Kompletterende lærerutdanning Programplan

OsloMet – storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og koordinere en kompletterende lærerutdanning for personer med fluktbakgrunn. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Utdanningen er rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til elevene som hele mennesker gjennom undervisning og læring i de skolefagene de har i sin portefølje. En integrert del av studiet er utvikling av ferdigheter i norsk knyttet til lærerprofesjonen, pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt utvikle sin norskspråklige kompetanse. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet skal legge vekt på tett kobling til praksisfeltet.

Mangfoldperspektivet: En av OsloMets verdier er «mangfoldig» og vi har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. I praksisopplæringen legges det til rette for refleksjon omkring blant annet funksjonsevne, ulike forutsetninger for læring, bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Det profesjonsetiske perspektivet: I opplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.

Språk- og læringsperspektivet: Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. I praksisopplæringen trenes studentene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter blir vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetet og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltakelse. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, vansker med utførelse av gjøremål i sitt hverdagsliv. Dette inkluderer lek, arbeid og deltakelse i fritids- og interesseområder. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt.

Ergoterapeuter jobber både på individ- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fokuset kan være på helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og habilitererende arbeid samt behandling. Ergoterapeuter jobber også med ulike brukergrupper i alle aldre innenfor forskjellige offentlige og private tjenester, eksempelvis barnehage, skole/ utdanning, NAV, opptreningsinstitusjoner, bedriftshelsetjeneste og brukerorganisasjoner.

Ergoterapifaget henter kunnskap fra aktivitetsvitenskap som dokumenterer at det er sammenheng mellom aktivitet, deltakelse og helse. Fokus er på daglige gjøremål og annen aktivitet som er viktig og meningsfull for helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Aktivitet ses som et samspill mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser. Alle mennesker velger aktiviteter ut fra muligheter, interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktivitet er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til individuelle, lokale og globale forhold.

Ergoterapeuter foretar aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å definere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor forutsettes det at ergoterapeuter har pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Relasjons- og samhandlingskompetanse, og kommunikasjons- og skriveferdigheter er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningens pedagogiske virksomhet tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som ser på kunnskap som sosialt og kulturelt konstruert. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring. Dette vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. God studiekvalitet innebærer ved ergoterapiutdanningen å legge opp studieløpet slik at det gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskaps- og ferdighetsutvikling i alle faser av studiet. Studentene møter derfor ulike pedagogiske tilnærminger. Disse tilrettelegger for utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom god kommunikasjon, aktiv deltakelse og samspill med lærere og medstudenter kombinert med individuelle studier.

I praksisperioder er det interaksjon med brukere og andre yrkesutøvere som er sentralt. For at bachelorstudenter innenfor helse- og sosialfagene kan få en felles referanseramme for utvikling av kunnskap og holdninger, har alle norske studier et felles innhold innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere gjennom tverrprofesjonelt tverrfaglig samarbeid i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. 

Denne programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler, rammeplan for ergoterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Den er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE).

Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor in Occupational Therapy) og gir autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ergoterapeut.

Den kompletterende lærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med studentenes lærerutdanning fra hjemlandet med tanke på fag, fagenes innhold og arbeidsmåter.

Studenten skal etter fullført kompletterende lærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har en bred profesjonsrettet kunnskap i minst et undervisningsfag på 60 studiepoeng eller to fag på 30 studiepoeng og den overordna del av læreplanen
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse og hva som fremmer læring i fagene
• har kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
• har kunnskap om lærerprofesjonen og forståelse for skolen som organisasjon, skolens mandat og verdigrunnlag.

