EPN

Masterstudium i estetiske fag Programplan

Engelsk programnavn
Master of Aesthetic Practices in Society
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studiet retter seg mot en rekke yrker og arbeidsområder innen undervisning, formidling, produksjon og egen virksomhet i det estetiske feltet. 

Masterprogrammet består av både fagspesifikke studieretningsemner og emner som er felles. Fellesemner er: Kreativ praksis i samfunnet (5 stp), Vitenskapsteori og forskningsmetode (10+ 5 stp), Prosjekt i praksis (15 stp), Estetiske fag i samfunnet (10stp) og Prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp). 

Studieretningene har to ulike emner knyttet opp mot de fire studieretningene: ett første semester (15 stp), og masteroppgaven 3.+4. semester (45 stp)

2. semester er et internasjonalt semester med mulighet for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3., hvor mastergraden gir en “master i estetiske fag”, med tilknyttet studieretning, totalt 120 studiepoeng.

 

Studiet har fire studieretninger:

Studieretning Teater og samfunn

Studieretningen fokuserer på bruken av praktiske og vitenskapelige forskningsmetoder fra drama og teater for å bidra inn i ulike deler av samfunnet. Studiet har en teoretisk og praktisk tilnærming og er sentrert rundt estetisk utforskning som trekker veksler på samtidens sceniske praksiser. Studiet vektlegger kunnskap om dramaturgiske prosesser, kreativ produksjon, dramapedagogiske oppgaver, forskning, kunstneriske prosesser, formidling av scenekunst og tverrprofesjonelt arbeid.

 

Studieretning Kunst og designdidaktikk

Studieretningen vektlegger et lærerperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen tar opp fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet i skolen. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori samt utvikling av profesjonskunnskap står sentralt. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til utdanning og praksis på alle utdanningsnivå.  Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet.

 

Studieretning Kunst i samfunnet

Studieretningen tilbyr en praktisk og teoretisk tilnærming til kunstens betydning og rolle i dagens samfunn. Det legges vekt på å utforske og utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og andre felt, samtidig som emnet søker å videreutvikle kunstens egenart og særstilling. Diskusjoner rundt hvordan kunstnerisk praksis kan bidra til nye perspektiver og (sam)arbeidsformer på tvers av interesser, institusjoner og fagfelt i respons på samfunnsmessige utfordringer vil stå sentralt.

 

Studieretning Mote og samfunn

Studieretningen mote og samfunn utvikler dine kunnskaper og ferdigheter til å skape positive forandringer innen mote- og tekstilindustrien. Ved å videreutvikle egen kreativ praksis vil du utforske sosiale, politiske, økonomiske og industrielle systemer hvor mote har en plass. Dette vil muliggjøre måter å skape innovasjon og forskning innen fagfeltet, gjennom kreativ praksis i fagområdet, som kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. 

Emner innen programmet introduserer deg for teorier og metoder som er relevante for forskning innen kunstnerisk og kreativ praksis. Du vil få veiledning på å definere og utvikle en tematikk inn mot eget masterprosjekt, som kan omhandle både teori og en praktisk komponent. Fullføring av mastergraden kan lede til en rekke moterelaterte yrker innen design, produktutvikling, media, forskning og entreprenørskap og videre mulig doktorgradsstudier.  

 

De fire studieretningene har ulike opptakskrav.

Målgruppe

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra relevante fagområder (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

 

Karrieremuligheter

Master i estetiske fag gir ulike karrieremuligheter, avhengig av valgt studieretning. Eksempler kan være undervisning på ulike utdanningsnivå, kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i institusjoner, organisasjoner og det frie feltet, samt ulike former for formidling. Master i estetiske fag gir også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver. 

Studiet og alle studieretningene kvalifiserer til å søke PhD program, som Innovation for Sustainability ved TKD, OsloMet.   

 

Studieretningen Teater og samfunn kvalifiserer for undervisning av drama/teater i skolen, og til arbeid med ulike former for teaterproduksjon som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama, både på det frie feltet og ved teaterinstitusjonene.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning. Studiet kan i kombinasjon med PPU/faglærerutdanning også kvalifisere for undervisningsstilling i universitets- og høgskolesystemet.

 

Studieretningen Kunst og designdidaktikk kvalifiserer for lektor i det offentlige skoleverket. Studiet kan også kvalifisere for undervisningsstilling i lærerutdanning i universitets- og høgskolesystemet.

 

Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, forvaltning, kuratering og kritikk som del av en sosial, anvendt og samfunnsrettet praksis.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60.stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning, og til undervisning i universitets- og høgskolesystemet.

