M5GRL2100 Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 1 Course description

RLE 1 (30 studiepoeng)

RLE 2 (30 studiepoeng)

Religion, livssyn og etikk

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 4. mars 2019. Redaksjonell endring lagt inn 23. november 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE. Kunnskap om RLE (religion, livssyn og etikk) er viktig for å forstå individer og samfunn, historisk og i dag. Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfoldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i skole- og studiefaget. Samtidig har kristen tro og tradisjon i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass i faget. RLE er et danningsfag og legger et særlig grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag slik dette kommer til uttrykk i formålsparagrafen til skolen.

Studiefaget har fire hovedområder: fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi. Fagdidaktiske perspektiv inngår også i alle hovedområdene, og etikk og filosofi er samtidig gjennomgående. Faget bygger på tema og perspektiv fra vitenskapsområder som religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Samtidig er studiefaget basert på fagdidaktisk forskning og tverrfaglig tenkning som ligger tett opp til lærerens profesjonspraksis. KRLE-lærerne skal derfor kunne legge til rette for undervisning i tråd med ulike typer relevant kunnskap og læreplanen i grunnskolefaget.

Undervisningen skal presentere religioner og livssyn saklig og med respekt for deres egenart, men også med kritiske perspektiv. Studenten skal utvikle relevant vurderings- og handlingskompetanse for møtet med elever på trinn 5-10 i skolen. Faget skal stimulere til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkinger og være kulturåpnende. Det skal i særlig grad kunne fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger, empati og samarbeidsevne.

En KRLE-lærer må kunne forstå det faglige ståstedet til eleven og være en god samtalepartner i spørsmål om religion, sekulære livssyn, etikk og filosofi. Læreren må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer kompetanse på dette området. Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide orienterende og kritisk, men også utforskende og kreativt, og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i dette faget.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE 2 mens de fortsatt er aktive på RLE 1, kan få opptak uten å ha fullført RLE 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE 2 krever fullført RLE 1 eller tilsvarende. Dersom RLE 1 og RLE 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at RLE 1 er bestått før studenten begynner på RLE 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, emne 1 Kultur- og religionsforståelse, jødedom, kristendom, islam og fagdidaktikk (15 studiepoeng) og emne 2 Kultur- og religionsforståelse, hinduisme, buddhisme, livssyn, humanisme, etikk og filosofi og fagdidaktikk (15 studiepoeng).

RLE 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng, emne 3 Kultur- og religionsforståelse, religionsvitenskapelige arbeidsmåter og perspektiver, nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet, filosofihistorie og religionskritikk. Fordypning i religioner, humanisme, etikk og fagdidaktikk. Forsknings- og utviklingsarbeid.

RLE 2 bygger på RLE 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk, og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i vitenskapsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget benyttes allsidige arbeids- og undervisningsformer, som blant annet forelesning, ekskursjon, seminar og verksted. Det legges videre opp til differensiert undervisning, samt selvstendig skrivearbeid, studentbidrag og trening i å gi underveisvurdering.

Vi sikter mot å arrangere en studietur med vekt på en antropologisk tilnærming til religion for å gi innblikk i sammenhenger mellom kulturell kontekst, hverdagsliv og religion. Også den estetiske dimensjonen vil være et sentralt fokus. Turen blir arrangert dersom det melder seg nok studenter og dersom fagseksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur.

Det vil være arbeidskrav knyttet til turen. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode. Arbeidskravene vil kunne variere noe fra gang til gang og de vil bli presentert ved starten på semestret. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og oppmerksomhet i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. Læreren i KRLE-fagets kontekst skal i særlig grad legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse vil alltid være kontekstuell og stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Tilpasset opplæring

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen. Undervisningen i KRLE skal ta utgangspunkt både i elevenes evner og ulike typer forutsetninger, inklusive den kulturelle bagasjen som elever bringer med inn i klasserommet. Tilpasset opplæring krever oppmerksomhet både på organisering, arbeidsmåter, læringsmiljø og lokal utformingen av læreplaner og vurderingsarbeid. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Undervisningen i RLE skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

Grunnleggende ferdigheter

KRLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig, samt å kunne bruke digitale verktøy. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.

