JB3100 Freelance Journalism Course description

Emnet tilbyr en innføring i de viktigste sidene ved det å jobbe som frilansjournalist i dagens mediemarked. Emnet behandler særlig organisering, økonomi og etikk, samt praktiske råd og tips som skal sette studentene bedre i stand til å lykkes som frilanser.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i journalistikk har progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• hvordan man etablerer seg som frilanser
• frilansøkonomi
• idéutvikling, pitching og salg
• mediebransjenes krav og forventinger
• ulike profesjonsroller knyttet til medieproduksjon
• hvordan opptre profesjonelt i sosiale medier

Ferdigheter

Studenten kan

• etablere et enkeltpersonsforetak
• utvikle en sak fra idé til ferdig produkt
• pitche en sak til en redaksjon
• markedsføre seg selv
• skille mellom journalistikk og annen medieproduksjon

Generell kompetanse

Studenten har

• styrket sin evne til å fungere som frilanser i dagens mediesituasjon
• økt innsikt i de etiske gråsonene mellom innholdsproduksjon og redaksjonelt stoff
• økt innsikt i rammevilkårene for frilansjournalister i dagens mediemarked

Målgruppen for ph.d.-programmet er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen feltet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, undervisningsstillinger ved universiteter og høgskoler og andre typer stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

Kandidaten skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• behersker kunnskapsfronten innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende og dype kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• kan bidra med utvikling av ny kunnskap og teori- og metodeutvikling innen faget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt
• kan drive forskning på høyt internasjonalt nivå
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere viktige forskningsetiske problemstillinger
• kan delta i og kan styre tverrfaglige prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Kildehenvisninger

Korrekt bruk av kildehenvisninger og etterprøvbarhet er krav i alle faglige arbeider og et viktig prinsipp i all forskning og utredning. Kandidater skal i opplæringsdel og forskningsdel følge retningslinjer for riktig henvisning og sitatbruk. Mangelfulle henvisninger kan bli vurdert som plagiering og fusk, og være brudd på forskningsetiske retningslinjer, jf. Universitet- og høgskoleloven § 4-7.

Opplæringsdelen

I opplæringsdelen foregår undervisningen i de ulike emnene i samlinger over flere dager.  Arbeidsformer veksler mellom forelesninger av lærer og presentasjoner forberedt av kandidatene.

Avhandlingsdelen

Under arbeidet med avhandlingen har doktorgradskandidatene rett til veiledning, og de forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Dersom hovedveileder ikke er knyttet til programmet, skal det normalt oppnevnes en biveileder som er knyttet til dette. 

Doktorgradskandidaten har krav på i alt 210 timer veiledning i løpet av studietiden. Dersom man har biveileder kan inntil 70 av 210 timer brukes av biveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med doktorgradskandidaten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres i forskriftens § 11. Det er utarbeidet retningslinjer for tid på et ph.d.-program ved OsloMet - storbyuniversitetet etter at stipendiet er utgått.

Deltakelse i forskningsseminar og midtveisevaluering

Det vil hvert semester bli arrangert et forskningsseminar hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Hver doktorgradsstudent skal legge fram utkast til avhandlingsarbeid på tre seminarer i løpet av avhandlingsperioden: Et førstegangsseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar.

Det skal oppnevnes opponenter blant både doktorgradsstudenter samt interne og eksterne forskere i forbindelse med seminarer for framlegg av avhandlingsarbeidet. Midtveisevalueringen innebærer en faglig vurdering, der hensikten er at doktorgradskandidatene skal presentere eget og evaluere medstudenters doktorgradsprosjekter. Dette skal danne grunnlag for den endelige avhandling og disputas. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av doktorgradsprosjektet, skal gjennomføres innen doktorgradskandidatene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. På sluttseminaret skal opponenten være en ekstern forsker innen det aktuelle fagområdet. Doktorgradskandidatene skal være opponent på minst ett seminar hver i løpet av studieperioden.

Graden ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse,
• godkjent prøveforelesning over oppgitt tema, og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas.

Bedømmelse reguleres av forskriften § 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Inntil 5 studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges som undervisnings- eller forskningsaktivitet etter gjeldende regler:

• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil 3 stp. Inntil 2 studiepoeng gis for et framlegg.
• Formidling med egen original forelesning, f.eks. til BA- eller MA- studentene: 1 stp. for fire undervisningstimer (eksklusiv faktor), inntil 2 stp. totalt. Dette gjelder for kandidater som ikke har undervisning som del av sitt pliktarbeid.
• Studie- eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: 1 stp. for de to første ukene, deretter 1 stp. per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS-givende kurspoeng under samme opphold.  
• Andre aktiviteter etter søknad

Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelsene vurderes av minst én sensor. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern og intern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Anne Hege Simonsen