Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Master i ledelse (Executive Master of Management) er en erfaringsbasert masterutdanning innen økonomi og ledelse, og er for personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen ledelsesfag. Studiet bygger på erfaringene studentene har fra arbeidslivet, og orienterer seg mot praksisfeltet.

Studiets emner tilbys som frittstående studietilbud som interesserte kandidater kan gjennomføre uten krav til rekkefølge eller progresjon. Kandidater som har gjennomført nødvendige emner kan avslutte med masteroppgave for å oppnå en mastergrad.

En erfaringsbasert master i ledelse er for alle som ønsker mer ansvar og en lederposisjon. Den gir en bred og avansert innsikt i det økonomisk-administrative fagområdet, og på den måten bidrar utdanningen til å utvikle gode ledere på alle plan i ulike bransjer.

Det er tre obligatoriske emner i studiet, benevnt som basisemner: «Utøvende ledelse», «Organisering gjennom samhandling» og «Strategiprosess». I tillegg tilbys det flere valgemner innen ledelse som studentene kan velge blant. Disse valgemnene kan gjennom ulike kombinasjoner utgjøre en spesialisering. Studenter som har tatt annen relevant lederutdanning på masternivå, kan søke om å få inntil 30 studiepoeng innpasset i mastergraden til erstatning for valgemnene. Studiet avsluttes med en selvvalgt masteroppgave på 30 studiepoeng.

Mastergraden oppnås i samsvar med Forskrift om krav til mastergrad § 5.

Studiet leder frem til graden master i ledelse, på engelsk Executive Master of Management.

Målgruppen for studiet er ledere eller kommende ledere i virksomheter fra ulike sektorer og bransjer.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• kildearbeid, kildekritikk og kildevern
• presseetikk
• presse- og ytringsfrihet
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
• praktisk redaksjonelt arbeid
• journalistiske sjangre og fortelleteknikker
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• journalistrollen
• innsynsrett og offentlighet
• idéutvikling
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• forholde seg kritisk overfor kilder og maktstrukturer
• ta gode presseetiske avgjørelser
• fungere i en redaksjon og som frilanser i en bransje i endring
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• hente inn, analysere, bearbeide og presentere informasjon journalistisk
• formidle informasjon som er tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper
• formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• involvere og gå i dialog med publikum
• bruke digitale journalistiske verktøy
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet
• orientere seg i en flerkulturell og internasjonal samtid

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har inngående kunnskap om

• Ledelse, organisering og organisasjonsutvikling
• Økonomiske og administrative aspekter ved beslutninger
• Utredningsmetodikk, både i offentlig, frivillig og privat kontekst

Ferdigheter

Kandidaten har ferdigheter til å

• Organisere, utvikle og lede organisasjoner
• Gjennomføre selvstendig analysearbeid
• Analysere økonomisk-administrative problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Analysere avanserte økonomisk-administrative problemstillinger
• Utføre avansert utredningsarbeid på selvstendig basis
• Kommunisere økonomisk-administrative problemstillinger, analyser og konklusjoner til både spesialister og til allmennheten
• Bidra til nytenkning i innovasjonsprosesser, organisasjonsmessig design og endringsprosesser i både offentlige, private og frivillige organisasjoner
• Analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i «Medier og samfunn». Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

I sjette semester har emnet Journalist i en globalisert verden fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det globale, med vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet diskuterer globale utviklingstrekk og maktrelasjoner som påvirker menneskers levekår i Norge og på hele kloden.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Studiet er innrettet slik at studentene skal kunne gjennomføre det på deltid ved siden av jobb. Det innebærer at det for noen emner vil være samlingsbasert, med digitale gjennomføringsmåter i tillegg. Noen av emnene vil kunne ha en heldigital gjennomføring uten bruk av fysiske samlinger. Under samlingene blir det brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og case-studier. I flere emner forventes det at studentene møter på samlinger og forelesninger, og deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler sine erfaringer og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde.
• universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.