniversitetet har utvekslingsavtaler med høyskoler og universiteter i Europa. Det legges til rette for at studentene kan reise utenlands i 3 måneder i 6. semester for å gjøre sitt bachelorarbeid, ORTO3900. Oppgaven og eventuelle andre arbeider må skrives på engelsk så de kan leses av veileder og andre på studiestedet.

Utvekslingsavtalene gir et tilsvarende tilbud til utenlandske studenter som vil ta deler av utdanningen ved OsloMet.

Universitetet har et eget tilbud til studenter som vil styrke sin kompetanse på internasjonaliseringsfeltet. Studentene kan velge mellom ulike aktiviteter som for eksempel å holde eller skrive faglige innlegg for på engelsk, delta på internasjonale konferanser og stå for arrangementer med internasjonalt innhold. Studenter som gjennomfører et visst antall aktiviteter, får «Certificate of International Learning». Erfaring viser at studentene kan ha nytte av denne kompetansen både under og etter studiet.

Som eneste norske utdanningsinstitusjon for ortopediingeniører er det spesielt viktig for OsloMet at de ansatte samarbeider internasjonalt for å følge de internasjonale standardene for ortopediingeniørutdanning. De ansatte er med i nettverk, prosjekter og forskningssamarbeid med kolleger i andre land, og utenlandske gjesteforelesere trekkes inn i undervisningen. 

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Hensikten med arbeidskrav er primært å stimulere studentens læring og faglige progresjon. Mange arbeidskrav er organisert som kurs; jfr. «Ferdighetstrening». Undervisningsplanene angir nærmere detaljer om hvilke ferdigheter som inngår i kravene i hvert kurs.

Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Studenten får normalt 2 forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre andre og eventuelt tredje forsøk på samme måte som første forsøk, får studenten en alternativ oppgave.

Dersom 3. forsøk ikke godkjennes, må studenten gå ned et kull og blir forsinket i sitt studium.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse innenfor områder av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette gjelder introduksjoner til emner og temaer, gruppearbeid, kurs, ferdighetstrening, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre studieaktiviteter, se emneplanene.

I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær mellom 10 og 20 % vil praksisstedet i samarbeid med utdanningen vurdere om det er mulig å ta igjen fraværet på praksisstedet. Fravær på mer enn 20 % vil medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Vurdering av praksis

Arbeidskravene i praksisemnene vurderes av faglærer ved utdanningen, mens studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder. Kriterier for å tilfredsstille læringsutbyttene er angitt i undervisningsplaner.

Den faglige vurderingen av praksis kan ikke påklages, jfr. Lov om universiteter og høyskoler §5-3 (5).

Eksamen

Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering av praksisemnene. De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen/sluttvurdering. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon gis i retningslinjer for den enkelte eksamen i god tid før eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for intern sensors vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages; jf. Lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, §7-3 (2). Karakter ved ny sensur kan ikke påklages og blir tellende.

Karakter på muntlig og praktisk eksamen kan ikke påklages. Ved gruppeeksamener vil resultat av en klage bare ha konsekvenser for den som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle studentene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Sensur

En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering for å komme alle studentene til gode.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring og utvikling av studieprogrammet. Tilsynssensor bør fortrinnsvis være ansatt ved en utdanningsinstitusjon i Skandinavia fordi OsloMet har det eneste norske programmet. Vedkommende må forstå norsk for å kunne lese alle relevante dokumenter som ligger til grunn for arbeidet.

Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ortopediingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.