JB1400 Flermedial nyhetsjournalistikk 2 Emneplan

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten skal:

• forstå prinsippene ved programmering av tekniske problemer
• kjenne til datamaskiners nøyaktighet
• kjenne til programmeringsspråket MATLAB
• ha kjennskap til konstruksjon av løkker og betingelser
• beherske enkel MATLAB-programmering for implementering av regnemodeller
• kjenne konserveringsligningene for strømning, varme- og massetransport
• kjenne prinsippene for å løse et varme- og strømningsteknisk problem numerisk
• kjenne til og forstå metoden, Finite Volume, som benyttes ved diskretisering av ligninger som beskriver diffusjon og adveksjon
• kjenne til bruk av forskjøvet (staggered) og ikke-forskjøvet (non-staggered) nettverk (grid/mesh)
• kjenne til kobling av kontinuitets- og hastighetsligninger for å oppnå en trykkligning (SIMPLE og SIMPLER algoritmene)
• kjenne til behandling av kildeledd for beregning av strømnings- og temperaturfelt
• kjenne til prinsippene for beregning av termisk stråling mellom faste flater
• kjenne ulike algoritmer for løsning av ligningssystemer, samt tilhørende stabilitets- og konvergenskrav
• bli kjent med og kunne bruke det kommersielle simuleringsprogrammet STAR CCM+

Ferdigheter:

• kan utføre nødvendige numeriske beregninger for ingeniørmessig analyse av problemer knyttet til strømningsteknikk og varmetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i naturen for øvrig
• kan definere et tilstrekkelig beregningsområde og sette opp nødvendige grensebetingelser og initialbetingelse for varme- og strømningstekniske problemer
• kan benytte CFD-verktøyet (Computational Fluid Dynamics) STAR-CCM+
• kan utvikle egne, enkle regnemodeller for implementering i MATLAB
• kan benytte Numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt, transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden. Eksplisitt og implisitt formulering av transient problem skal beherskes
• kan gjøre beregninger av ekstern og intern tvungen og naturlig konveksjon, behandle grensesjikt og tegne hastighets- og temperaturprofil.
• kan analysere Varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm, ved å benytte logaritmisk midlere temperaturdifferanse
• gi en effektiv og lett forståelig presentasjon av beregningene
• kan vurdere kvaliteten ved resultatene, dvs. vurdere rimeligheten av dataresultater og program

Generell kompetanse:

• kan bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer
• kan løse koblede problemer knyttet til både varmetransport, termodynamikk og fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for eksempel et byggs effekt- og energibehov
• kan vurdere om beregningsresultater er rimelige
• sikre ferdigheter i en for fremtidens ingeniører aktuell arbeidsmåte

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• 6 dataøvinger
• 2 simuleringsprosjekt

Formålet med arbeidskravene er å stimulere til jevn innsats underveis i semesteret og hjelpe studentene til å nå kravene til ferdighet og kompetanse

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om

• journalistikk innan rett og krim, politikk, økonomi og arbeidsliv
• offentleglova og innsyn i offentlege journalar
• ulike nyheitssjangrar og krav til journalistspråket
• retorikk og argumentasjon
• digital research
• krisejournalistikk
• særtrekk ved dei ulike medieplattformane (tv, radio, nett og trykte medium)

Ferdigheiter

Studenten

• meistrar nyheitsreportasjen som sjanger
• kan dekkje saker innanfor rett og krim, politikk, økonomi og arbeidsliv
• har vidareutvikla dei journalistspråklege ferdigheitene sine
• kan lage nyheiter for ulike medieplattformer (nett, radio, tv og trykte medium)
• kan gjere journalistisk research på nett og i sosiale medium

Generell kompetanse

Studenten kan

• jobbe individuelt og i team med utvikling av journalistiske produkt
• vurdere sitt eige og andres journalistiske arbeid ut fra kjeldekritiske, retoriske og presseetiske prinsipp
• reflektere kritisk over journalistikk på viktige nasjonale samfunnsområde

Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Studentane skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgåver, som til saman utgjer arbeidskrava i emnet. Formålet med arbeidskrava er å gi praktiske og teoretiske øvingar knytte til pensum og undervising for å styrke forståinga av journalistikken som profesjon.

Oppgåvene skal bli produsert for alle dei fire medieplattformane. Somme av oppgåvene løser studentane i grupper, andre løser dei individuelt. Innhald og tidsfrister for oppgåvene blir kunngjort gjennom Canvas.

Oppgåvene blir godkjende av faglærarar undervegs i semesteret, og minst fire av dei fem arbeidskrava må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentar som ikkje får oppgåva godkjend på første forsøk, kan levere omarbeidd versjon ein gong.

Oppmøte på gjennomgangar av oppgåvene er obligatorisk. Ved sjukdom eller annan dokumentert tvingande grunn kan studenten avtale ein eigen frist med faglæraren. Viss studenten ikkje overheld fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglæraren, får studenten ikkje levere oppgåva og mistar dermed retten til å gå opp til eksamen.

Eksamen er ein tre dagars heimeeksamen som har to delar: ein teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgåve og eit av arbeidskrava studenten har gjennomført i løpet av semesteret. Eksamenssvaret skal leverast på norsk, då emnet tek for seg norskspråkleg nyheitsjournalistikk. Andre skandinaviske språk kan bli akseptert etter søknad, men berre for den teoretisk/analytiske oppgåva. Svaret får ei samla vurdering. Kandidatar som ikkje består eller har gyldig fråvær ved ordinær eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Eksamenen får ein bokstavkarakter frå A til E får bestått og F for ikkje bestått.

Alle eksamenssvara blir vurderte av minst ein sensor. Eit uttrekk på minst 25 % av svara blir sensurerte av ekstern sensor.

Yngve Benestad Hågvar