Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av 2.7.1999.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjeneste
• utdanningsinstitusjoner

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.

Det kreves generell studiekompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6. Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. 

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har 

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan 

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten 

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet skal organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Praksisstudier og veiledning i ulike ferdigheter inngår derfor i alle studieår. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke.

Dette inkluderer både selvstudier, organisert undervisning og eksamen. Studieåret er på 40 uker og omfatter 60 studiepoeng.

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår

I første studieår er grunnleggende ferdigheter i undersøkelse og kartlegging av funksjon sentralt. Teoretisk kunnskap om muskelskjelettsystemet, kommunikasjon og etisk refleksjon belyses, og studentene får øvelse i anvendelse av kunnskapen gjennom ulike ferdigheter. Prinsipper i kunnskapsbasert praksis belyses i eget emne, og disse vil aktiveres i læringsaktivitetene gjennom studiet. Videre belyses ulike kroppssystemers anatomi og fysiologi, kroppens evne til adaptasjon, motorisk læring, samt teoretiske perspektiv på mestring og motivasjon. Gjennom ulike ferdigheter vil studentene anvende den teoretiske kunnskapen. Strategier innen folkehelsearbeid og sentrale helsepolitiske føringer belyses i eget emne.

Andre studieår

I andre studieår er undersøkelse av, og fysioterapitiltak tilpasset, pasienter med ulike helsetilstander sentralt. Studentene får erfaring i anvendelse av kunnskap om sykdom i undersøkelse og planlegging, men også samhandling og brukermedvirkning er sentral tematikk. Rehabilitering og habilitering introduseres som kunnskapsområder, og gjennom året tematiseres fysioterapi i tilknytning til ulike arenaer og faser gjennom livsløpet. Både ferdighetsundervisning og praksisstudier inngår i andre studieår.

Tredje studieår

I tredje studieår gjennomfører studentene et bachelorprosjekt som munner ut i en bacheloroppgave. Studentene tilbringer store deler av studieåret i praksis ved institusjoner i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innenfor det siste semesteret av studiet vil bruk av teknologi tematiseres. Det vil tilrettelegges for at studenter kan utveksle praksiserfaringer med hverandre. Studentene skal i arbeid med å finne løsninger på ulike fysioterapeutiske problemstillinger lære kritisk bruk av relevante kunnskapskilder (egne erfaringer, pasientens erfaring og forskning). Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Fellesemner og felles undervisningsopplegg

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg:

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp
• FYB1070 Technology and Society I, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

Fellesemnene FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning anses som introduksjonsemner som fortrinnsvis gjennomføres i første del av studiet, og som det enkelte studieprogram deretter kan bygge videre på etter behov. Ulike fagmiljøer ved fakultetet går her sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer. For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet FYB1070 Technology and Society I er et forberedende emne som inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. Dette emnet er heldigitalt og det tilbys seminarer i tilknytning til arbeidskravene. Emnet kan tas fra og med første semester. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper.  Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i fysioterapi inngår INTERACT i følgende emner: FYB1300 Kropp, bevegelse og aktivitet, FYB2300 Helse og deltakelse gjennom livsløpet II og FYB3000 Kompleksitet og mangfold i fysioterapi. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se de enkelte emneplanene.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det medfører at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. 

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. 

Forelesninger

Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. 

Ferdighetstrening 

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr.  

I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper.  

Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging.  

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet, både som en del av den organiserte undervisningen og som student-initiert samarbeid. Ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås. 

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Studentene deltar i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Disse består blant annet av felles seminardager, diskusjoner og oppgaver, både individuelt og i grupper. Samarbeidslæringen foregår både ved fysisk oppmøte og digital samhandling.

Selvstudier og studentsamarbeid

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske kliniske fysioterapifaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Praksisstudiene er lagt til institusjoner, kommuner og sykehus universitetet har samarbeidsavtaler med. Det legges til rette for at studenten gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Studenten skal gjennomføre en lengre praksisperiode i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten. Siden universitetet har avtale med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, vil praksisløpet for studentene variere. Institusjonene som utgjør utdanningens praksisarenaer ligger i Oslo og østlandsregionen. Studenten må påberegne reisevei til og fra praksis.

Det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudier. Studenter som overskrider fraværsgrensen, får «Ikke bestått» praksisperiode» og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.

Det skilles mellom to typer praksis: Veiledet praksis og erfaringspraksis.

Veiledet praksis

I veiledet praksis er studentens prestasjon gjenstand for faglig vurdering, og studenten har krav om veiledning og tilbakemelding. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer.

Ved veiledet praksis lagt til universitetets poliklinikk i andre studieår vil praksisveileder veilede studenten. Dersom studenten står i fare for ikke bestått praksis vil midt- og sluttvurdering foretas i samråd med en annen ansatt ved universitetet.

Erfaringspraksis

Erfaringspraksis organiseres normalt over et kort tidsrom eller som enkeltdager spredt over et lengre tidsrom. Hensikten med erfaringspraksis er å gi studenten innblikk i yrkesutøvelsen av fysioterapi, og erfaring med konkrete fysioterapeutiske arbeidsoppgaver. I erfaringspraksis er studentens prestasjon ikke gjenstand for faglig vurdering, men studenten kan gis veiledning.

Gjennom studiet vil praksisstudiene øke i varighet, og det er lagt opp til en progresjon i nivået på læringsutbyttene og krav til selvstendighet.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til kunnskap om og forståelse av mulighetene og utfordringene i mangfoldige samfunn nasjonalt og internasjonalt. Engelskspråklig pensum gir også studentene erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i fysioterapi.

Utdanningens ansatte har i dag forsknings-/utdanningssamarbeid med en rekke institusjoner i andre land. Det legges til rette for at studenter skal få mulighet til å tilegne seg internasjonal erfaring, og oppnå relaterte læringsutbytter, både gjennom læringsaktiviteter ved universitetet, lokalt i Oslo, gjennom møter med fysioterapeutstudenter på innvekslingsopphold i Norge, og gjennom bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studenter kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Internasjonalt semester (innveksling)

Utdanningen kan gjennom vårsemesteret ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å følge undervisning som tilbys på engelsk i samtlige vårsemestre (2. semester, 4. semester og 6. semester).

Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter.

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning (5 stp)
• FYB1060 Evidence-Based Practice in Health Care (5 stp)
• FYB1070 Technology and Society (5/10 stp)
• FYB2200 Fysioterapi ved ulike helsetilstander II (20 stp)

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet. Det tilrettelegges primært for utveksling i 4. semester, 5. semester og 6. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier, både i erfaringspraksis og i veiledet praksis. I ferdighetstrening, gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer kan det være krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det skal være tydelig merket i timeplansystemet (TP) hvilke undervisningstimer hvor det stilles krav til obligatorisk tilstedeværelse.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav. Skriftlige- og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet.   

Eksamen

De fleste emner har krav eller praksisperioder som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emneplanene.  Alle emner avsluttes med eksamen. Ny eksamen har samme eksamensform som den ordinære dersom ikke annet er oppgitt i emneplanen.

Sensorordning

Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. 

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06. 

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 24.02.2020

Gjelder for studentkull 2020 Høst.