Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid Programplan

The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.

The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.

Courses adapted to incoming exchange students

The following courses have been adapted for incoming exchange students:

• MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits
• MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits
• MAPHN4200 Public Health Nutrition Policies and Interventions, 10 ECTS credits
• MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
• MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
• MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
• MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
• MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
• MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
• MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
• MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
• MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits

The course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice will always be taught in English. The other courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.

Semesters adapted to outbound exchange students

Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits to realize this. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.

Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by tehe Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 7 December 2022 (Specialisation in Mental Health and Addiction)

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2022

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Empowerment og helsefremmende arbeid

Kandidater med spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid har i tillegg følgene læringsutbytte:

• kan anvende relevante helsepedagogiske metoder basert på forutsetninger og behov hos ulike målgrupper
• kan analysere tiltak på individ- og gruppenivå innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid
• kan analysere fagområdenes uttrykksformer og formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeidsom kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAEMP4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAEMP5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAEMP4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAKLI4200 Praktisk etikk, 10 stp.
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
• MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
• MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
• VSHSO6000 – Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.
• VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

• MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
• MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
• MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

• MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
• MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

• MAKRE4100 Sykepleie og behandling til pasienter med kreft, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoteraterapeut

• MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

• MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
• MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet::

• MAVIT4070/MAxxx4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
• Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
• For studenter på spesialisering i helsesykepleie må både MAHEL4300: Familiens helse – Skolebarn og unge 6-10 år, 10 stp. og MAHELPRA10: Praksisstudier i helsesykepleie, 20 stp. være bestått for å oppnå rett til å rekvirere og administrere prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler.

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Health and Addiction
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MAHAB: Rehabilitation and Habilitation

Rehabilitation and Habilitation is an interdisciplinary field that is based on the life situation of the service user. The purpose is that anyone who wants (re)habilitation is given the opportunity to achieve good functional ability, independence and the ability to participate in different areas of society. The programme teaches the students to develop, guide and lead targeted cooperation processes between service users, next of kin and service providers. Students taking this specialisation are from different professional groups working on (re)habilitation. This composition creates an interprofessional environment and learning arena for the development of practice-based expertise in (re)habilitation. After completing the programme, the student will have insight into the tasks and division of work related to (re)habilitation processes at the individual and service level, and can contribute to quality improvement and professional development in the (re)habilitation services.

The target group is students with a bachelor’s degree in health or social care who want to work on professional development and/or participate in research in their field, and potentially conduct clinical work in their chosen specialisation. The programme is a relevant additional education to a number of health and social care programmes.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

The master's programme focuses on the Nordic model, with an emphasis on social welfare policies' sustainability in the face of global challenges and the need for global sustainable development. The master's programme is unique in its focus and provides students with the knowledge and skills in social science theories and methods to analyse, develop and manage social policies at an advanced level. The programme provides insights into drivers and challenges of social policies in the Nordic countries, how they compare to other welfare models, and lessons learned for global social policy and social policies globally.

Rethinking sustainable welfare or sustainable welfare models is compelled by a series of interrelated societal changes that have become challenges globally: for instance, demographic and family changes, new migration patterns, urbanisation, digitalisation of society, democratic backsliding and climate change and the green transition. This includes focus on present situations and future strategies, but also reckoning with the historical power relations that have shaped social inequalities and injustices we see reflected in society today, both within nation-states and globally.

Many actors have called for the restructuring of Nordic and other European welfare states to promote human rights, social cohesion and social sustainability in a globalised economy. This involves a broad range of actors including the UN, the European Commission, OECD, the Nordic governments, social partners and civil society organisations. The internal and external pressures on welfare states also raise questions about the capacities of individual citizens and households to overcome contemporary societal challenges and improve their life opportunities, as well as reduce risks of poverty and social exclusion.

The societal and environmental transformations we witness all over the world today pose significant questions about the future organisation of the welfare state. The economic and social values that have shaped past policies in the Nordic and other mature welfare states are being questioned, as is the appropriate balance between, state, market, family and organised civil society in protecting the rights and fulfilling the needs of the inhabitants. Additionally questioned are the connections that have and will continue to exist between Nordic welfare states and other global entities. The transformations and ongoing crises raise concerns about new inequalities and the need to critically examine existing policies.

This degree provides you with the knowledge and skills to contribute to developing new welfare policy solutions to foster the well-being of all individuals, local communities and nations given the challenges they face.

In the programme we explore:

• How the Nordic countries have fared during past crises and during ongoing societal and environmental transformations, including within a global context.
• Different strategies for critically evaluating the outcomes of social policy interventions, as well as how the design of an evaluation may be framed around particular questions or priorities.
• Different approaches to and critical perspectives concerning what is meant by “sustainability”. Some scholars first and foremost focus on the need for green transition. In the programme you will learn about both growth and post-growth perspectives on welfare. We will also examine other megatrends such as demographic aging, climate change, migration, family change and digitalisation of society to critically assess the sustainability of the Nordic and other welfare models.
• Critical insights into drivers and challenges of social policies in the Nordic countries, within a global context.

The NORPOL programme consists of 6 mandatory courses (60 ECTS), 3 elective courses (30 ECTS) and a master's thesis (30 ECTS). Elective courses allow students to pursue topics of special interest that may be relevant for both the master's thesis, as well as for future career possibilities.

All courses are taught in English, and the diploma will be issued in English for all successful candidates. Candidates will be awarded the title Master of Applied Social Sciences, programme option Nordic Social Policy and Global Sustainable Development.

This degree provides the candidates with the knowledge and skills to contribute to examine welfare models and measure and develop new welfare policy solutions to foster the well-being of all people, at the local, regional, national and global level. The degree qualifies for

• positions in public and private sector that require the knowledge and ability to undertake systematic documentation and evaluation of social service programmes, as well as the knowledge of Nordic, international and comparative studies within social welfare.
• positions in government agencies, non-governmental organisations or voluntary organisations engaged in local, national, regional and global social policies
• social science positions dealing with welfare and social policy issues
• PhD programmes in the social sciences, including social policy

Candidates find work in management, development and examination of welfare policy issues in municipalities, directorates, government ministries, NGOs, international organisations, research and education, and multilateral and bilateral aid.