Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap i arkivfag. Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og elektroniske arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter som skal håndtere informasjonsflyt og dokumentere aktiviteter, både i privat og offentlig sektor. Studiets ulike deler inngår i en sammenheng.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og mot de som alt arbeider innenfor feltet. Studiet er profesjonsrettet.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltningens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår.

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet består av 11 obligatoriske arkivfaglige emner. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 15 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.

Studieprogresjon

Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.

Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på ARK3900 Bacheloroppgave .

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og caseoppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, tre til fem samlinger i semesteret.

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Programmering i skolen er et nettbasert studietilbud som inngår i Kompetanse for kvalitet ¿ Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter i programmering og få innblikk i mulighetene programmering gir i skolen. Det blir lagt vekt på utforskende læring og algoritmisk tenking og hvordan kreativitet, samarbeid og dybdelæring kan støttes gjennom programmering. Studentene skal etter endt studium kunne ta i bruk programmering tilpasset elevenes behov og kompetanse som en del av sin undervisningspraksis. Studiet gir kompetanse til å integrere programmering i begynneropplæringen og i ordinære undervisningsfag på 1.-7. trinn.

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Programmet henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 1.-7. trinn, for integrering i begynneropplæringen og i fag. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.