FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere mediebilder med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Kunnskaper

Studenten har grunnleggende kunnskaper om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst
• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og for konsekvenser dette har for bilders form
• etablert en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for journalistisk yrkesetikk
• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet om spørsmål knyttet til samtidsbilder og hvordan de kan tolkes

Emnet er inndelt i tre delemner:

1. Persepsjon og bildeform 2. Teoretiske modeller 3. Bilde, virkelighet og fotografisk journalistikk

Til hvert delemne leveres en skriftlig oppgave og evalueringer av to medstudenters oppgaver.

Kurset innledes med en introduksjonssamling over to dager. Til hvert delemne hører en samling på to dager. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. Det blir også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke alltid finnes i bokform.

Emnet er en teoretisk og praktisk innføring i grunnleggende nyhetsjournalistikk. Studentene trener på den journalistiske arbeidsprosessen, med særlig vekt på sjanger, etikk og kildekritikk. Emnet er ment å inspirere og motivere studentene til journalistyrket.

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studentene skal i løpet av emnet levere tre arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til praktiskjournalistiske produksjoner. I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Innhold og tidsfrister framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Alle de tre oppgavene må være innlevert innen fastlagt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for vurdering av risiko og sikkerhet i det prehospitale pasientforløpet
• kan gjøre rede for funksjonene til helseoperativ- og tverrfaglig ledelse og organisering på skadestedet
• kan gjøre rede for observasjon og tiltak i forbindelse med farlig gods og farlige stoffer (CBRNE)
• kan gjøre rede for og reflektere over begrensningene i bruken av medisinsk utstyr til bruk i undersøkelse, diagnostikk og behandling av akutt syke og skadde pasienter
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom legemidler og legemiddelhåndtering og paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• kan gjøre rede for organisatoriske og strukturelle forhold som virker inn på yrkesutøvelsen ved praksisstedet
• kan forklare betydningen av forsknings- og utviklingsarbeid innen prehospital akuttmedisin
• kan gjøre rede for sikkerhet i situasjoner der pasienten skal overleveres til andre behandlingsinstanser og omsorgsnivå

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, vurdere og gjennomføre en risikovurdering og iverksette tiltak for å ivareta egen, pasientens og andres helse og sikkerhet i det prehospitale forløpet
• kan beherske de grunnleggende prinsippene for ledelsesfunksjonen i forbindelse med pasienthåndtering og oppdrag med flere helseressurser og/eller andre beredskapsaktører
• kan benytte kliniske observasjoner i pasientundersøkelse og evaluering av pasientrettede medikamentelle- og ikke medikamentelle tiltak hos akutt syke og skadde pasienter
• kan beherske vurdering og iverksetting av tiltak etter funn i primær- og sekundærundersøkelsen av akutt syke og skadde pasienter på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte
• kan beherske istandgjøring og utdeling av legemidler til pasient, overvåkning av legemiddelinntak samt observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel
• kan gjennomføre pasientbehandling i prioritert rekkefølge i samsvar med gjeldende lovverk, rammebetingelser og yrkesetiske retningslinjer
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, retningslinjer og regelverk i sin tjenesteutøvelse
• kan planlegge valg av omsorgsnivå og sted for overlevering av pasient
• kan gjøre rede for sikker og forsvarlig forhåndsvarsling, samt muntlig og skriftlig rapportering til mottagende personell
• kan samarbeide og nyttiggjøre seg av veiledning og tilbakemeldinger
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis herunder avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter
• kan beherske utrykningskjøring i henhold til gjeldende lover og regler

Generell kompetanse

Studenten

• viser empati og respekt for pasient, pårørende og samarbeidspartnere
• kan forebygge konflikt og fremme sikker samhandling med pasienter/pårørende/kollegaer/samarbeidspartnere i stressende situasjoner ved bruk av relasjons- kommunikasjons- og veiledningskompetanse
• kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske og juridiske utfordringer i sin tjenesteutøvelse
• kan utveksle kompetanse, foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis
• kan reflektere over paramedisinerens kompetanse og faglige handlingsrom i relasjon til øvrige profesjoner
• kan gjøre rede for sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid og levekår i sin tjenesteutøvelse
• kan vurdere risiko og forebygge og rapportere eventuelle uønskede hendelser samt følge opp systematisk kvalitetsarbeid
• kan identifisere, vurdere og reflektere over behovet for videre læring etter endt utdanning

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene