EPN

Emneplan forJB1400 Flermedial nyhetsjournalistikk 2

Engelsk emnenavn
Multimedia News Journalism 2
Studieprogram
Høst: Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
20 stp.
Studieår
2020
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i første semester, og skal beherske nyhetsreportasjen som sjanger på ulike medieplattformer (nett, tv og radio). Studentene skal ha teoretisk kunnskap om viktige sektorer i samfunnet, som politikk og rettsvesen, og kunne arbeide journalistisk med disse.

Forkunnskapskrav

Emnet JB1200 Innføring i journalistikk må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har i tillegg generelle progresjonsbestemmelser: 

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

  • journalistikk innen rett, krim og politikk
  • offentlighetsloven og om innsyn i offentlige journaler
  • ulike nyhetssjangre og krav til journalistspråket
  • retorikk og argumentasjon
  • krisejournalistikk
  • særtrekk ved ulike medieplattformer (tv, radio og nett)

Ferdigheter

Studenten

  • behersker nyhetsreportasjen som sjanger
  • kan søke innsyn i offentlige journaler
  • har videreutviklet sine journalistspråklige ferdigheter
  • kan lage nyheter for tv, radio og nett
  • kan gjøre journalistisk research på nett og i sosiale medier

Generell kompetanse

Studenten kan

  • jobbe individuelt og i team med utvikling av journalistiske produkter
  • vurdere eget og andres journalistiske arbeid ut fra kildekritiske, retoriske og presseetiske prinsipper
  • reflektere kritisk over journalistikk på viktige nasjonale samfunnsområder

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

  • Individuell pensumlesing.
  • Seminarer og forelesninger i plenum.
  • Produksjon for nettavis, radio og tv.
  • Presentasjon av gruppeprosjekter.
  • Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Noen av oppgavene løses i gruppe, andre individuelt. Innhold og tidsfrister for oppgavene blir kunngjort gjennom Canvas.

Noen av oppgavene er knyttet til medierulleringer, der studentene produserer nyheter for tv, radio og nett. Andre er mer teoretiske oppgaver.

Oppgavene blir godkjent av faglærer underveis i emnet. Studenten må levere alle de fem oppgavene, og minst fire av dem må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Det er obligatorisk å delta på medierulleringer og oppgavegjennomganger. Hvis studenten ikke deltar, blir arbeidskravet underkjent. Vi kan tilpasse kravet ved dokumentert sykdom eller andre tvingende grunner. I slike tilfeller kan studenten også søke faglærer om utsatt frist på enkeltoppgaver. Studenter som ikke leverer oppgaven innen den fristen hun eller han har fått, mister retten til å gå opp til eksamen.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen som består av to deler: en teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgave og et av arbeidskravene studenten har gjennomført i løpet av semesteret. Eksamensbesvarelsen skal leveres på norsk, da emnet tar for seg norskspråklig nyhetsjournalistikk. Andre skandinaviske språk kan aksepteres etter søknad, men kun for den teoretisk/analytiske oppgaven. Besvarelsen vurderes samlet. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Eksamenen får en bokstavkarakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått

Sensorordning

Alle besvarelsene vurderes av to sensorer. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern og intern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert i uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Yngve Benestad Hågvar