Digital kompetanse

Digital kompetanse tas i bruk på måter som er relevante i faget og som styrker mulighetene for å nå faglige mål. Ulike læringsverktøy og digitalt basert innhold for faget vil være viktig i en kreativ og praktisk utøvingen av faget i skolen. En nøkkelkompetanse er å kunne finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk. I RLE-studiet skal studentene bli kjent med digitale ressurser for KRLE i skolen, noen verktøy med relevans for elevenes læringsarbeid og kunne vurdere ulike digitale læremidler mht. kvalitet, både faglig, fagdidaktisk og teknisk.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen er preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til ulike kulturtradisjoner, religioner, levemåter og verdier, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til blant annet språk, religion, kjønn og seksuell orientering. Verdiformidling i flerkulturelle klasserom blir også en sentral oppgave. Lærerarbeid i KRLE skal møte mangfoldet på en positiv og konstruktiv måte, men også være tydelig på skolens verdigrunnlag.

Yrkesretting

Faget skal bidra til at studenten reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som KRLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i KRLE. I faget tematiseres grunnleggende religions- og kulturkunnskap som en nøkkelkompetanse i et flerkulturelt samfunn. I tråd med dette skal KRLE-undervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Selv om KRLE-faget er ment som et allmenndannende og ikke et yrkesorienterende fag, vil faget bidra med en kulturell kompetanse med relevans for yrkeslivet.

Estetiske arbeidsmåter

Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Religioner og livssyn kommer til uttrykk gjennom ulike modaliteter som fortelling, tekst, bilde, handlinger, gester osv. Dette mangfoldet av uttrykksformer skal på bestemte premisser tas i bruk i undervisningen. Gjennom ekskursjoner til ulike hellige hus kan studenter bli kjent med den særegne estetikken i ulike religiøse og livssynsmessige kontekster.

Internasjonale perspektiver

Studenten skal bli kjent med religion i en internasjonal kontekst, samt få kjennskap til hvordan verdensreligioner kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Dette innbefatter blant annet kunnskap om diasporaidentitet og tilknytning til transnasjonale nettverk. Nyere forskning viser at elever ser på seg selv som verdensborgere, og har en internasjonal horisont for sin selvforståelse. Faget styrker elevenes internasjonale orientering. Deler av pensum er på engelsk.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget, der studenten skal lære håndverk-siden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. I praksis ligger det godt til rette for at studentene begynner å utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Forskningsforankring

Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom personlige meningsuttrykk og et vitenskapelig innhold. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen. FoU-oppgaven er et ledd i å sikre denne kompetansen på et avansert nivå.

Psykososialt læringsmiljø

Alle elever må bli sett og få anledning til utvikling og modning på sine premisser. De må få anledning til å uttrykke seg og medvirke i klassens liv. Faget skal bidra til verdioppdragelse i et flerkulturelt samfunn. Det betyr respekt for ulikhet, vilje til inkludering og evne til å motvirke mobbing. Samiske forhold og rettigheter

Utdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur- og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. I RLE-faget vil særlig samisk religion berøres. Menneskerettigheter og FNs konvensjon om urfolks rettigheter vil bli tematisert.

Bærekraftig utvikling

I religioner og livssyn, filosofi og etikk kommer ulike syn på natur, dyr og dyrevelferd til uttrykk. Skolefaget skal formidle ulike syn, men også bevisstgjøre elevene i en økologisk naturforståelse som ser på natur som mer enn omgivelser og materiale for mennesket.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i fagplan for praksisopplæring for trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende KRLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se mer informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for RLE 1 og deleksamen 1 på RLE 2

A: Fremragende.Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god.Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god.Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig.Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på RLE 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitesarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteiori og forskninsgmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F. Det gis felles karakter for alle studentene i gruppen.

Hver masteroppgave vurderes av to sensorer, hvorav minst én ekstern. Studentenes veileder kan ikke være sensor på masteroppgaven.

En sensorkommisjon består normalt av minimum en sensor som er spesialsykepleier innen fagområdet og en som har førstekompetanse.

Oppgaven vurderes av en intern og en ekstern sensor.