 

Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning, og til undervisning i universitets- og høgskolesystemet.

 

Opptakskrav

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Det kreves et minimum antall studenter for at en studieretning igangsettes.

 

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Teater og samfunn

  • Bachelorgrad i praktiske eller teoretiske drama/teater/dans/performance (scenekunst) fag.

Til studieretningen Kunst og designdidaktikk

  • Bachelorgrad i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk eller tilsvarende.
  • Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 stp. eller tilsvarende.
  • Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med et omfang på 60 stp eller tilsvarende.

Til studieretningen Kunst i samfunnet

  • Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag
  • Tverrfaglig Bachelorgrad hvor kunst- og kulturfag settes inn i nye praktiske, metodiske og disiplinære sammenhenger (f.eks design, kulturgeografi eller miljøhumaniora). Bachelorgraden vil vurderes i sammenheng med annen praktisk erfaring/teoretisk kompetanse innen kunst- og kulturfeltet.

Til studieretningen Mote og samfunn

  • Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag
  • Bachelorgrad i relevante studier innen praktisk og teoretisk design (innen for eksempel: produkt design, interiør design eller tilsvarende).

Læringsutbytte

Kandidaten skal utvikle avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

Etter endt studium skal kandidaten ha spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Teater og samfunn, kunst og designdidaktikk, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

  • har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
  • har inngående kunnskap om fagfeltets vitenskapsteorier, metoder og om kunst og designfagenes forskningsområde
  • har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
  • har avansert kunnskap innenfor et utvalg av det estetiske fagfeltets praksis, profesjoner og roller
  • har kunnskap om og evne til å analysere ulike mangfoldsperspektiver 

 

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

  • kan analysere, vurdere og anvende teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske feltet
  • har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå og kan bruke metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
  • kan anvende og kritisk reflektere over kunnskap fra studieretningsemnet i praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan vurdere og kontekstualisere estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

 

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

  • kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte oppgaver og prosjekter innenfor det estetiske feltet
  • kan foreta etiske refleksjoner og anvende kunnskap og ferdigheter skapende og kritisk
  • kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
  • kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor institusjoner, organisasjoner og utdanning
  • kan samarbeide med ulike aktører og andre personer inn mot tverrfaglige prosjekter

Innhold og oppbygging

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første studieåret (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (45 studiepoeng), etter et felles emne i prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp).

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Mote og samfunn

1. semester
2. semester

Kunst- og designdidaktikk

2. semester

Teater og samfunn

1. semester
2. semester

Kunst i samfunnet

1. semester
2. semester

2. studieår

Mote og samfunn

4. semester

Kunst- og designdidaktikk

4. semester

Teater og samfunn

4. semester

Kunst i samfunnet

4. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Masterstudiet er basert på studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid i fellesskap og i studieretninger. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. FoU-seminarene 2. studieår er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. 

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Studentene må arbeide både i fellesskap, i grupper på tvers og innad i studieretninger og selvstendig.  

 

Emneplaner

Det blir utarbeidet detaljerte emne- og undervisningsplaner til alle emner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette.

Internasjonalisering

2. semester er et internasjonalt semester på totalt 30 studiepoeng. Internasjonalt semester legger til rette for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk. Master i estetiske fag tar opp både nasjonale og internasjonale perspektiv innen de ulike studieretningene.  Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar.

Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal faglitteratur. Deler av undervisningen er på engelsk.

Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen tidlig i studieløpet. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/ aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Arbeidskrav kan for eksempel være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Studenter må ha minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning i enkelte emner for å kunne avlegge eksamen.

 

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær som f.eks. legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, vil så langt det er mulig, få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales med emneansvarlig. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk kan studenten ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

 

Alle emner må være bestått for å kunne påbegynne Masteroppgaven (45 stp). 

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Resultatene av andre eksamensformer kan påklages.

For masteroppgaven benyttes en ekstern og en intern sensor, som utgjør eksamenskommisjonen. Dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter. Veilder er ikke endel av eksamenskommisjonen. 

På vitnemålet for master i estetiske fag fremkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

 

Studieprogresjon

Før eksamen i masteroppgaven kan påbegynnes skal alle tidligere emner være bestått.

 

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

 

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer fastsatt av OsloMet.

 

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær til eksamen. Noen emner har annen form på ny og utsatt eksamen enn ordinær eksamen, dette fremkommer på emneplanen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. 

Øvrig informasjon

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

 

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her.