Studieinfo emne SSA4100 2022 HØST
SSA4100 Sosialpolitikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Social Policy
- Studieprogram
-
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern / Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid, deltid / Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
- Omfang
- 10 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST
2022
- Timeplan
- Programplan
Innledning
Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene - arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og etnisitet har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten har
- kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa, som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
- kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene, med vekt på klasse, kjønn og etnisitet.
- kunnskap om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
- innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
- innsikt i de faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
- kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
- innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land
Ferdigheter
Studentene kan
- analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
- analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
- problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
- anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
- gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger, som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
- hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser
Generell kompetanse
Studentene kan
- drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
- vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav
Vurdering og eksamen
Studentene skal ha en 72 timers individuell hjemmeeksamen over oppgitt emne. Omfanget på besvarelsen skal være 8 sider (+ / - 10 prosent).,calibri, pkt. 12, 1.5 linjeavstand, tabeller og referanser ikke inkludert.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Emneansvarlig
Ivar Lødemel