Programplaner og emneplaner - Student
MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Theory of Science and Research Methods
- Studieprogram
-
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltidVidereutdanning i kardiologisk sykepleieMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og ungeMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personerMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeidMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonellMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habiliteringMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleieMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutviklingMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleieMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelseMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapiMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæringMasterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltidMasterstudium i helsevitenskapMasterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapiTverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - deltid
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Programplan
-
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk og engelsk
Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning. For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.
Anbefalte forkunnskaper
- Gjennomgå de digitale læringsressursene som tilhører emnet Kunnskapsbasert praksis, som inngår i RETHOS-utdanningene. https://oslomet.instructure.com/courses/8236
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
- kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode
Ferdigheter
Studenten
- kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
- kan kritisk vurdere forskningsartikler
- kan forstå valg av ulike kvalitative og kvantitative analysemetoder og kan tolke resultatene
- kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
- kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning»).
Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger, og selvstudier. I seminarene inngår muntlig fremlegg, der studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter på sitt gruppearbeid og muntlig tilbakemelding fra faglærer.
De fysiske forelesningene blir gitt på norsk, for engelsktalende studenter legges det ut digitale forelesninger på engelsk. I gruppearbeid, hverandrevurdering osv. vil studentene bli delt i grupper etter språk. Mesteparten av pensum er på engelsk, men det finnes gode alternative pensumbøker på norsk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- Beskrive faglig innhold i seminarene (ett kvalitativ (1) og et kvantitativt (2a eller 2b)); inkludert en beskrivelse av opplevelse/refleksjon av eget læringsutbytte ved å delta i dette (500 til 700 ord).
- Vurdere en faglig beskrivelse/refleksjon av seminarene fra en medstudent (hverandrevurdering) (200-300 ord)
Vurdering og eksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen (flervalgsoppgave), over 2 timer.
Eksamen gjennomføres på engelsk.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
To sensorer kontrollerer oppgavesettet og besvarelsene. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Emneoverlapp
10 studiepoeng overlapp med MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPO4050, MAPSD4050, ABIO6050, KREFT6050, KREFT6200, KARD6050, VPSY6050, VPSYD6050, PSYD6050, HEL6050, BIT6000 alle med navn Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.