JB1400 Flermedial nyhetsjournalistikk 2 Emneplan

Studentane skal vidareutvikle kunnskapen og ferdigheitene dei tileigna seg i første semester, og skal meistre nyheitsreportasjen som sjanger på ulike medieplattformar (nett, tv, radio og trykte medium). Studentane skal ha teoretisk kunnskap om viktige sektorar i samfunnet, som politikk og rettsvesen, og kunne arbeide journalistisk med desse.

Emnet JB1200 Innføring i journalistikk må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har i tillegg generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om

• journalistikk innan rett, krim og politikk
• offentleglova og innsyn i offentlege journalar
• ulike nyheitssjangrar og krav til journalistspråket
• retorikk og argumentasjon
• krisejournalistikk
• særtrekk ved ulike medieplattformer (tv, radio og nett)

Ferdigheiter

Studenten

• meistrar nyheitsreportasjen som sjanger
• kan søke innsyn i offentlege journalar
• har vidareutvikla dei journalistspråklege ferdigheitene sine
• kan lage nyheiter for ulike medieplattformer (tv, radio og nett)
• kan gjere journalistisk research på nett og i sosiale medium

Generell kompetanse

Studenten kan

• jobbe individuelt og i team med utvikling av journalistiske produkt
• vurdere sitt eige og andres journalistiske arbeid ut fra kjeldekritiske, retoriske og presseetiske prinsipp
• reflektere kritisk over journalistikk på viktige nasjonale samfunnsområde

Mykje av læringa er studentaktiv. Studentane arbeider på følgande måtar:

• Individuell pensumlesing.
• Seminar og forelesingar i plenum.
• Produksjon for nettavis, radio og tv.
• Presentasjon av gruppeprosjekt.
• Individuell og gruppebasert oppgåveløysing med tilbakemelding i grupper.

Studentane skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgåver. Formålet med oppgåvene er å gi praktiske og teoretiske øvingar knytte til pensum og undervising for å styrke forståinga av journalistikken som profesjon. Studentane løysar somme av oppgåvene i grupper og andre individuelt. Innhald og tidsfristar for oppgåvene blir kunngjorde gjennom Canvas.

Somme oppgåver er knytte til medierulleringar, der studentane produserer nyheiter for tv, radio og nett. Andre er meir teoretiske oppgåver.

Oppgåvene blir godkjende av faglærarar undervegs i emnet. Studenten må levere alle dei fem oppgåvene, og minst fire av dei må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentar som ikkje får oppgåva godkjend på første forsøk, kan levere omarbeidd versjon ein gong.

Det er obligatorisk å delta på rulleringane og oppgåvegjennomgangane. Viss studenten ikkje deltek, blir arbeidskravet underkjent. Vi kan tilpasse kravet ved dokumentert sjukdom eller andre tvingande grunnar. I slike tilfelle kan studenten òg søke faglæraren om utsett frist på einskilde oppgåver. Studentar som ikkje leverer oppgåva innan den fristen han eller ho har fått, mister retten til å gå opp til eksamen.

Eksamen er ein tre dagars heimeeksamen som har to delar: ei teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgåve og eit av arbeidskrava studenten har gjennomført i løpet av semesteret. Eksamenssvaret skal leverast på norsk, då emnet tek for seg norskspråkleg nyheitsjournalistikk. Andre skandinaviske språk kan bli akseptert etter søknad, men berre for den teoretisk/analytiske oppgåva. Innleveringa får ei samla vurdering. Kandidatar som ikkje består eller har gyldig fråvær ved ordinær eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemiddel er tillatne så lenge studentane følgjer reglane for kjeldetilvising.

Eksamenen får ein bokstavkarakter frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Alle eksamenssvara blir vurderte av to sensorar. Eit uttrekk på minst 25 prosent av svara blir sensurerte av ekstern sensor. Karakterene på svara som er vurdert i uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av eksamenssvara

Yngve Benestad Hågvar