EPN

Bachelor Programme in Journalism Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i journalistikk
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet har imidlertid oppmøtekrav.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i produksjon for ulike medieplattformer.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

Enten:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts.

Target group

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Admission requirements

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Learning outcomes

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

  • kildearbeid, kildekritikk og kildevern
  • presseetikk
  • presse- og ytringsfrihet
  • lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
  • journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
  • praktisk redaksjonelt arbeid
  • journalistiske sjangre og fortelleteknikker
  • analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
  • journalistrollen
  • innsynsrett og offentlighet
  • idéutvikling
  • mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
  • teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • forholde seg kritisk overfor kilder og maktstrukturer
  • ta gode presseetiske avgjørelser
  • fungere i en redaksjon og som frilanser i en bransje i endring
  • arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
  • hente inn, analysere, bearbeide og presentere informasjon journalistisk
  • formidle informasjon som er tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper
  • formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk
  • benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
  • involvere og gå i dialog med publikum
  • bruke digitale journalistiske verktøy
  • utvikle egne journalistiske ideer
  • formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
  • ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere over maktstrukturer
  • reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
  • reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet
  • orientere seg i en flerkulturell og internasjonal samtid

Content and structure

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. 

 6. semester er det mulighet for utveksling hvis utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

  • Bildeteori for fotojournalister
  • Climate Change Journalism
  • Journalism in a Changing Europe
  • Sports Journalism
  • Produksjon for streaming og nett-tv
  • Datavisualisering
  • Selvvalgt praksis

Bildeteori for fotojournalister går hver høst. Hvilke av de andre emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av emnene Europa i endring eller Sportsjournalistikk gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

2nd year of study

3. semester

4. semester

3rd year of study

6. semester

Teaching and learning methods

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen Journalen  er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn.

Practical training

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)

Internationalisation

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i «Medier og samfunn». Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

I sjette semester har emnet Journalist i en globalisert verden fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det globale, med vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet diskuterer globale utviklingstrekk og maktrelasjoner som påvirker menneskers levekår i Norge og på hele kloden.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Work requirements

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform (trykte medier, nett, radio eller tv). Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Alle produksjonsoppgaver leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Dersom det organiseres kriseøvelse, vil denne være obligatorisk.

Assessment

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

  • ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
  • ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde.
  • universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.