EPN-V2

Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid Programplan

Engelsk programnavn
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Social Work
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Helsesykepleie:

Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Norsk autorisasjon som sykepleier. Minimum 1 års relevant yrkespraksis.

Det gis maksimalt 1 tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis maksimalt 1 tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis i tillegg ytterligere inntil 1 tilleggspoeng for sykepleiepraksis ved avdelinger/institusjoner hvor barn/unge er eneste pasientgruppe. Det gis 0,25 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis.

50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

Det gis i tillegg inntil 1 tilleggspoeng til underrepresentert kjønn.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Innpassingsopptak fra 2023 Kandidater som har avlagt videreutdanning i helsesøsterfag/helsesykepleie etter Forskrift til rammeplan for helsesykepleierutdanning av 1. desember 2005 eller Nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning av 1. juli 2021, kan søke om innpassingsopptak til masterstudiet i helsevitenskap med spesialisering i helsesykepleie.

Opptakskravet er som følger:

  • Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie
  • Norsk autorisasjon som sykepleier
  • Minimum 1 års relevant yrkespraksis
  • Fullført VU i Helsesøsterfag, etter rammeplan for helsesykepleierutdanning av 2005, eller VU i Helsesykepleie etter Nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning av 1. juli 2021
  • For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C.
  • Gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden. Karakterer fra videreutdanning i Helsesykepleie kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå C-kravet.

Det stilles ikke krav om forskrivningsrett for hormonell prevensjon for opptak.

Målgruppe

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
  • har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
  • har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
  • har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
  • kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
  • kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
  • kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
  • kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
  • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
  • kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
  • kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
  • har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
  • kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
  • kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Helsesykepleie

Kandidater med spesialisering i helsesykepleie har i tillegg følgende læringsutbytte:

  • har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på befolknings-, gruppe og individnivå innen helsesykepleiers fagområde
  • har inngående kunnskap om arbeidsmetoder på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsetjeneste for ungdom
  • kan vurdere og begrunne ulike veiledningsformer i samhandling på befolknings-, gruppe- og individnivå, ut fra et helsefremmende og forebyggende perspektiv

Opptakskrav

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for hver spesialisering.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelse som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emne forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap

  • MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
  • MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
  • MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
  • MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
  • MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
  • MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
  • MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
  • MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (
  • MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
  • MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
  • MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
  • MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
  • MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
  • MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

  • MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp. (HØST)
  • MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
  • MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp. (HØST)

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

  • MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp. (HØST)

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

  • MAKLI4200 Praktisk etikk, 10 stp. (VÅR)
  • MAKRE4100 Sykepleie og behandling til pasienter med kreft, 10 stp. (HØST)

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut

  • MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp. (HØST)

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

  • MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
  • MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)
  • MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp. (VÅR)
  • MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp. (HØST)
  • MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp. (VÅR)

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
  • Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAHEL4100, MAHEL4200, MAHEL4300 og MAHELPRA10 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
  • inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
  • kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
  • formulere kunnskapsstatus innen et definert område
  • vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
  • gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
  • delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
  • gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

  • fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

  • lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
  • vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
  • formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
  • anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Innhold og oppbygging

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på heltid er 30 studiepoeng per semester.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, samt to valgfrie emner på til sammen 20 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. 

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En heltidsstudent ferdigstiller oppgaven i fjerde semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.  

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Fem spesialiseringer i masterprogrammet har krav om praksisstudier for å kunne tilegne seg ferdigheter for sin yrkesutøvelse. Spesialiseringene er:

  • Avansert klinisk allmennsykepleie
  • Helsesykepleier
  • Kreftsykepleier
  • Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
  • Psykomotorisk fysioterapi

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sin spesialisering. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplanene for den enkelte spesialisering.

Internasjonalisering

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være mulighet for utenlandsopphold i 3. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Studenten kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet må gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

  • MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
  • MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
  • MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
  • MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
  • MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
  • MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
  • MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
  • MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
  • MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
  • MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
  • MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
  • MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Vurdering og sensur

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.