Ferdigheter

Studenten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan sette i verk tidlig innsats og sikre progresjon hos elevene i arbeid med grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljø
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringa til de forutsetningene og behovene elevene har, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringa, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
• behersker norsk muntlig og skriftlig, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og stimulere til demokratisk deltaking
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolevirksomheten
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvingen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

Studieprogrammet består av 120 studiepoeng og tilbys annethvert år. Dette er fordelt på 60 studiepoeng profesjonsfag, som omfatter pedagogikk, kunnskap om det norske samfunn, språkdidaktikk og norsk språkopplæring og 60 studiepoeng fagfordypning i minst ett undervisningsfag, samt veiledet praksisopplæring. Studiet gjennomføres over fem semestre. Studentene må, basert på tidligere lærerutdanning og/eller gjennom den kompletterende lærerutdanningen, ha tilsvarende 60 studiepoeng i minst ett skolefag eller 30 studiepoeng i to studiefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter vanlige retningslinjer og da maksimum 30 studiepoeng. I løpet av første studieår vil det bli gjennomført en samtale for å kartlegge studentenes videre studieløp. Fagtilbudet studentene kan velge, vil kunne variere fra studieår til studieår. Som en del av den kompletterende lærerutdanningen får studentene støtte og veiledning i å videreutvikle sine norskferdigheter.

Første og andre semester i studieprogrammet har en deltidsprogresjon med 10 studiepoeng og 20 studiepoeng. Disse vil likevel kreve stor innsats fra studentene med selvstudier ved siden av undervisningen som tilbys fordi studentene må videreutvikle sine norskferdigheter opptil B2-nivå parallelt med faglig utvikling, bli kjent med den nye rollen som student i Norge og lesing av pensumlitteratur. De andre semestrene i studieprogrammet har normal studieprogresjon som fulltidsstudenter med 30 studiepoeng per semester.

Studenter som velger å søke seg videre inn på master etter endt kompletterende lærerutdanning, må ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget og for øvrig innfri det enkelte masterprogrammets opptakskrav. Søknad om opptak til masterprogrammer skjer da på ordinært grunnlag og i konkurranse med øvrige kandidater.

Kompletterende lærerutdanning (120 studiepoeng) er bygd opp av følgende emner:

• Emne 1: Profesjonsfag – profesjonsrettet norsk (10 studiepoeng)
• Emne 2: Profesjonsfag – lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk (20 studiepoeng)
• Emne 3/4: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)
• Emne 5: Profesjonsfag – mangfold i skolen (15 studiepoeng)
• Emne 6: Profesjonsfag – læring, språk og kommunikasjon (15 studiepoeng)
• Emne 7/8: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)

Studiefagene i syklus 1 fra grunnskolelærerutdanningen består normalt av to emner à 15 studiepoeng, eventuelt ett emne à 30 studiepoeng. Disse emnene kan erstattes med tidligere utdanning i 4. semester.

;

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides gjennom reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % deltakelse i emne 1, 2, 5 og 6. I studiefagene knyttet til grunnskolelærerutdanningen følger studentene studiefagenes krav til fremmøte. For nærmere informasjon, se program-, fag- og emneplaner for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

;

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse
• Førstehjelpskurs
• Kurs i tverrprofesjonelt samarbeid

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan gjennomføre eksamen i emne 6. Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge ved semesterstart.

;

Progresjon

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1–B2. Norskprøven arrangeres eksternt av Kompetanse Norge og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Prøven er en betalingsprøve og instituttet betaler bare for første forsøk. Ytterligere forsøk må studentene betale selv. Studentene må selv sørge for oppmelding til B2-prøven dersom den skal tas utenfor det prøvestedet instituttet har avtale med. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved studiestart.

Studenten må også ha bestått minimum 10 studiepoeng fra de to første semestrene for å kunne starte på tredje semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i høstsemesteret i andre semester.

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Tilsvarende progresjonskrav for praksis gjelder for alle semestre.

;

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i kompletterende lærerutdanning omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som kan være svært ulik den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 30 studiepoeng. I tilfeller der en student har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing på inntil 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det er mulig å søke om permisjon i inntil ett år i påvente av at emner arrangeres.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Studiet er organisert i 12 emner, jf. oversikten nedenfor. 11 er profesjonsspesifikke mens ett (emne ERGO3000) er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering.

