JBV3010 Facts and Fiction Course description

"Fake news", propaganda, media manipulation and other forms of disinformation have dominated the media and political landscapes over the past few years. A major question is how journalists should respond to an increasingly complex media and information landscape, which questions factuality and traditional authorities of knowledge, such as journalism and academic research. In this course, students will learn how disinformation diffuses in society, how to detect it, and which methods of fact checking and source criticism can help journalists to counter disinformation.

None

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has knowledge of

• the role of fake news and other forms of disinformation in society
• different methods of fact checking and source criticism
• visual literacy
• the role of legacy, social and alternative media in diffusions of disinformation

Skills

The student

• can perform fact checking 
• can critically reflect on concepts like disinformation and journalistic authority
• has advanced skills in the critical assessment of sources 

General competence

The student

• is competent in media and visual literacy
• can critically reflect on the possibilities and limitations of journalism¿s role as a conveyer of facts and truths

The course is organized in gatherings of intensive tuition, with lectures, workshops, group presentations and discussions.

Participation during class sessions is mandatory. Students who have more than 20 percent absence from class sessions will have to hand in an additional assignment.  Students who have more than 25 percent absence from class sessions will  not be qualified to take the exam.

The coursework requirements consist of three obligatory assignments. Two of the assignments will be practical and one theoretical. The theoretical assignment will be an individual 3-4 pages discussion based on the course literature. The practical assignments will be conducted in groups. One will be an analytical study of disinformation with a group presentation of around 15 minutes, and the other a fact-checking exercise resulting in a group report of around 2-3 pages. The purpose of the assignments is to prepare the student for the exam. All three assignments must be handed in within the deadline and approved before the student can take the exam.

If the assignment is not approved, the student may hand in a new, improved version within a set deadline. In the event of illness or other documented absence for compelling reasons, special deadlines can be agreed with the lecturer. If a student fails to submit work within the deadline stipulated in the course plan or agreed with the lecturer, the assignment cannot be submitted, and the student will lose the right to take the exam.

Sosialt helsearbeid må ses i lys av de sammensatte kunnskapsgrunnlagene for sosialt arbeid og helsearbeid. Emnet gir fordypning i kunnskapsperspektiver i sosialt arbeid i helsetjenestene, og inngående kunnskap om sammenhenger mellom helse, sosiale forhold og livskvalitet. Kunnskapsperspektiver har betydning for hvordan ulike forhold i brukerens hverdagsliv forstås og vektlegges. Kunnskapsperspektiver former både praksisutøvelsen og hjelpetilbudet for brukere i helsetjenester. Emnet gir inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver i sosialt helsearbeid, herunder det biopsykososiale perspektivet, livskvalitet, levekår og helse, livsmestring, mangfoldskompetanse, brukermedvirkning og helsekompetanse, samt språkets betydning. Emnet gir også inngående systemkunnskap, samt kunnskap om juridiske og faglige rammebetingelser, sentrale etiske problemstillinger og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid.

Sentrale temaområder:

• Sosialfaglige perspektiver på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• Etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• Formidling og profesjonsutvikling i sosialt arbeid i helse

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelor i sosialt arbeid.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet
• har inngående kunnskap om samspillet mellom helse, sosiale forhold og den psykososiale situasjonen, herunder kulturelle, emosjonelle og eksistensielle forhold
• har inngående kunnskap om tilnærminger som fremmer mestring, livskvalitet og tilfriskning
• har kunnskap om helsekompetanse, herunder samspillet mellom biopsykososiale forhold, og forhold som hemmer og fremmer den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse
• har kunnskap om tjenesteorganisering og aktuelle lover og retningslinjer innen helsetjenester
• har kjennskap til vitenskapelige metoder
• har kunnskap om etikk og etiske refleksjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale teoretiske perspektiver som analyseredskap på praktiske eller teoretiske problemstillinger
• kan identifisere faktorer som spiller inn på den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse, og anvende disse for å imøtekomme brukerens individuelle behov
• kan anvende relevante lovverk og retningslinjer i konkrete problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan identifisere etiske problemstillinger i klinisk praksis og anvende sentrale etiske prinsipper til tverrfaglig refleksjon og samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av teoretiske perspektiver for tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer
• kan vurdere etiske problemstillinger og arbeide etter gjeldende lovverk og retningslinjer for sosialt arbeid i helsetjenester
• kan stille kritiske spørsmål og argumentere faglig, etisk og teoretisk for anvendte tilnærminger på en nyansert måte

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave hvor studenten formulerer en problemstilling med relevans for sosialt arbeid i helse
• Arbeidskrav 2: En skriftlig individuell oppgave hvor studenten søker etter og beskriver forskning med relevans for egen problemstillingen i arbeidskrav 1, for semesteroppgaven. Omfang: 800- 1000- ord

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig semesteroppgave basert på arbeidskravene. Studentene arbeider med semesteroppgaven gjennom hele emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges.

En student kan ved ikke bestått, levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.