JB2000 Feature Journalism Course description

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i reportasjejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett, innenfor plattformen de velger (tv, nett, trykte medier eller radio).

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at studiet har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• fortellerteknikk og ulike fortellermodeller
• featurespråkets kjennetegn og andre virkemidler i featurejournalistikken
• metoder i featurejournalistikken
• featurejournalistikk i ulike medieplattformer

Ferdigheter

Studenten

• behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i featuresjangrene reportasje og portrett.
• kan fortelle med bilder
• kan observere og skildre
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken.
• behersker digitale verktøy og fortellerteknikker, som er sentrale innenfor valgt plattform
• kan distribuere saker i sosiale medier på en engasjerende måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
• reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
• reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for trykte medier, nett, radio eller TV.
• Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Det er tre obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Den første oppgaven er en liten produksjonsoppgave (reportasje). De to siste er store produksjonsoppgaver (reportasje og portrett), begge med et refleksjonsnotat på mellom fem og åtte sider.

Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse de fleste produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Alle tre oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanens generelle del.

Eksamen er en tre-dagers hjemmeeksamen. Den består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av emnet og en refleksjon rundt dette arbeidet. Del 2 vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave.

Kandidaten velger fritt hvilken av de to store produksjonsoppgavene som skal leveres inn som eksamensarbeid.

Eksamensbesvarelsen vurderes samlet. Hvis enten del 1 eller 2 vurderes til karakteren F, vil den samlede vurderingen være stryk.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering.

Anders Gjesvik