EPN-V2

JB3200 Journalist i en globalisert verden Emneplan

Engelsk emnenavn
Journalist in a Globalized World
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

    Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

  • Forkunnskapskrav

    Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse.

  • Læringsutbytte

    Kunnskaper

    Studenten har kunnskaper om

    • globale utviklingstrekk, med særlig vekt på krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon, samt klima- og miljøspørsmål
    • årsaker til og konsekvenser av ulike framstillinger av "de andre" i tekst, lyd og bilder
    • kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av verden, med særlig vekt på Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania
    • kunnskap om praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert digitalt kildevern og beskyttelse av eget arbeid, samt sikkerhet

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
    • kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
    • evner å koble store, overordnete tema til konkrete, journalistiske problemstillinger
    • kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner som måtte oppstå
    • behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
    • behersker kommentarsjangeren

    Generell kompetanse

    Studenten har

    • utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
    • har styrket sin kommunikative kompetanse i møte med grupper og individer i ukjent miljø
    • har styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
    • har styrket sin forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Mykje av læringa er studentaktiv. Studentane arbeider på følgande måtar:

    • Individuell pensumlesing.
    • Seminar og forelesingar i plenum.
    • Produksjon for nettavis, radio, tv og trykte medium.
    • Presentasjon av gruppeprosjekt.
    • Individuell og gruppebasert oppgåveløysing med tilbakemelding i grupper.
  • Vurdering og eksamen

    Fordypningsoppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Intervjukilder og andre informanter skal som hovedregel anonymiseres.

    Fordypningsoppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12 pkt. Linjeavstanden 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene.

    De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består ved ordinær eksamen, kan ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenter som ikke består har da krav på veiledning. Ved levering av en helt ny besvarelse tilbys ikke veiledning.

    Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Studentane skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgåver, som til saman utgjer arbeidskrava i emnet. Formålet med arbeidskrava er å gi praktiske og teoretiske øvingar knytte til pensum og undervising for å styrke forståinga av journalistikken som profesjon.

    Oppgåvene skal bli produsert for alle dei fire medieplattformane. Somme av oppgåvene løser studentane i grupper, andre løser dei individuelt. Innhald og tidsfrister for oppgåvene blir kunngjort gjennom Canvas.

    Oppgåvene blir godkjende av faglærarar undervegs i semesteret, og minst fire av dei fem arbeidskrava må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentar som ikkje får oppgåva godkjend på første forsøk, kan levere omarbeidd versjon ein gong.

    Oppmøte på gjennomgangar av oppgåvene er obligatorisk. Ved sjukdom eller annan dokumentert tvingande grunn kan studenten avtale ein eigen frist med faglæraren. Viss studenten ikkje overheld fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglæraren, får studenten ikkje levere oppgåva og mistar dermed retten til å gå opp til eksamen.

  • Vurderingsuttrykk

    Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen som består av to deler: en teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgave og et av arbeidskravene studenten har gjennomført i løpet av semesteret. Eksamensbesvarelsen skal leveres på norsk, da emnet tar for seg norskspråklig nyhetsjournalistikk. Andre skandinaviske språk kan aksepteres etter søknad, men kun for den teoretisk/analytiske oppgaven. Besvarelsen vurderes samlet. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

  • Sensorordning

    Intern og ekstern sensor er sammen om å vurdere alle kandidatene, både på skriftlig og muntlig eksamen.

  • Emneansvarlig

    Anne Hege Simonsen