1. studieår er delt i fire emner som alle inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse.

2. studieår inneholder også fire emner som alle fokuserer på aktivitet i kartlegging og intervensjon innen helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid.

3. studieår inneholder et emne i internasjonal folkehelse og tre emner som omhandler sammenfattende, utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Emnene ERGOPRA1 og ERGOPRA2 bytter plass for halve kullet. Emnet ERGO1100 Anatomi og fysiologi, 15 sp, begynner i 1. semester og avsluttes i 2. semester.

Praksis har en viktig plass i studiet og tilsvarer 45 studiepoeng. Studentene utplasseres ved eksterne praksissteder for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med brukere. På bakgrunn av teori og erfaring som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Samtidig skal de lære seg ergoterapifaglige metoder og skaffe seg erfaring med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon.

Første semester har en kort praksisperiode for å introdusere ergoterapeutisk yrkesutøvelse tidlig i studiet (emne ERGO1000). Andre og tredje studieår har lange praksisperioder for at studentene skal kunne utvikle handlingskompetanse i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Studentene får faglig veiledning av ergoterapeut.

Ergoterapeututdanningen vektlegger et globalt og internasjonalt perspektiv. Utvikling av undervisning og forskning skjer gjennom samarbeid med internasjonale institusjoner og organisasjoner.

Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Studentene får tilbud om utveksling i 6. semester. Varigheten vil være mellom tolv uker og seks måneder. Utveksling kan være knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Vi viser til kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold og annen informasjon.

I emnet ERGO3000 International Public Health er undervisning og pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk.

Studenter med interesse for internasjonalisering kan i løpet av studiet gjennomføre ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, som til sammen kvalifiserer til et "Certificate of International Learning" (CIL).

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige oppgaver.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse innenfor områder av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, introduksjoner til emner og tema, gruppearbeid, veiledning, ferdighetstrening, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre studieaktiviteter. Det vises til emneplanene for informasjon om hvilke aktiviteter som er obligatoriske i hvert enkelt emne.

I praksisemner kreves det minimum 90 prosent obligatorisk tilstedeværelse.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse i et emne, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Skriftlige oppgaver

Emnet ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering har skriftlige oppgaver som arbeidskrav. En skriftlig oppgave som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom andre forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil praksis bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige oppgaver, frister etc. fremgår av emne- og undervisningsplanen. 

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet. Det benyttes kombinasjoner av interne og eksterne sensorer. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelse av avsluttende vurdering.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

;

VÅR:

KOML6100 Profesjonsrettet norsk - 10 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen og mappeeksamen - Bestått/ikke bestått - To interne sensorer og tilsynssensor

HØST:

KOML6200 Lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk - 20 studiepoeng - Individuell skriftlig eksamen under tilsyn - Gradert (A-F) - To interne sensorer og tilsynssensor

VÅR:

Valgt fag fra grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

HØST:

KOML6300 Mangfold i skolen - 15 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

KOML6400 Læring, språk og kommunikasjon - 15 studiepoeng - Individuell skriftlig oppgave - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

VÅR eller HØST*:

Valgt fag fra grunnskolelærer-utdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

* avhenger av om emnene som studenten skal ta sammen med den 5-årige grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn ligger i høst- eller vårsemesteret.

;

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A - Fremragende:

Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på avansert nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.;

B - Meget god:

Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på meget godt nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

C - God

Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på et godt nivå ved å formidle på en tydelig og velstrukturert måte, bruke et relativt bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha et relativt godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

D - Nokså god

Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å formidle på en tydelig måte, uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd. Viser kjennskap til grunnleggende grammatiske strukturer og språklig variasjon.

E - Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd.

F - Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser begrensede norskferdigheter og lite nyansert språkbruk, formidler på en lite strukturert og nyansert måte, noe som ofte skaper misforståelser.

;

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet – storbyuniversitetet regulerer bruken av sensorer i studiet.

Progresjon i studiet

Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.