EPN-V2

Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Journalism
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

    Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i produksjon for ulike medieplattformer.

    Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

    Enten:

    Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism .

    Eller:

    Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts.

  • Målgruppe

    Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

    og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

    Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/kvoter

    Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

    Enkeltemneopptak

    De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

  • Læringsutbytte

    The course provides an introduction to how general learning principles are relevant in connection with developmental psychology concepts, such as social, emotional and cognitive development.

    The course places particular emphasis on modern theories in developmental psychology, where development is seen as an interaction between biological preconditions, learning history and different environmental conditions.

  • Innhold og oppbygging

    Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. 

    Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

    I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

    • Facts and Fiction 
    • Follow the Money
    • Produksjon for streaming og nett-tv
    • Data Visualisation
    • Selvvalgt praksis

    Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

    Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

    Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

    Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

    Valgfritt emne Løper over flere semestre

    1. studieår

    1. semester

    2. studieår

    3. semester

    4. semester

    3. studieår

    5. semester

    6. semester

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

    Nettavisen Journalen  er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

    Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

    Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

  • Praksisstudier

    After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

    Knowledge

    The student can

    • explain developmental psychology and modern development theories
    • explain behaviour analytic approaches to developmental psychology and modern development theories
    • describe development in the prenatal/birth/postnatal periods

    Skills

    The student can

    • give an account of and reflect on key developmental theories related to cognitive development, communication, personality and social and emotional development
    • give an account of and reflect on the development of antisocial behaviour and behavioural disorders

    General competence

    The student can

    • describe and reflect on their own presentation technique
    • describe and reflect on central theories in developmental psychology
    • discuss nature and nurture
  • Internasjonalisering

    Work and teaching methods used in the course are lectures, seminars and self study.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    None

  • Vurdering og sensur

    Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

    Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

    Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

    Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

    Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

    • ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
    • universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
    • universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
    • universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
    • oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

  • Øvrig informasjon

    None