SSA4100 Sosialpolitikk Emneplan

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet innsikt i vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy på individ- og samfunnsnivå
• har inngående kunnskap om fagdidaktisk, pedagogisk og annen relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere teorier og metoder med relevans for begynneropplæring og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og for å fremme elevers tenkning, utvikling og læring
• kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier og metoder, bruke slik innsikt i profesjonsutøvelsen og til å reflektere over og begrunne ulike sider ved denne
• kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar elevenes behov

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med relevans for begynneropplæring og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor begynneropplæring i grunnopplæringen
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa, som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
• kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene, med vekt på klasse, kjønn og etnisitet.
• kunnskap om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
• innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
• innsikt i de faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
• kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
• innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land

;

Ferdigheter

Studentene kan

• analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
• analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
• problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
• anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
• gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger, som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
• hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser

;

Generell kompetanse

Studentene kan

• drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
• vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene

Eksamen består av:

• Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern(e) og ekstern sensor til muntlig eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoffet som finnes på fagområdene og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsfaget en er tatt opp på grunnlag av (se under avsnittet Opptakskrav i programplandelen). Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor problemområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Fagfordypningen består av to emner: Emne 1 Den praktiserende og reflekterende lærer og Emne 2 Den forskende og reflekterende lærer. Emnene tas parallelt.

Aktuelle fagdidaktiske perspektiver:

• Begynneropplæring sett i av utviklingstrekk i utdanning og samfunn.
• Ulike pedagogiske tilnærminger i opplæringen på 1.-4.trinn.
• Filosofiske perspektiver med relevans for barn og begynneropplæring.
• Didaktiske utfordringer i begynneropplæring i det digitale samfunnet.
• Faglig tilrettelegging og ulike vurderingspraksiser i begynneropplæringen.
• Læreres kompetanse i endrings- og utviklingsprosesser.
• En forskningstilnærming til bruk av klasseromobservasjoner for å videreutvikle egen praksis.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte;besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.;;

Ivar Lødemel