FYB2000 Fysioterapi ved ulike helsetilstander - I Emneplan

Fysioterapeuter møter mennesker med unike livshistorier og ulike helsetilstander. For å utøve faglig forsvarlig fysioterapi kreves kunnskap om sykdomsforløp, og hvordan sykdom påvirker celler, vev og organer, samt hvordan leve med skader, sykdommer og/eller funksjonssvikt. Dette emnet tematiserer medfødte og ervervede skader og sykdommer med ulike prognoser i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet. Kompetanse til å beslutte hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke pasientens helsetilstand og gjenopprette funksjon og deltakelse forutsetter også at fysioterapeuter kan integrere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder. Personsentrert fysioterapi forutsetter også forståelse av pasientens livshistorie, perspektiv, erfaringer og ressurser, og tilrettelegging for brukermedvirkning og samvalg.;I praksisstudier får studentene klinisk erfaring i samhandling med pasienter.

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 30 studiepoeng, med relevans for studiets fagfelt. Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter. Masteroppgaven kan leveres som monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).

Undervisningsspråket er norsk.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive patologiske prosesser ved metabolske tilstander, og ved skader og sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet, og beskrive årsaksmekanismer og gjenkjenne risikofaktorer
• redegjøre for ulike kliniske tilstander og relatere disse til skade og sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet
• redegjøre for sammenhengen mellom funksjonsforstyrrelser i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte- og karsystemet og utførelse av dagliglivets aktiviteter

Ferdigheter

Studenten kan​

• etablere allianse med pasienten gjennom samhandling og kommunikasjon***
• innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer og erfaringer gjennom samtale/anamnese og klinisk undersøkelse***
• begrunne valg av undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer i ulike livsfaser med skade eller sykdom i nervesystemet, respirasjonssystemet og/eller hjerte- og karsystemet, samt anvende disse
• drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
• foreslå og begrunne behandlings- og rehabiliteringstiltak for personer med sykdommer/skader i nervesystemet, respirasjonssystemet og hjerte-karsystemet, i ulike livsfaser og i samarbeid med relevante faggrupper
• gjennomføre og evaluere planlagte fysioterapitiltak i samråd med praksisveileder, samt redegjøre for sitt kliniske resonnement***
• anvende kunnskap om mestring og utnytte pasientens ressurser i veiledning og tiltak***
• dokumentere informasjon i pasientjournal i tråd med pasientjournalforskriften, og kan justere journal på bakgrunn medstudenters og faglærers tilbakemeldinger
• innhente informasjon om tekniske og ortopediske hjelpemidler, og;med utgangspunkt i kasuistikker, begrunne hjelpemidler og miljøtilpasning som fremmer bevegelse, aktivitet og deltakelse

Generell kompetanse

Studenten kan

• innhente forskningsbasert kunnskap relatert til en klinisk problemstilling
• utføre arbeidsoppgaver i tråd med krav til faglig forsvarlighet,;praksisstedets reglement (inkl. påkledning, hygiene og smittevern) og Norsk Fysioterapeutforbunds yrkesetiske retningslinjer***
• identifisere og reflektere over faglige og etiske dilemma med bakgrunn i praksiserfaringer og drøfte ivaretakelse av pasientrettigheter

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, muntlige studentpresentasjoner/-formidlingsoppgaver, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.

Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.

For å fremstille seg til avsluttende vurdering;del 3 må følgende være godkjent:

• minimum 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i timeplanen
• en anonymisert pasientjournal med utgangspunkt i praksiserfaring, utarbeidet etter gjeldende kriterier

I andre semester på heltid og i fjerde semester på deltid skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av et obligatorisk avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester/ fjerde semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. I emnet arrangeres det også mastertorg og obligatorisk midtveisseminar.

Antall timer veiledning: Ved individuell masteroppgave: totalt 10 timer (45 min) veiledning, individuelt eller i gruppe. Når to studenter skriver masteroppgave sammen: totalt 15 timer (45 min) veiledning.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester for heltidsstudenter og i fjerde semester for deltidsstudenter, fordelt på to samlinger. Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektskisse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester for heltidsstudenter og i begynnelsen av fjerde semester for deltidsstudenter. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

For å kunne levere masteroppgaven må studenten ha følgende godkjente obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav:

• Obligatorisk deltakelse: Avsparkseminar, 2 dager. Ved fravær på en eller begge dagene gis et kompenserende arbeidskrav. Kompenserende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen angitt frist.
• Arbeidskrav: 2-sider prosjektskisse om eget masterprosjekt leveres til oppnevnt veileder innen angitt frist. Egen mal skal følges. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent av veileder, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
• Obligatorisk deltakelse: Midtveisseminar, 1 dag. Ved fravær vil det bli et kompenserende seminar.

Eksamen består av to deler: masteroppgaven og muntlig høring. Masteroppgaven kan leveres som monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).

Monografi

Individuelle oppgaver i monografiform skal ha et omfang på 52 sider (+/- 10 prosent), eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg, definert ved 12 punkts Calibri og 1,5 i linjeavstand. Studenten skal bruke APA-stil ved kildehenvisninger i masteroppgaven.

To studenter kan skrive felles monografi. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til. Ved innlevering av masteroppgaven skal det vedlegges et skriv der studentene redegjør for hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hatt hovedansvar for. Monografi skrevet av to studenter skal ha et omfang på 77 sider (+/- 10 prosent).

Artikkelmanus

Individuell artikkelbasert masteroppgave skal bestå av ett leveringsklart artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe.

To studenter kan skrive felles artikkelbasert masteroppgave. Da skal oppgaven bestå av to leveringsklare artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe. Når to artikkelmanus innleveres som masteroppgave, må de tematisk høre sammen. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til.

Artikkelmanus: Dette skal følge tidsskriftets retningslinjer for publisering når det gjelder lengde (antall ord) og referansestil.

Kappe: Sammen med artikkelmanus skal det leveres en kappe på 15 sider (+/- 10 prosent), skrifttype Calibri 12 pkt., 1.5 linjeavstand, eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg. Her utdypes blant annet metode og teoretiske perspektiver, samt temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Der oppgaven består av flere artikkelmanus, trekkes linjene mellom artiklene i kappen. Kappen skal det brukes APA-stil ved kildehenvisninger. Det foreligger en skriftlig veiledning for utarbeiding av kappe.

Innlevering av artikkelbasert masteroppgave har ikke som forutsetning at manus er akseptert for publisering i det aktuelle tidsskrift.

Muntlig høring

Masteroppgaven må være bestått før studenten(e) kan fremstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (circa 45 minutter).

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter. Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F