JB2000 Feature Journalism Course description

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i reportasjejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett, innenfor plattformen de velger (tv, nett, trykte medier eller radio).

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at studiet har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• fortellerteknikk og ulike fortellermodeller
• featurespråkets kjennetegn og andre virkemidler i featurejournalistikken
• metoder i featurejournalistikken
• featurejournalistikk i ulike medieplattformer

Ferdigheter

Studenten

• behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i featuresjangrene reportasje og portrett.
• kan fortelle med bilder
• kan observere og skildre
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken.
• behersker digitale verktøy og fortellerteknikker, som er sentrale innenfor valgt plattform
• kan distribuere saker i sosiale medier på en engasjerende måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
• reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
• reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for trykte medier, nett, radio eller TV.
• Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Det er tre obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Den første oppgaven er en liten produksjonsoppgave (reportasje). De to siste er store produksjonsoppgaver (reportasje og portrett), begge med et refleksjonsnotat på mellom fem og åtte sider.

Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse de fleste produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Alle tre oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanens generelle del.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005. Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantifiseringskrav) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

Jordmorfag

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992. Ytterligere endring av definisjonen ble gjort av ICM i 2005, 2011 og senest i 2017.

Jordmorfaglig kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig, kultursensitiv og kvalitetsmessig god jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral, kommunikasjonsferdigheter og personlige egenskaper. Kompetanse om brukermedvirkning, redusering av sosiale ulikhet, mangfold samt bærekraft vektlegges. Samlet skal dette utfordre og utvikle kunnskap og forståelse om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv.

Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse (det vil si svangerskap, fødsel, barsel- og nyfødtperiode). Gjennom mastergradsstudiet vil livsløpsperspektivet studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien.

Graviditet og fødsel er tradisjonelt beskrevet utelukkende som noe som kvinner opplever og gjennomfører. I realiteten kan mennesker av alle kjønn bli gravide og føde. Denne programplanen benytter i hovedsak ordet kvinner om gravide og fødende. Programplanen er imidlertid skrevet i anerkjennelse av at graviditet og fødsel kan gjennomføres av mennesker med uterus, uavhengig av kjønnsidentitet.;[1];

Kunnskapsbasert jordmorpraksis

Mastergradsstudiet i jordmorfag gir kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. En kunnskapsbasert jordmorpraksis er viktig for å fremme refleksjon om bruk av kunnskapskilder, pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring i jordmorfaget.

I mastergradsstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på denne måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon samt evne til kontinuerlig å evaluere praksis.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og globalt.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive;prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

[1] Transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens, er mennesker som ikke opplever samsvar mellom det kjønnet de er, og det de ble registrert som ved fødselen. Personer som er født med uterus kan ha et mangfold av kjønnsidentiteter. Blant transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens er det per i dag kun de som har uterus som har gjennomført graviditet og fødsel.;

Ciskvinner er kvinner som opplever samsvar mellom det kjønnet de er og det de ble registrert som ved fødselen. Det finnes eksempler på at ciskvinner kan føde etter å ha fått transplantert uterus, det kan dermed tenkes at det i fremtiden også blir mulig for transkjønnede, ikke-binære, og/eller personer med kjønnsinkongruens å få transplantert uterus.;

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever en bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.;

Dersom det er flere kvalifiserte søkere;enn antall studieplasser, vil de;kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det gis 1 tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis maksimalt 1 tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kvoter

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer som;gjelder ved det enkelte praksissted.;Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning

Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere jordmorfaglige problemstillinger basert på de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for profesjonens kunnskapsområde og virksomhet
• har avansert kunnskap om reproduksjon, svangerskap, fødsel, barseltid, og hvordan familiedannelse kan forstås og bevares som en normal fysiologisk, sosial og kulturell prosess
• kan analysere faglige og vitenskapelige problemstillinger i et flerkulturelt, nasjonalt og globalt perspektiv
• Kan anvende kunnskap på nye områder innenfor jordmors fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer tilpasset samfunnets endring/dynamikk
• initiere, planlegge og gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
• arbeide metodisk for pasientsikkerhet, brukermedvirkning og kritisk vurdere kvalitet i yrkesutøvelsen i henhold til evidens

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan initiere og gjennomføre avanserte/komplekse arbeidsoppgaver og prosjekter for å videreutvikle en kunnskapsbasert, nytenkende, innovativ og bærekraftig jordmorvirksomhet
• kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i samarbeid med aktuelle aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• kan kommunisere og formidle faglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten
• lede fagutøvelsen på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot ungdomshelse,;kvinnehelse og familiers helse

Studiets fagområder

I henhold til rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være:

• Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (stp.)).
• Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).
• Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert masteroppgave (30 stp.).

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og praksisstudier. Direkte brukerrettede praksisstudier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 9 emner fra de ulike hovedemnene fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig innhold er derfor justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med mastergradsoppgave og er beregnet til 30 stp. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige emnene vist under.

Organisering av studiet

Studieprogrammets oppbygning med fordeling av teoretiske og praktiske studier er vist under. Emnene MAJO4200, MAJOPRA1 og MAJOPRA2 starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 må emnet;MAJO4000 Jordmorfag – fødsel og familiedannelse 1 og;arbeidskrav i;MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være godkjent.;
• For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse må eksamen i MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.
• For opptak til;MAJO4300 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For opptak til;MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid må;MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 og MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i;jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantifiseringskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantifiseringskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk og akademisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Det totale læringsutbytte for det enkelte emne oppnås gjennom en kombinasjon av selvstudier/gruppearbeid og timeplanlagte aktiviteter.

Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og i praksisstudier.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon og oppgaveskriving skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Omvendt undervisning («Flipped;classroom»);;

Deler av undervisningen organiseres som «omvendt undervisning». Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.;

Seminar

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.;

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.